trenger støtte fra dere der ute!!!!

[73mod]

jeg er mamma til 5barn.2store og 3små. jeg er igjen blitt gravid av minipillen. dette er 4gang det skjer og ja jeg var klar over risikoen,selv om jeg har vært kjempenøye på tidspunkt osv. men nå har det skjedd igjen og jeg er utrollig i tvil om hva gjør jeg?kan jeg leve med en abort når jeg ser hvor skjønne de er ,er jeg snart for gammel?? spinner rundt og rundt.har hus,mann,jobb og alt er fint i livet,men jeg sliter virkelig denne gang og trenger litt moralsk støtte fra andre.mannen min skulle egentlig kutte strengen for noen år siden,men det ble utsatt for han grua seg slik og jeg tåler ikke valige p-piller.

[Gutt, jente og ?]

Hei!

 

Da er du tydeligvis veldig fruktbar, noe som gjør deg til en svært heldig kvinne. Du er IKKE for gammel, IKKE TA ABORT pga en "sånn" grunn. Se på de vakre barna du har, kunne du vært foruten noen av dem? Nei, de er mikrakler alle sammen. Jeg har et og jeg synes det er slitsomt til tider, skjønner at så mange barn kanskje blir VELDIG slitsomt til tider. Men se på det positive, hva du får igjen for strevet.

 

Hva sier barnefar til dette? Han vil vel ha barnet? Hvor gammel er de to yngste?

 

Jeg håper du tenker deg godt om, vanskelig å sette seg i din situasjon. Uansett så ønsker jeg deg masse lykke til!

[73mod]

alder på ungene er 14mnd.4.5.14.16.

barnefaren er ikke negativ.han tenker på helsa mi og er bekrymret for meg. han tar gjerne iomt ett barn til hvis jeg ønsker det.men vi må og tenke på de store.takler de dette og det gjør de nok når vi bare har bestemt oss.

[Lilly-juli]

Hei

Jeg kan jo fortelle deg om min mamma...

Hun ble gravid som 44 åring jeg er det eldste barnet hennes. Jeg hadde alt en datter.

 

Min mamma er veldig kristen og i mot abort. Hun fortalte meg at hun aldri har vært så usikker noen gang og vurderte sterkt abort.

 

Hun bestemte seg for å beholde barnet. Noe jeg ikke tror hun angrer på i dag. Hun fikk en sunn sterk gutt. Han ble født med leppespalte men i dag er jo ikke det noe problem. Hun hadde det slitsomt det første halvannet året men etter det har det gått veldig bra.

 

Han er en rolig og snill gutt. Han er i dag 6 år.

 

Så du er ikke for gammel. Alt går hvis man er innstilt ¨på det ))

 

Lykke til med avgjørelsen:)

[maria isabell]

for gammel??? du er jo bare 35 år jo:) viss legen sier at det er ok med nr 6 så hvorfor ikke? når en har 5 barn, ka gjør en fra eller til da? syntes du er veldig heldig som har 5 barn:) blr artig med nr 6 viss du bestemmer deg for det:) lykke til:) men du er absolutt ikke for gammel!!!

[Lissi♥♥♥♥]

til 73 mod:

 

Min mormor fikk barn nr 12 som 44 åring, og barn nr 13 som 47 åring. da var morfar nærmere 68 år gammel (ca 20 år eldre enn kona).

 

Mormor var så svak at hun var sengeliggende i måneder etter barnefødslen, og de var vel resten av familien som måtte ta seg av den lille. De store barna passet stort sett de små. Dette var på en tid uten vår levestandard og våre tekniske hjelpemidler, og i et hus som var bittelite.

 

Klarte de 13 unger den gangen, så klarer du nok helt fint 6 barn nå, særlig med en mann som er positiv, ung og sterk.

 

Lykke til;)

 

mvh

[73mod]

takker for positiv støtte. jeg har levert inn begjæring om abort,men er faktisk ikke sikker på om jeg klarer og fullføre det. skal til samtale med Amathea og prøve og sortere tanker og følelser. jeg føler meg skyldig og føler at jeg ikke har gyldig grunn til abort. håper jeg klarer og velge det rette.igjen takk for god støtte. dere er fantastiske.

[Anonym bruker]

Kjære deg !

Jeg var i samme situasjon som deg for akkurat 9 mnd. siden. Vi har kun to barn, 6 og 2.5 år. Da jeg gikk gravid med minste mann så hadde jeg store problemer, jeg var ufattelig kvalm i 8 mnd, slet på jobben pga av en ukompetent sjef...og endel tanker om barnet i magen var friskt. De oppdaget fortykket nakkefold ved ul i uke 11 og vi valgte å ta morkakeprøve. Alt dette samt mye mer gjorde at jeg ikke hadde noe godt svangerskap og når jeg hadde født den nydelige lille jenta mi så tenkte jeg aldri mer...hun fikk komplikasjoner rett etter fødsel og vi mått vær 3 uker på nyfødt intensiv. Heldigvis gikk dette bra, men har vært mye inn og ut for utredninger for ulike syndromer. Har en liten hjertefeil som følges opp og har vært mye syk. Da vi oppdaget at jeg var gravid igjen (ikke planlagt, trodde ikke vi klarte det uten hjelp....har slitt for å bli gravide og fått hormon hjelp tidligere) så var dette et stort sjokk. Jeg husker jeg sa f....ordet om og om igjen....gråt og var skikkelig lei meg. Var jo veldig sliten og hadde null overskudd av alt vi hadde vært igjennom. (Har nok hatt en liten svangerskap/fødselsdepresjon oppi allt dette). Vel tiden etterpå var svært vanskelig, fordi jeg ville ikke ha dette barnet. Hadde nok ikke kommet meg ordentlig etter alt som hadde vært. Orket ikke gå gjennom et så vanskelig svangerskap igjen (alle er ikke like,,vet det) og var totalt utslitt og ufattelig trist. Fikk sykemelding og krøp rundt her hjemme fordi jeg var så kvalm. Klarte ikke å spise..drikke eller ta meg av mine to barn. Etter mange søvnløse netter og dager så tok jeg kontakt med Amathea som ga meg en utrolig hjelp. Jeg fikk luftet tanker og meninger, mens de satt der helt nøytrale. Da jeg va omtrent 8 uker så hadde jeg etter nok en søvnløs natt tatt avgjørelsen. Min mann hadde på forhånd sagt at han støttet meg samme hvilken avgjørelse jeg tok. Den natten skrev jeg et langt brev til min kjære om hva jeg følte og hvorfor jeg ikke ville ha barnet. Han leste det og vil gråt sammen. En utrolig vanskelig avgjørelse som er ubeskrivelig å beskrive. Jeg var til samtale på sykehuset og det var allerede "fosteret" dødt, det var ikke liv idet og hadde størrelse på 6 uker. Jeg følte meg plutselig glad, det var liksom om jeg ikke hadde tatt avgjørelsen..jeg vet ikke noen annen form for å beskrive det jeg følte,,,men jeg hadde ikke noe med det som hadde skjedd.... Jeg VET at min opprinnelige avgjørelse var rett for meg fordi jeg ¨kjente en indre ro i meg da jeg satt og skrev det brevet til min mann. Selvfølgelig har jeg også hatt mine dager etterpå noe jeg tror er naturlig selv om man er 100% sikker i valget.

Jeg vil ønske deg lykke til i valget, husk at du skal ha overskudd til å ta deg av dine barn og ikke minst DEG SELV.

[Anonym bruker]

Hvorfor er det HAN som må kutte strengen?? Hvorfor kutter ikke DU egglederene?? Du som ikke tåler vanlige p-pillere en gang, og har vært "uheldig" så mange ganger?? Man kan begynne å lure på hva som rører seg oppi hodet på folk! ARG!!!!!!!

[Gjest]

Eg e veldig enig i ho over meg her. Kvifor kunne ikkje DU kutte eggledarane? Dette er eit problem du sjølv har skapt, DU får ta konsekvensane!

[Anonym bruker]

For gammel? Nei, DET er i allefall ingen grunn når du er 35...

 

Et hvert barn er en gave, men det vet du vel om du ser deg rundt!

 

Lykke til med valget!