begynner å haste med valget...

[♥Mie Celine♥Håkon♥]

jeg er nå 9+2. Jeg ønsker egentlig å beholde. Jo mer jeg tenker på det, jo mer desperat er jeg etter å beholde!!! Har en gutt på 3,5 fra før, har jobb og alt er knallfint. Elsker samboeren min over alt på jord, og vi har det veldig bra sammen. Men, han er ikke klar for barn ennå... Jeg føler jeg trasser meg te ungen om jeg beholder, og jeg føler meg egentlig presset om jeg tar abort... Vi har det jo så bra! han eier hus, har god jobb, er 28 år og alt er som en dans på roser... han er lissom bare ikke klar.. han har ingen ordentlig grunn engang! han sier det er så mye nå, men det er alltid noe for alle uansett...

 

jeg er så frustrert!! for jeg ønsker virkelig en baby til.. eldstemann begynner jo å bli stor gutt nå! Men er det så slemt av meg å beholde når faren ikke ønsker barn?

 

huff..

[Squirrel79]

Føler at nå er det min tur til å gi litt råd etter å ha fått det her på forumet i mange uker. Situasjonen du beskriver er veldig lik den situasjonen jeg er/var i. Jeg ble gravid uten at det var planlagt. Jeg er 28 år og sambo fylte akkurat 30. Vi har vært samboere i snart et år, og vært sammen et halvt år lengre enn det. Ergo, forholdet vårt er fortsatt ganske nytt, men vi kan vel beskrives på samme måte som du beskriver ditt forhold. Største forskjellen er at ingen av oss har barn fra før.

 

Da vi flyttet sammen hadde vi et par ting vi var enige om. En av de var å ikke få barn ennå. Han følte seg ikke klar, og visste heller ikke når han kom til å gjøre det. Så ble jeg altså gravid. Jeg fortalte han det samme kvelden som jeg hadde testa positivt, og hans reaksjon var som forventet. Han var rolig, men veldig fortvila for dette følte han seg ikke klar for i det hele tatt. Jeg gikk og tenkte i mange uker på hva jeg skulle gjøre, og tok også kontakt med Amathea for å få råd fra utenforstående. Dette var et utrolig bra valg. Amathea er fantastiske! Jeg kommer til å holde kontakten med de etter deres ønske. Både samboer og jeg var der i samtale først, og jeg fikk da litt klarhet i hvorfor han ikke føler seg klar. Spørsmålene familierådgiveren der stilte oss gjorde at vi satte oss ned etterpå og tok en ordentlig prat. Jeg forsto etter hvert at han er livredd for hva som er i vente. Han er redd for å ikke elske barnet ved fødselen, og også for endringene i livet hans.

 

Jeg er nå 12+3, og har ikke tatt abort. Om jeg hadde gjort det hadde det vært fordi han ønsket det og ikke jeg. Det tror jeg ikke jeg kunne levd med. Han har uttrykt at han ikke vet om vi kommer til å fortsette å bo sammen om jeg beholder. Selv om vi ikke har hatt den endelige "beholde" praten, så vet han hvor det har båret, siden jeg er over 12 uker. Forholdet er like bra, om ikke bedre, enn før, og jeg tror dette skal gå bra. Han har sagt han vil være med på ultralyd om jeg vil ha han med.

 

Jeg har ikke gitt deg noen direkte svar her på hva du burde gjøre, men det var hvertfall min historie. Nå ser jeg bare framover, og håper og tror at sambo venner seg til tanken. Ser ikke for meg at vi skiller lag over noe han kommer til å else over alt på jord. Han bare vet det ikke ennå.

[Gjest]

Ikke ta abort!! Du kommer til å angre og slite i ettertid om du tar bort et barn som du ønsker å beholde selv! Jeg tror også at du kan komme til å føle nag mot samboeren din, slik at forholdet deres blir ødelagt.

 

Dette er ikke din feil, dere gjorde dette sammen, og er like "skyldig"! Samboeren din vil tilpasse seg situasjonen, det er jeg sikker på!

 

Håper virkelig at du ikke tar abort!

[Lissi♥♥♥♥]

Til Mokikk og Squirrel!

 

Jeg tipper deres menn er de som kommer til å strigråte av glede når fødselen er over og en frisk baby ser dagens lys! Den store babylykken, eller mors- og farsfølelsen, kommer for de fleste ikke før de er foreldre selv.

 

Min mann var fornøyd med ett barn (ble far som 26 åring). Så var han fornøyd med ett av hvert kjønn. Så ble han motvillig med på å lage nr 3, men er knallglad i den babyen og. Nå er han litt motvillig med på å prøve å lage nr 4, men vi vet ikke om det går siden det blir prøverør. Men om det skulle komme en baby til, vet jeg at hjertet hans smelter og at han blir like oppslukt av og glad i en eventuell baby nr 4.

 

Å få egne barn er noe helt spesielt, og på langt nær så skremmende som en først skulle tro. Og jeg ventet helt til jeg var over 30 med å få barn- nå angrer jeg bare på at jeg ikke satte i gang litt tidligere så det hadde blitt enda flere babyer!

 

Lykke til videre i svangerskapet begge to;)

 

mvh

[Anonym bruker]

Ikke ta abort hvis du ikke ønsker det virkelig selv. Jeg har en venninne som tok abort pga at typen ikke var interessert. Hun angrer virkelig i dag. Hun følger med på andre unger som ville vært på alder med hennes egen unge. Det er 4 år siden hun tok abort, og hun har altså ikke kommet over det enda...

[barbara]

Kjære deg,

 

til syvende og sist er det din kropp som skal gjennom enten abort eller graviditet og fødsel, ikke samboeren din. Og det er du som kommer til å føle på hvordan det er - hele tiden. Selvfølgelig er det å beholde barnet eller ta abort noe han kan mene mye om, og hans innstilling må jo inngå i din totalvurdering av hele bildet, men den som tilslutt må ta valget, er du, og det er dine følelser som bør veie tyngst. Og ettersom du sier at du ønsker å beholde, må du regne med at du vil komme til å angre mye og lenge på en eventuell abort, og det kan dessverre tære på forholdet deres, like mye som det å "presse" på ham et barn til.

 

Du sier at du føler at du trasser deg til ungen om du beholder, men er det bedre om han trasser seg til en abort?

 

Masse lykke til med å ta et valg! Jeg håper for din skyld at du velger å beholde barnet, siden du skriver at det er det du egentlig vil.

(Er ikke fanatisk abortmotstander, altså, hadde du beskrevet situasjonen motsatt, at du virkelig ikke taklet tanken på graviditet og fødsel og ansvar for et lite barn, hadde jeg rådet deg til å følge følelsene dine da også.)

 

Fulgte forresten litt med på tråden da squirrel var i samme situasjon som deg for noen få uker siden. Syns hun fikk mange kloke svar, og at hun tenkte mange kloke tanker selv også. Les den tråden, det kan være verdt det!

 

 

Mange klemmer