Jente vår kom endelig:) Veldig grei fødsel:) *langt*

[Sugarbells med 2 jenter<3]

Dette blir langt, men jeg liker lange fødselshistorier selv jeg da:)

 

Onsdag 9.7 kjente jeg de første takene sånn i 6 tiden når jeg våknet etter middagshvilen min. Jeg sto opp og begynte å ta tiden på dem. De kom med ca 6-10 min mellomrom. Jeg dusjet og pakket ned det siste til baggen min. Jeg gikk på besøk til mamma en tur og kjente takene med jevne mellomrom.

I 12-tiden ringte vi inn til føden for å komme inn på sjekk. Det var helt i orden å vi var inne ca 00.45. Der møtte vi en hyggelig jordmor som sjekket åpning. Det var 2-3 cm åpning og hun tøyde litt itilegg.

Hun mente vi kunne bli hvis vi ville, men jeg ville hjem å sove, for riene var ikke vonde.

 

Sovnet når jeg kom hjem, og våknet morgenen etterpå med de samme takene med 6 min mellomrom. Vi ringte igjen til føden og fikk komme inn på ny sjekk. 3 cm åpning og veldig fint igang. Vi blir rådet til å gå oss en tur på byen, men vi drar hjem og sover. Sover en del på dagen, kjenner takene regelmessig, men synes ikke de er vonde. Slimproppen går litt etter litt, men stor slimklomp kommer i 13-tiden.

 

I 12-tiden på kvelden den 10.7, et døgn etter siste sjekk drar vi inn til sykehuset pånytt. Nå kjenner jeg at riene har forandret seg, og de kommer sterkere. Synes fremdeles ikke de er vonde. Lukker øynene og puster dypt gjennom dem.

Møter den samme jordmoren som forrige natt og hun ønsker oss velkommen:)

Går rett inn på en trivelig, rød fødestue, og jordmor sjekker åpning. 4 cm og hun tøyer godt. Det er det vondeste på hele fødelen synes jeg...

 

Jeg bruker prekestolen en stund, men kjenner at riene tar av kreftene, så jeg og samboern legger oss på bondebrisken og sover mellom riene. Risposene er gode nå. Puster fremdeles gjennom riene med øynene lukket. Men synes fremdeles jeg klarer meg veldig fint, og vil ikke ha noe annet enn risposene.

 

I halv 4 tiden vil jeg prøve lystgass, og jeg legger meg over i fødesengen. Hun på naborommet skal ha epidural, og siden legen er der oppe da, skal han sette på meg også. Epiduralen kommer kvart på 4, og legen setter den uten lokalbedølvelse, noe jormoren ikke liker noe særlig. Den er ikke vond, og jeg klarer meg fint med lystgassen enda. Men snart er det veldig fint med kombinasjonen

Jordmor sjekker åpning og tar vannet. 6 cm og gode rier. Hun setter også på drypp for å få litt fart i det hele.

 

Jeg sover gjennom riene, samboern sover borte på brisken. Jordmor er inne å sjekker fosterlyd og riene. Men jeg sover for det meste.

Alt er fint, og i halv 7 tiden blir jeg beordret opp på kne over en saccosekk. kl 7 sier jeg at samboeren skal ringe på jordmoren. Kjenner det begynner å trykke godt på.

 

Fra jeg legger meg på ryggen for å trykke husker jeg ingenting! Vet ikke om det er konsentrasjon eller smertene som driver på. Samboern forteller meg at jeg lå på ryggen, og trykket, det ble vaktskifte, og en ny jordmor hjalp meg over på siden. Det fungerte ikke, og jeg ble hjulpet over på kne igjen. Der var jeg ikke lenge for det tykket så utrolig mye... Og veldig feil.

Jeg ble hjulpet over på ryggen igjen, og trykket.

Det gikk 1,5 time med trykking, og oppjustering av drypp, men riene varte bare i 15 sekunder, så jeg rakk ikke å trykke noe særlig.

 

På slutten sto legen der inne og rynket øyenbryn. Nå kunne ikke dryppet mer opp sa hun!

Sugekopp ble nevnt og jeg sa at de måtte hjelpe meg, for jeg klarte ikke mer selv.

Det var 2 leger, 2 jordmødre og en barnepleier der inne, ei lå på magen min, legen dro i sugekoppen og de holdt meg i hånden.

På første rie etter sugekoppen var på plass dro de hodet ut til åpningen. Jeg husker jeg ropte at legen ikke måtte ha fingrene der nede. Siste rie, ropte hun ene som holdt meg i hånden! Jeg trykket alt jeg maktet, og legen dro. Å der kom endelig ungen ut.

 

Jeg roper at dette er toppen av lettelse! Følelsen av lykke idet hele babyen var ute var helt utrolig ! Endelig ferdig!

 

De legger babyen opp på magen min, og jeg ser at det er ei jente som har gjemt seg der inne. Jeg ser opp mot enden av sengen der samboern står, og sier at det er ei jente.

 

Han er i det hele tatt litt bleik, og ganske redd tror jeg, for det hadde vært ganske dramatisk å se på der legen tok spenntak i sengen og dro i babyen. Jordmora som lå over magen min, og tiden som gikk...

 

Jeg blir sydd, og jenta ligger på magen til far. Får henne tilbake når jeg er ferdig å sy. Da får hun sugd litt, smatter med en gang hun legges på magen min.

Så sovner vi og sover til kl 13. Da kommer jordmor inn igjen. Sier at vi hadde sovet så godt, så de hadde latt oss være helt i fred.

 

Jenta kom ut kl 08.24, var 3650 gram og var 50 cm lang. Hun har fått navnet Tina Synnøve:)

 

Alt i alt gikk fødselen veldig bra synes jeg, smertene var ikke i nærheten av det jeg hadde forestilt meg. Selv om trykkriene var helt forferdelige... Men var helt borte vekk under dem, så husker ikke så mye av det.

 

Barsel gikk veldig bra, tok bryst med en gang, og våkner 2 ganger om natten. Eneste er veldig såre brystvorter, men brystvortekrem (pure lan) er bra!

 

Ble langt ja:) Men alt er bra, og nå koser vi oss hjemme med jente vår:D Hun er hærlig, sover hele natten uten skrik. 2 matpauser da:) Stingene er litt stramme, men går veldig bra. Har alt vært på do... begge deler, og det gikk jo kjempefint:D

 

Gled dere:D

 

Takk for oss:)

[Gjest]

Gratulerer så masse;) Flott historie. Kos dere masse.

[Aquanimba]

ÅÅH så flott!! gratulerer så masse!!!

[Sugarbells med 2 jenter<3]

Tusen takk:D Nå går alt som bare det:D Ammingen er ikke vond, og hun sover fint på natten mellom mating:) Gled dere:D

[Itsrejk]

Gratulerer med jenta, og takk for at du delte fødselshistorien din med oss!