Noen tanker om duotest og kromosomfeil

[Anonym bruker]

Jeg leste innlegget litt lenger nede om funksjonshemmede barn og synes det var veldig bra. For det er vel noe vi tenker litt mer på kanskje, vi som er i moden alder.

 

Jeg er 38 og fikk tilbud om duotest. Vi tok imot tilbudet uten å tenke særlig over det, men spurte deretter oss selv hva vi ville gjøre dersom det faktisk viste seg å være stor sjanse for kromosomfeil. Vi kom fram til at down syndrom aldri kunne bli en årsak til abort for vår del.

Egentlig når jeg tenker meg om syns jeg det er ganske grotesk at vi i det hele tatt stilles overfor et slikt valg! Tenk om personer med downs får vite at man faktisk får tilbud om abort dersom det mistenkes at man har en slik lidelse. Syns det er ganske rått i et sivilisert samfunn.

 

For det andre er jo sjansene svært små for at det skjer, så jeg skjønner ikke vitsen med tilbudet. Selv om sjansene øker prosentvis med alderen så er jo den reelle andelen ørliten. Dersom oddsen etter duotesten var 1:250 ville jeg få tilbud om fostervannsprøve sa de på sykehuset. Men selv det er jo en svært liten sjanse? Dersom man f.eks tar abort ved 0.4% sjanse for kromosomfeil, så tar man altså abort ved 99.6 % sjanse for et normalt barn. Er ikke det galskap? Bør man ikke fjerne hele duotesten?

 

Jeg har ikke noe fasitsvar. Jeg er ikke lege, men kan min prosentregning, og jeg synes man blir gitt et feil bilde av hvor stor/liten sjanse man har for et sykt barn når man blir litt eldre. Blir vi ikke bare unødig bekymret?

 

Hva tror dere?

 

 

[Anonym bruker]

Det er et stort ansvar å få et handikappet barn. Pr i dag yter ikke samfunnet det jeg og antakelig de fleste andre foreldre ville ønske for våre handikappede barn. Når de da blir voksne, og vi foreldre (som i utgangspunktet kanskje heller ikke er unge) blir gamle, blir spørsmålet hvem som skal gi dem den omsorgen og kjærligheten de trenger. Som foreldre må det være en svært bekymringsfull tanke å skulle dø fra en handikappet voksen med et barns behov. All respekt for ditt ståsted, men husk også at forståelse for andres valg innebærer en toleranse vi alle kan trenge gjennom livets prøvelser.

[Anonym bruker]

Selvsagt. Jeg har stort forståelse for at andre mener noe annet enn meg. Jeg har heller ikke erfaring, verken med downs syndrom, eller vært nødt til å ta et reelt valg.

Men gitt ditt synspunkt, så synes jeg likevel litteraturen gir et feil bilde av hvor stor sjanse det er for at man faktisk får barn som ikke er friske. Man snakker om at sjansen øker med hundre prosent når man kommer til en bestemt alder, og da får man følelsen av at det er snakk om en stor risiko, mens hundre prosent økning av nesten null, fremdeles er nesten null.

Og så er det bare det at hver gang jeg ser noen som har downs, små eller store, så kan jeg ikke skjønne hvorfor vi skal ha en test "mot" disse. Risikoen for sykdommer og ulykker er jo i aller høyeste grad til stede også etter en fødsel mener jeg.

 

Men jeg kritiserer ikke de som ville tatt et annet valg. Jeg tester bare ut mine egne tanker ved å få dem ut..

 

 

 

[UnaH]

Vil bare kommentere et par ting som jeg tror du har misforstått.

 

Det er et fakta at sjansen øker jo eldre man blir. I mitt tilfelle, som er 38 år, er sjansen 1:167. Jeg var desverre den ene av de 167 som fikk påvist kromosom-feil, og som valgte å ta abort. Man snakker da ikke bare om trisomi 21 (Downs), men også andre kromosom-feil hvor man sannsynligvis vil føde et med store misdannelser barn som kommer til å dø rett etter fødselen, eller i løpet av de første leveår. Det er mao ikke bare Downs det testes for.

 

Dessuten er det ingen som tar abort basert på duo-testen. Man går videre med en fostervannsprøve som gir et 100% svar på kromosomfeil. Kan ikke tenke meg at noen tar abort basert kun duo-testen.

 

Jeg er veldig glad for at jeg fikk sjansen til å sjekke om fosteret var syk eller ikke. Hvis ikke hadde jeg i disse dager sannsynligvis født et barn med store misdannelser og små utsikter for et godt liv. Det hadde blitt en stor påkjenning. Jeg er dermed helt uenig i det du skriver, og synes egentlig du skriver mot "bedre vitende"!!

[Anonym bruker]

Ja, jeg snakker mot bedre vitende, for jeg har ikke opplevd det selv. Og jeg tror man får testet ut sine meninger om man havner i en reell valgsituasjon. Jeg vet ikke hvordan jeg ville tenkt da i såfall, men siden jeg også har tatt duotest, må jeg få lov til å ha tenkt over saken?

Og jeg snakker ikke om de som får oppdaget alvorlige feil, slik som du har erfart. Da syns jeg saken stiller seg helt annerledes.

Jeg har ikke noe imot at andre har andre meninger. Eller har erfaringer som tilsier en annen mening enn meg.Og jeg er ikke mot abort.

[vill ha en 3a]

Dette ær ekstremt vanskelig... Jeg gjorde FVP med mina både barn. Første gangen gjorde jag det for jeg ville ha et korrekt svar og før att alle mine venninner på samme alder gjorde det (jag var 41 nær min sønn føddes). Andre gangen for att jeg skulle bli 43 og da ær risken større før kromosom fiel en før SA - så tenkte jeg. Sykehuset fikk seden problemer med analysen i snabbsvaret, så en uke etter testet kom jag hem og hadde 3 missede samtaler på mobilen fra Ullevål. Jag hadde glemt mobilen den dagen. Klokken var nesten 5, så de hadde stengt... Vi hadde bestemt oss før å ta abort om det var noe feil og det ær ju DS som har størst risiko vid min aldrer. Det var den verste natt jeg opplevd noensinne. Jeg sov ikke i hel tatt den natten. Alt gikk bra og det enda problemet var att de ikke kunne se resultatet på analysen av den 13e kromosomene. Jeg har heller ikke hatt noen problemer med å bli gravid, så da er det vel litt lettere. Jeg har venninner som hatt mange IVF forsøk og ikke valt FVP vid graviditet. Jeg forstod etter det andre FVP att vis jeg velger abort, så må jeg ha mange samtaler med en terapeut… uff!!!!

[Anonym bruker]

Siden du selv skriver at du snakker mot bedre vitende, foreslår jeg at du tar deg en tur innom debattsiden som heter SENABORT og leser noen av innleggene der. Alle må selvfølgelig mene hva de vil om en slik sak, men det hadde ikke vært av veien med litt mer følsomhet og omtank i uttrykksform på slike sider som du nå befinner deg på, med tanke på hvor mange som faktisk står midt oppi en vanskelig situasjon. Store ord og egen fortreffelighet om hva man selv vil og kan bære hører hjemme andre steder enn akkurat her

[Karina68]

Er enig med hun over her- dette er ikke siden for å bruke pekefingeren på de av oss som har valgt duo/fvp- og som kanskje også har fått et resultat som har ført til at man har valgt å avbryte svangerskapet. Bak de aller aller fleste avbrutte svangerskap ligger det en mye mer komplisert prosess enn at med enkelthet fjerner et foster med downs- som nevnt her er det mange andre ting som sjekkes også ved fvp. Pekefingeren får rettes mot politikerne som har vedtatt disse lovene, ikke mot oss som benytter oss av tilbudet de åpner for. Jeg har forståelse for de som har andre meninger enn meg, og de kan jo da avstå fra dette tilbudet, men jeg synes man får respektere begge syn på saken uten at man fordømmer noen. Det går fint an å være uenig, men man skal passe seg for måten man presenterer sitt syn på i en følsom sak som denne. I tillegg synes jeg det er feigt å fronte slike meninger under "Anonym".