kvifor så mange dobbeltnamn?????

[strikkemegihel]

Ser her inne at mange leiter etter namn som passer ilag med eit allereie valt namn. For meg er dette heilt uforståelig. Er så utrulig mange stygge og rare namnekombinasjonar, og i tilegg skal gjerne barnet og ha begge foreldra sine etternamn. Stakkars gut som eventuelt skal heite Kristoffer-Jonathan Hansen-Adamsen. I det minste må en i allefall kutte ut alle dei bindestreka slik at ungen seinare i livet lett kan velge å bruke berre eit fornamn og eit etternamn. Tenk om ungen skulle finne på å bustje seg i utlande når han/ho blir vaksen då, må no berre bli en del kallenamn og forkortningar då.

PUUUHH!!!

Måtte berre få det ut, slit nok slik som der med å skulle finne eit einaste gutenamn som eg og mannen kan bli einige om, einaste vi er samde om er at ingen skal oppattkallast og at namna skal fungere greit i det meste av verda. Spesielt opptekne av det sidan me begge har både for og etternamn som er svært kompliserte for dei som ikkje snakkar norsk.

[huldra87]

Jøss, så hissig da!

 

For det første er det nå lenge siden jeg har sett noen bindestreker mellom navn her inne. Men jeg er enig med deg i at bindestrek er helt unødvendig, jeg synes det ser stygt ut.

 

Men: ingenting er galt med dobbeltnavn! Jeg skal si deg at jeg selv har dobbeltnavn, to fine navn som er satt sammen til et kjempefint navn, og som jeg bærer med stolthet! Jeg rett og slett ELSKER navnet mitt, og skulle gjerne brukt begge navnene til daglig! Men det blir for langt/tungvint, da begge har tre stavelser, så derfor bruker jeg stort sett begge bare på papiret. Første navnet mitt er et navn som min mor syntes var kjempefint, og mellomnavnet mitt er etter både min mormors og morfars tanter. (Altså begge tantene deres het det, min mormor og morfar hadde ikke samme tante!) Og som jeg sa, jeg elsker navnet mitt! Og det klinger kjempegodt! Og mitt/mine barn skal også ha to navn, fordi både jeg og min samboer synes at to navn er fint, og vi ønsker og kalle opp etter en person fra min familie og en person fra hans familie. Og navnet skal aller helst være norsk, men det er ikke et "must". Likevel kommer vi ikke til og bry oss om det er et internasjonalt navn eller ikke, uansett hvor mye vi enn måtte reise rundt i verden. Vi bor i norge, og ser ikke noen grunn at vi måtte velge et internasjonalt navn til ungen bare fordi at han/hun KANSJE en gang om 18-22 år måtte finne ut at h*n vil studere eller jobbe eller noe i utlandet. Røtterne hans/hennes vil uansett være i Norge! Og desuten, jeg har mange slektinger i Canada og USA med amerikansk/canadisk som morsmål, og de klarer helt greit og uttale navnene til oss nordmenn, selv om uttalen ikke er helt perfekt. Men gjett hva: det plager ingen av oss! :-)

 

Smaken er som baken, den har du sikkert hørt før. Noen liker dobbeltnavn (fornavn og mellomnavn), andre liker det ikke. Sånn er det bare. Min personlige mening er, som jeg også har sett en annen her inne mene, er at f.eks Per Hansen er veldig upersonlig. Det er mange som heter akkurat det! Per Henrik Hansen, derimot, blir det litt mer "tyngde" og personlig over. Min mening.

 

Men jeg er enig med deg at det er mange stygge og rare navnekombinasjoner! Men det er også fine navnekombinasjoner! Det gjelder bare og finne den "rette".

 

Om du ikke liker dobbeltnavn så værsågod. Men JEG liker dobbeltnavn! (Som oftest.)

 

Sånn. Nå har jeg gjort mitt for og forsvare dobbeltnavnene! Puuuh!

 

-hilsen en som har et vakkert dobbeltnavn og som bærer det med stolthet!- :-)

[Julie Angelica:)]

Datteren min har dobbeltnavn fordi hun er oppkalt etter tipp oldemoren sin og oldefaren sin, og fordi navnet er fint.

Jeg har også dobbeltnavn som jeg liker veldig godt, og hva andre måtte tenke, mene og synes, er meg revnende likegyldig:)

 

Ha en fin dag:)