Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Jenta vår er nå ni uker gammel og har stort sett vært en harmonisk liten skapning som har trivdes godt både hos mamma og pappa. Og forsåvidt også hos besteforeldre og andre som har hatt lyst til å bli kjent med henne. De siste par ukene har hun imidlertid veldig tydelig gitt uttrykk for at hun ofte bare vil være hos mamma. Vet jo at båndet mellom mor og barn er noe spesielt og at hun på grunn av amming føler seg veldig trygg sammen med meg - samtidig ser jeg jo at det er veldig sårt for pappaen som tidligere var bysse-ansvarlig og aller flinkest til å roe lillejenta når hun av en eller annen grunn var urolig. I det siste har det vært mye sutring (spesielt når hun begynner å bli trøtt) både på dagtid og om natten - og hun gir seg ikke før hun kommer til meg. Og da sovner hun til gjengjeld som regel nesten med en gang. Er dette noe som er typisk for alderen hennes? Kan jeg berolige pappaen hennes med at det kommer til å gå over? :)

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Førstemann var også slik, men det går veldig i bølger, så en stund var det kun mamma,så er pappa best og sånn går det.. Men som regel har han villet til meg hvis han trenger trøst og til pappa for gøy og morro.. Men har tatt tid da. Men pappa sin rolle er viktig senere, det er kjempebra at han er klar til å ta det ansvaret. Vi ser nå at eldstemann har klart skille på meg og pappaen, meg kommer han til hvis han er trøtt og sliten og trenger trøst, lese bok osv, mens til pappaen går han hvis han vil leke, styre ute med noe eller slikt.

Skrevet

sånn er snuppa mi og. går helt fint å være sammen med pappa når jeg er på jobb, men så fort jeg kommer hjem er det ikke snakk om...

spesielt å kvelden er ho ille. må løpe på do, for ho hyler med en gang jeg setter ho hos pappa.. litt greiere på dagen, men går litt opp og ned. noen ganger helt greit å være hos pappa, andre ganger bare helvete. hehe

Skrevet

Sånn er vår tulle å. Begynte med dette for en mnd tid siden. Men hun må jo være hos pappa, så da må jeg gå bort og gjøre andre ting. Og det blir bedre og bedre for hver dag. "Tvinger" dem til å bli vant med hverandre. Han jobber skift, og da blir det perioder hvor jeg er den eneste hjemme med ungene. Han må da ta henne når han er hjemme, og stelle og mate og kose. Det er ikke bare hun som må bli vant til han, men han må og bli vant til henne.

Skrevet

slik er det her også når poden er trøtt og sutrete, til pappans store fortvilelse. Var en pleriode her iforige uke hvor han nesten var på gråten for poden bare skrek når han var hos han og med en gang jeg tok over så ble han stille. Det var så vodt å se på.

Har prøvd å forklare at det er pga a pupp, og at jeg er hjemme med han hele dagend og har hatt han i magen så lenge at poden kjenner igjen lukta mi mye bedre.

Har hørt at slikt pleier å endre seg etter ca 6mnd.

Håper iallefall det. Sambo har gledet seg sånn til å kose og leke med gutten. (Sambo er kjempekosete)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...