Jeg mistet den lille

[trixi-b venter jente]

Hei.

Jeg rakk så vidt å melde meg inn her før jeg mistet.

Begynte å blø når vi var på ferie i utlandet ,og i og med at jeg ikke hadde vondt mente legen hjemme i Norge at det kom til å gå bra.

Var egentlig ikke en planlagt baby, men hadde akkurat vent meg på tanken og sett for meg innkjøp av utstyr osv....

 

det fortsatte og blø og når jeg kom hjem etter 4 dager ble jeg sendt på UL på sykehuset.

Så på legen at det var noe galt. Han fant ingen hjerteaktivitet, og fosteret var 11 fullgåtte uker... Det var sjelden at de var så gamle før de døde, fikk jeg høre.

Nå tenker jeg på om jeg bidro til at det gikk galt, kunne jeg gjort noe anderledes......

 

 

Sliter med tomheten og savnet, svangerskapssymptomene som plutselig ble borte..

Jeg fikk se babyen på skjermen også, den lå helt stille, og var bare borte...

 

Er veldig trist, og gråter når jeg prater om det med min samboer...

 

Har lyst til å prøve på nytt, men er så redd.

[Maren og snella]

Hei kjære deg.

Kjempetrist å høre at det ikke gikk så bra med dette svangerskapet... Det er fryktelig vondt å få den beskjeden, lite man kan si eller gjøre for å gjøre det bedre. Men for å bruke en ekte klisje, så tror jeg man må ta tiden til hjelp. Og så må man huske at fosteret døde fordi det ikke var liv laga. Naturen kan være ganske grotesk.

Gikk gjennom det samme for en måned siden og det gjør fortsatt inderlig vondt i hjertet mitt, men det er bedre nå enn for fire uker siden.

For meg så hjelper det veldig godt å tenke på at vi nå prøver på nytt og skal få oss en fin liten baby. På den positive siden, så blir dette ett planlagt svangerskap, sånn i motsetning til det forrige som var mildt sagt tilfeldig.

Du kan trøste deg med at det er mindre sannsynlig å oppleve dette to ganger på rad.

 

klem til deg!