Ny her inne

[Anonym bruker]

Hei alle sammen

 

Jeg er 37, blir 38 om noen få dager. Har termin den 27 febr, altså bare 8 uker på vei. Har en sønn fra før på snart åtte år. Prøverørsbarn. Det blir altså stor aldersforskjell. Vi brukte lang tid på å bestemme oss for om vi ville satse på en til pga av sykdom hos meg. Da vi bestemte oss for å ta sjangsen begynte vi på prøverørsforsøk igjen, og det ble positivt svar på første forsøk. Gleder oss veldig nå.

 

Lurer nå veldig på en ting. Vi har ennå ikke fortalt det til sønnen vår at han skal bli storebror. Tenkte først å vente til uke 10 med å fortelle det. Men så har jeg begynt å tenkt på det med duotesten vi skal ta i uke 13. All fornuft sier at vi bør vente til etter svaret på den, men så har vi jo så veldig lyst til å gi han den gode nyheten snart. Vi vet ikke hva vi kommer til å gjøre hvis testen viser noen form for avvik. Det tror jeg ikke vi kan ta stilling til før evt testen gir oss svaret.

 

Hva ville dere gjort? Sagt det før testen, eller ventet til etterpå. Har noen av dere vært i samme situasjon? Hva gjorde dere eventulet?

[Januar2009]

Hei. Vi fortalte til begge barna (13 og 7) da jeg var i uke 7 (tror jeg, husker ikke helt). Altså før vi tok duotest. Det var ganske naturlig siden jeg var utrolig kvalm og i dårlig form. Samtidig var det risikabelt både siden jeg kunne spontanabortere og siden det kunne være noe med duotesten. Vi bestemte oss for å fortelle det likevel, og ta eventuelle kommende problemer hvis de kom. Foreløpig har alt gått vel.

7-åringen vår er prematur og det er en risk for at det samme skal skje igjen det er begge ungene informert om. Storebror husker forrige fødsel og er naturlig nok engstelig men minsten tenker ikke på det og gleder seg bare.

Jeg tror ikke det er noe fasit for hva som er riktig, man må bare føle på hva som er riktig for en, og for vår del er det å informere ungene.

Lykke til med det dere bestemmer dere for, det vil være det riktige for dere.

 

[Anonym bruker]

Tak for svaret. Ja du har nok rett i at det ikke er noen fasit for dette. Tror nok vi går for å fortelle han det slik vi tenkte først. Sjansen for at det er noe galt er jo ikke så veldig stor, og hvis det skulle bli noe får vi ta det når den tid kommer. Kan ikke gardere seg for alt mulig hele tiden. Lykke til videre.