Da er det min tur til å fortelle om fødsel...;) Langt.. Håper noen vil lese da....;)

[Gjest]

Vet nesten ikke hva jeg skal skrive da det er veldig mye egentlig....

 

Som mange sikkert vet, hadde jeg termin 18.08.08. Men jeg har hatt diabetes, eller jeg hadde jo fra før, så jeg ble fulgt opp under hele svangerskapet. Min siste kontroll var onsdag 9 juli, hvor min lille prins veide 3 kg. Uken føre sa de 2,5 kg, så dette ble spennende....

 

Fredag 11 juli dro vi til familien til samboeren min, på kvelden fikk jeg vondt i korsryggen. Tok litt luft, men hjalp lite. Slet gjennom hele natten, og utover dagen på lørdag måtte vi reise hjem.

Vi kom hjem til oslo og jeg måtte legge meg i senga, trodde ikke dette var noe farlig...

 

Så går vi rett på mandag da.....................::::

Joda, hele natt til mandag var et slit, alt gjorde vondt. Jeg og min samboer hadde planlagt å ut å shoppe mandag vi, sånn siste innspurt, litt bilder og noen ting til sykehus baggen, så jeg hadde den klar. MEN SÅ LANGT KOM JEG IKKE.............. hehe

Vi var på A-møbler på alnabru, hadde takevise smerter som varte leeeeeeeeeeeeeeeenge, så jeg skjønte jo ikke hva dette var.

Min kjære sa nå drar vi hjem og du ringer føden. Jeg klarte ikke puste eller prate, det var rett og slett jævlig, så han ringte først svangerskapspoloklinikken, de sa det var bynnende fødsel, måtte ringe føden. Han gjorde det og jeg måtte komme. De sjekket meg, jeg hadde 2 CM åpning gitt. Men de skjønte ikke helt hva smertene var, de sa rier, men de varte så lenge, ikke normalt. Kl var da 15 når jeg ble sjekket, fikk høre jeg skulle bli værende der... De sjekket på kvelden, fortsatt 2 cm. De sa de ville avvente til dagen etter med resten. Da fikk jeg ei jordmor som jeg ikke likte. Først kommer hu å lurer på om hva smertene er, hun skjønte ikke det, og jeg fikk inntrykk av at hun trodde jeg spilte på smertene, så etterhvert kom hun med at siden det ikke var takevis, skulle jeg hjem, men men men men........

Rett føre hennes vakt var ferdig, dette er på tirsdag 15 juli kl 11, sjekker hun meg, sier det var ingen forandring, annet enn at mormunnen var mer bøyelig. Hun ba meg gå en tur, kanskje det skjedde noe. Vi gikk, og kom tilbake, da hadde jeg blødd litt og proppen hadde gått. Fortsatt 2 cm. Da sa hun jordmoren plutselig at da skulle jeg bli for ting kunne skje. Herregud så forvirrende.

 

Smertene var helt jævlig også, til nå hadde jeg gått siden fredag med dette. 5 dager....

 

Hun kom inn igjen ved 14 tiden, da hadde hun snakket med overlege, som sa jeg IKKE skulle hjem, men bli att i gang senere, men de ventet på ledig fødestue, siden det var fullt og mange ks osv der. (jeg hadde et "venterom")

 

Tiden gikk, kl 21 ble jeg satt i gang, da tok de vannet. Fortsatt 2-3 cm, MEN så etter en dusj og sånn, kom riene for fullt, kl 23 hadde jeg full åpning, men hodet ville ikke ned. Han satt med andre ord fast, noe de ikke så.... Jeg hadde prøvd lystgass, men til HELL med den, bare i veien jo. Ventet mange timer på epidural, men legen kom jo aldri, og når han kom hadde jeg jo full åpning, så jordmor sa nå kommer bebyen. Jeg trodde jo på dette da. Hun så jo heller ikke hva som kom til å skje. Fra kl 24.00 skrek jeg ks flere ganger, men legen spurte hvorfor siden alt gikk så bra. Jadda......

 

Kl gikk og gikk, og ble 02, forsatt ingen forandring. Når kl ble 03, kom overlege igjen, de snakket om noe jeg ikke klarte å få med meg, jeg så bare en sugekopp. Hun sa jeg gir dette en sjangs, 3 ganger, og hvis ikke blir det ks. De dro og dro og dro, til slutt kom han først med hode, men satt fast.

Men etter hvert kom han ut. De bare tok han ut, jeg fikk ikke se han en gang. De kom tilbake å sa han ikke hadde pustet bra og hjertet slo ikke, de hadde tatt hjertekompresjon i 4 min osv... Jeg skjønte ikke stort, men han hadde det visst bra. Meg dro de opp for å operere, de hadde ødelagt en muskel bak der. Det var en kraftig fødsel.

 

kl 03.50 kom han som sagt, 4 timer med full åpning. Dette var ikke morro altså. Jeg fikk først se han når kl var 10. Da lå han på nyfødt intensiven. Han hadde kraftige hode smerter, og kunne ikke le'e på seg osv. den ene armen hadde fått en sene-press, så han hadde vondt. MEN han hadde det fint og det var ikke noe "galt" ....

 

Dagen gikk og til slutt, onsdag kveld, måtte han i respirator, fordi han hadde så vondt og måtte ha morfin hele tiden, og han glemte å puste.

 

Huff, jeg har ennå ikke holdt han, bare tatt på han.

Men verdens fineste gutt, han var 3850 gram og 53 cm lang, 5 uker for tidlig født.

Det er en grunn til at jeg var så stor, hadde jo 43 cm SF-mål uke 34!!!

Jeg er gla han kom nå jeg.

 

Dette ble langt, håper noen har lest da... Nå skal jeg opp til han igjen... Gleder meg til å se han!!

Lykke til alle sammen her inne. Vi blir på sykehuset ihvertfall en uke til.

 

Klem fra Anette og Marcus;)

[jurgita&runa&trym]

Gleda meg til du skal skrive nokka snuppa!!!!

Grattis en gang til med Marcus )))))))))

Håper alt står bra til med dokker begge to og jeg få treffe prinsen din snart!!!

 

Klem fra "oss"

[anette&tutta mari :)]

Hei Anette:) For en dramatisk historie!! Men for en nydelig gutt (takk for meldingen:))! Håper alt er bra med deg og at alt er bra med lille Marcus. Håper vi snakkes snart! Stor klem fra meg - som også venter på babyen sin!

[Madeleine85]

Gratulerer så mye med en liten gutt! Håper du får masse oppfølgning etter fødselsopplevelsen din og at alt gå bra med dere begge =)

[pippi81]

GRATULERER SÅ MYE MED LILLE GUTTEN!!

Jeg tror nok du er glad for at dette er overstått, hørtes ut som en litt for spennende opplevelse spør du meg, det at du måtte vente så lenge før han kom, og i tillegg få en slik dramatisk beskjed etter han kom ut...Men nå har han i alle fall kommet til verden, og blir fulgt opp der, og det er bra!!Dere må ha lykke til fremover alle tre (dere er nok slitne alle sammen....), så håper jeg vi sees snart!!(her er det ingen tegn til at jeg skal føde ennå i alle fall...får bare vente...)

[loffmusa]

GRATULERER så mye anette med gutten din. stor og fin:)

Det var en tung og lang fødsel altså,men det var bra at det gikk fint me han.

kos deg masse masse, jg har 35 dager igjen å vente hvis hun ikke vil hilse på oss før det da;)