blödninger, mine to historier...

[MMAA]

 

Natt til onsdag, 14 uker på vei med andremann, var det brunrosa slim i trusa da jeg skulle gå å legge meg.....

 

Sist jeg var gravid med den fantastiske 3-åringen jeg har i dag skjedde akkurat det samme i samme uke, blödninger, den gangen var jeg forsiktig og ventet tålmodig på Ul og tester og de fant ikke ut hvorfor jeg blödde för etter 2 måneder, da fant de en polypp i skjeden og at jeg hadde soppinfeksjon. En lett lösning for to måneder med tårer og bekymring. Resten av svangerskapet gikk bra og jeg födte en fantastisk sönn

 

Da jeg nå igjen fant blod i trusa, fikk jeg helt vondt i magen, jeg orket ikke de to vonde månedene med ventetid igjen. Morgenen etter ringte jeg rett til en privat gynekolog, spesialist i födselhjelp, han har måneders ventetid, men en avbestilling samme dag, takk og lov! Vi kom inn samme dag, menssmertene ökte i löpet av dagen, og jeg fölte det var noe galt. Han fant ikke noe foster, det hadde dödd i uke 6-7.... På grunn av at vi var på ferie på sörlandet ble vi sendt direkte til akutten for å få en utskraping. Mange ting på en dag jeg ikke var forberedt på , vi mistet vår kjäreste baby, og plutselig var det tårer, sorg, drypp, narkose og operasjon! Vi ble mött helt fabelaktig på sykehuset, alle forklarte og viste forståelse og vi fikk en enorm medmennesklig behandling! Vi ble imponerte! Skryt til sörlandet sykehus!

 

Det å få et svar med en gang, og det å få gjort unna alt det vonde på samme dag, gjorde meg mye "tryggere". Jeg vi anbefale alle å smelle med dörene til dere får en sjekk med en gang! Ikke vent! Jeg opplevde jo i forrige svangerskap samme forhistorie, men at alt var bra med barnet, og på slutten av dagen satt jeg igjen med en takknemlighet for det barnet, min treåring som gir meg smil hver dag...

 

Når jeg lå og våknet etter narkose (muligens ikke helt 100%), lå jeg og latet som jeg hadde födt barnet, at det lå på min mage og omkranset meg med kjärlighet...

 

På kvelden når vi kom hjem og jeg lå i min seng, gjorde jeg det samme, jeg latet som jeg holdt barnet i min armkrok, drömte om hvordan det vokste opp, hvordan hun så ut, hvordan hun sa mamma.... lengtet etter barnet som skulle värt i min mage....og som skulle värt en del av mitt liv.... av vårt liv.... av vår familie....

 

senere var jeg i skogen, på mitt favorittsted i verden, her holdt jeg min minnetale for den vakre sjelen....

 

jeg elsker henne, og savner å ha henne i magen....

 

Og mer og mer setter jeg pris på de vakre mennesker jeg har i min familie, min söteste sönn og min fantastiske mann....