Hva er galt med meg...Så sliten og trøtt og lei av barn og hus....

[avent1]

Har to barn på 2 1/2 og på 9 mnd. Dagene er selvsagt utrolig travle og det blir ikke mye tid til oss voksne og ekteskapet. Jeg er sååå utslitt gjennom dagen og prøver bare å holde ut til kvelden kommer så jeg kan kaste meg på sofaen og sitte å glane på tv som om jeg er i koma.

 

Sånn har sikkert mange det, men jeg begynner å bli litt bekymra nå når jeg merker at jeg er drittlei dette. Jeg føler meg som en tjener, går og rydder og lager på mat, skifter på bleier....heeeele dagen er det noe. Får knapt nok satt meg ned.

 

Nå skal det sies at våre søte små ikke sover godt på nettene heller, så jeg gruer meg faktisk til å legge meg på kvelden for jeg vet hvordan natta kommer til å bli...

 

Vær så snill noen,,, si at dere kjenner dere igjen, har lysst å rømme fra alt av og til?

[Gjest]

Tror nok de fleste kjenner seg igjen. Er utrolig lei av husarbeid, gjøre det samme om og om igjen... Drømmer av og til om å ligge å daffe på en strand langt borte, alene.

Er mannen flink å hjelpe til? Eller kanskje du kan ansette en hushjelp et par timer i mnd, bare for å få unna det verste?

Stor sympatiklem,

[~sjiraff~]

Det er nok helt vanlig å være drittlei i perioder. Men små barn og lite søvn er lunta kort og ønsket om alenetid stort.

 

Har ikke så mange råd å komme med. Men har dere mulighet for barnevakt? I såfall benytt dere av det.

 

KLem

[Røykeslutt 7.april 08]

Jeg kjenner meg veldig godt igjen!!

Med 100%jobb, 2 barn og en mann som jobber en del overtid, så er det ikke mye igjen av dagen til kos og slike ting.

 

Vi fant ut at å ansette hushjelp 3 timer annehver uke, så sparer det meg for masse arbeid, og dermed har jeg mer overskudd til barna og mannen.

 

Vil virkelig anbefale hushjelp viss dere føler at dere har råd til det:-)

[avent1]

Det verste er ikke husarbeid, er verst at jeg begynner å irritere meg over de søte små.

 

Av og til så orker jeg nesten ikke lage mat og mate den lille, helt sprøtt. Men det er som om all energien er sugd ut av meg. Orker nesten ikke gå opp trappa for hente minsten etter hvilen dens engang. Kjenner at det går ett søkk gjennom meg når jeg hører gråt eller sutring......

Så får jeg så dårlig samvittighet på samme tid, men jeg føler meg utbrent tror jeg.

 

Helt matt liksom.

[Nye tider]

Hadde det på samme måte, så skjønner hvordan du har det. For meg ble redningen å komme meg ut å gå rask tur, alene. Med musikk på øret. Da kom jeg meg etterhvert i bedre fysisk form og fikk koblet ut litt. Det ble liksom noe jeg gjorde heeeelt alene, som var bare mitt. Og jeg kunne drømme meg vekk fra hverdagen mens musikken bar meg avgårde:-). Jeg spurte ikke han hjemme om det var greit, men bare sa at det var noe jeg skulle gjøre. Vi jentene må passe på at vi får gjort noe alene innimellom, for gutta gjør stadig det, ikke sant? Og blir vi mer fornøyde, blir gutta det, også. Glade for å ha fornøyde koner:-). Og prøv å gå tur hver dag, i fint vær som i regn. Er jo bare å kle seg:-). Dette hjalp meg, og er dermed mitt råd til deg:-)

[Nye tider]

Glemte å si at det er ikke noe galt med deg! Det bare føles sånn for deg. Men husk på at alle tar på seg masker når de går ut og møter folk. Folk kan være kjempesliten på innsiden, men viser det ikke. Jeg viser det ikke alltid når jeg er sliten selv:-).

[avent1]

Tusen takk for svar, det var en god ide å gå tur med musikk på øret. dette var noe jeg likte godt å gjøre før, men har ikke tid nå føler jeg. Men dette skal jeg prioritere. Ja gutta gjør mye alenetid hele tiden...

[Chanelle med ♀♂♂♂]

Hadde vært i nøyaktig samme sted som deg, om jeg ikke hadde tatt noen grep....

All ære til verdens husmødre, men gudene skal vite at jeg ikke er skapt for å være en!! Hadde gått på veggen..............

 

 

Jeg har gjort følgende:

* Studerer på kveldstid! Høres sikkert tungt ut, men sannheten er at det er det IKKE! Tvert imot, å ta fram ei fagbok, eller skrive på en oppgave er bare så himla mye mer meningsfullt enn å sitte å se på TV.. Er kjempeglad i TV'n selv, men den gir fint lite tilbake. En kveld med faglig påfyll kjennes godt:0)

 

 

* Tren når du har sjansen. Gå turer i skog og mark. Gå raske turer med vogn, slit deg opp bakker. Litt trening gir MYE overskudd, og en blir ikke utslitt, som en skulle tro.

 

 

 

Ikke at dette er fasiten for alle, men funker for meg.

Lykke til!

 

[Gjest]

Hei. Jeg har ingen råd å komme med, vil bare si at jeg er i samme situasjon. Jeg har en ett åring og en to åring, 15 mnd mellom dem.

 

Jeg er så sliten av å skifte bleier, kle på, kle av, lage mat, gi mat, rydde, vaske klær, brette klær, leke med unger, HELE dagen lang! De står opp klokka 6 og da starter det, akkurat det samme hver eneste dag.

 

På kveldene er jeg sliten, sitter apatisk foran tven et par timer før jeg sovner.

Samtidig har jeg dårlig samvittighet fordi jeg føler meg sliten og lei. Jeg har jo to vakre, friske barn som jeg elsker overalt på jord.

 

Lite avlastning fra andre og ingen barnahageplass. Det blir rett og slett for mye.

Så fra høsten av skal mine søte små i barnehagen og jeg skal jobbe. Jeg gleder meg, og jeg er ikke i tvil om at det er det beste for både mor og barn:)

 

 

 

[___]

Jeg har det sån hvis jeg er i permisjon for lenge. Det går gjerne over når du begynner å¨jobbe igjen. Det vil si, jeg ble ikke mindre sliten, men jeg ble mindre lei av barn, hus ol. Desuten var det en selvfølge at mannen overtok mer av det kjedelige husarbeidet da jeg begynte å jobbe igjen.

Litt mer voksenkontakt i løpet av dagen hjelper også.

[___]

Et tips er også å legge listen for hva som "må" gjøres i huset lavere og heller bruke tid på trening. Jeg føler meg i hvertfal mye bedre hvis jeg trener regelmessig.

[Gjest]

Har tidvis hatt set sånn selv. Har 2 år mellom mine gutter, og det er slitsomt innimellom - ingen tvil om det...

Minsten er nå 1,5 år og har sluttet å sove på dagen også:-S

 

Har vært mer eller mindre hjemme i 3,5 år nå, og er lei. I august skal begge i barnehagen, og mor skal på jobb. Gleder meg!

[petite fleur]

Skjønner hva du mener ja! Nå har samboeren min vært sengeliggende med ryggvondt i 2 mndr, så jeg får null avlastning fra den kanten. Jeg har gjort absolutt ALT de 2 siste månedene, og sønnen vår har vært forkjølet i over 1 mnd og sover dårlig på natta pga det.

Jeg er konstant trøtt og sliten, og bare det å gå opp i 2. etg (hvor sambo ligger, jeg må jo opp med mat osv til ham flere ganger om dagen) gjør at jeg blir skikkelig anpusten. Var hos legen for å sjekke hva som var galt, sjekket BT, lungene og tok blodprøve, men hun kom bare fram til at jeg var sliten (det visste jeg jo fra før av da)...

 

GLEDER meg til å få poden i bhg (er vel som å banne i kirka her inne) og begynne å jobbe igjen, for jeg merker oftere og oftere at jeg langsomt blir gal av dette livet.