Uff... Liker virkelig ikke å amme...

[Anonym bruker]

Jeg prøver så godt jeg kan, men denne ammingen er virkelig slitsom. Det er fælt å si det, men jeg synes følelsen av å amme er ganske så ubehagelig, eller nesten ekkel. For all del - jeg kommer til å fortsette, vet jo at det er til det beste for barnet, men det blir mange tårer... Får vel også nevne at jeg har det som så fint heter "overgrepsproblematikk".. Men hadde ikke regnet med at akkurat ammingen skulle bli så vanskelig. Jeg trodde jeg hadde jobbet meg gjennom det meste.. Har ikke lyst til å slutte, har bare lyst til at det skal være litt koselig å gi babyen min mat. Det brukes jo ganske mange timer i døgnet til nettopp dette.

Kan noen trøste litt?

*lei meg*

[Anonym bruker]

Jeg har også vært offer for den "problematikken" du nevner, og syntes vel ikke at ammingen var så veldig idyllisk i begynnelsen. I utgagnspunktet har jeg aldri likt å bli berørt på brystene, uvisst av hvilken grunn...

Men; etter den første slitsomme kneika med evig amming, sårhet og søvnløse netter (sistnevnte fortsetter jo til evig tid da :-)), fikk jeg endelig en helt annen oppfatning av ammingen. Det føltes så riktig, det er slik jeg er skapt! Så fra å være en litt uffen erfaring, gled ammingen gradvis over til å bli noe av det skjønneste. Jeg så ned på barnet mitt mens det diet og følte hvor utrolig godt det må være å være et lite barn som får ligge tett inntil, sutte på det myke brystet og samtidig få deilig varm næring mens det blir strøket over ryggen!

 

Slik var det første gang, og nå med nummer to var også oppstarten litt ugrei, både følelsesmessig og praktisk. Men etter noen uker har jeg igjen den fantastiske gode følelsen av godhet og nærhet når jeg ammer barnet mitt, og håper han vil fortsette lenge!

 

Lykke til!

[hallais]

Hei du!

Jeg har ikke selv vært offer for " problematikken", men pga. en ekstremt dårlig ammeerfaring med førstemann, hvor jeg ga opp hele greia, har jeg nå med nr. 2 egentlig mislikt å amme..

 

Men jeg har holdt ut og synes nå etter 8 uker at det begynner å bli ganske greit, kan til og med like det noen ganger...

 

Synes jo dine forutsetninger er helt annerledes enn mine..men ville bare trøste deg med at: Etterhvert blir det færre måltider, alt blir mere automatisert så en slipper å tenke så mye, og de suger som regel kortere tid av gangen!

 

Ønsker deg lykke til uansett!

Og dersom amming ikke er det riktige for deg blir det flotte barn av flaskebarn også, det har jeg et levende bevis på som springer rundt i stuen min!!