4 på vei? Bekymret!

[ChevyChase]

Har tre fra før i alderen 2-6, kjempemoro, så flott at jeg den siste tiden har ønsket meg en fjerde, hvilket jeg aldri trodde jeg skulle si. Mannen min er usikker, ser både fordeler og ulemper med familieforøkelse, men er en type som liker liv rundt seg og er stolt som en hane av ungeflokken. Egentlig er vi begge fulle av energi, sunne, friske og sportye.

Men følelsene mine svinger så kraftig at jeg blir helt sprø, i det ene øyeblikket, særlig på dagtid er jeg i fyr og flamme og tar alt på strak arm, men på natten kan jeg ligge våken full av bekymring for økonomien, graviditeten, at jeg får mindre tid til de andre barna og selvsagt at alt skal være bra med barnet, tenk om noe er galt med nr. 4, hva skjer med familien vår da - det blir tøft.

Men livet er jo spennende, man har aldri garanti for noe, man kan vel ikke være redd for selve livet heller. Er helt forvirret om dagen, altfor mye energi og tankevirksomhet går med til disse tingene. Midtlivskrise kanskje? Er det derfor jeg holder på å gå i gang med nr. 4? (Er 33 år....)Er det noen fornuftige damer der ute som kan roe meg ned? Mannen min kan jeg ikke plage mer med disse tankene nå. Tror kanskje jeg er gravid for vi har vært uforsiktige denne måneden. Uff, alt hadde vært så mye lettere om man bare visste hva som var det rette..... Hjelp - får ikke sove.

[Pusur_mor]

Vet ikke hava jeg skal si. Kjenner ikke den økonomiske biten hos dere.

 

Midtlivskrise? Tja kanskje det........ eller kanskje du bar er glad i barn og trives med dem.

 

Jeg er 36 og venter nr 6. Eldstemann er 12. Er utdannet ingeniør, men har valgt å gå hjemme med ungene. Jeg har bestandig ønsket meg mange barn, og det ønsket har jeg nå fått oppfylt. Jeg føler meg ferdig når jeg har fått denne. Den følelsen har jeg ikke hatt før.

 

Tror det er normalt å være redd for at noe kan gå galt. Spesielt når man har unger fra før. Jeg var uheldig i mitt 5. sv.skap. Fikk et virus (cox-B/enterovirus) som ikke var bra for ungen, og mistet en liten jente halveis i svangerskapet. Det var veldig tungt. Hadde da 3 gutter og en jente, og ønsket oss veldig en jente til. Vi kom oss gjennom det. I dag har vi fått en gutt til, og venter en jente til høste. Jeg har bekymret meg mye gjennom disse to svangerskapene. Vi har valgt å tenke at dersom vi ikke hadde mistet vår lille Ane hadde vi ikke hatt den superherlige lille ( eh.... stoore) røvereren vår. Med den lille i magen blir gjengen komplett.

 

Vi har ikke verdens beste økonomi, men klarer oss med det vi har. Ungene er vant til å dele, og at vi ikke kan kjøpe alt vi ønsker oss. Vi har valgt å ha unger isteden for materiell luksus. Vår luksus er alle de herlige ungene som lager liv og røre rundt oss. Vi er stolte av de, og ville ikke bytta de ut for penger. Unger er også tilpasningsdyktige, og har stor glede av hverandre.

 

Unger lærer seg å dele på den tiden foreldrene har til rådighet. Husk at pappa'n å har et fang. Er plass til 2 på hvert fang, så får de heller bytte på hehe. Her blir de lagt i 3 "puljer" etter alderen ( to og to er jevngamle).

 

Dette ble langt, men tror jeg vil avslutte med å si at det er vanlig for oss m ammaer å bekymre oss. Det viser bare at vi bryr oss. Lykke til videre. Bare du vet hva som er riktig for deg/ dere. Jeg bruker å si at det er bedre å få de ungene man ønsker seg, enn å angre på de ungene man ikke fikk.

[Lillebror]

kjempefint skrevet Pusur_mor..... godt forklart hvordan det er. dette er mitt 6 avangerskap og blir nr 5 i ungeflokken!!! gleder meg masse for jeg vet jeg har tid og overskudd til alle mine. eldste min er 9,5 år

[maria isabell]

det må være koslig å få nr 4:) ønsker selv minst 5 barn.) selvfølgelig har en ingen garanti her i livet, en får bare ta det som det kommer:) venter bare nr 2...har tøffe svangerskap..vart ganske syk før og etter sist fødsel..det blir 19 mnd mellom gullene våre...andre ville nok stoppet etter en dersom de hadde hatt det slik som eg hadde...er du frisk og sporty,med lette svangerskap,så hvorfor ikke? sjangsene for at noe skal gå galt eller at ungen skal være syk er jo minimal:)

[mamma-til-to-gulljenter:-)]

skjønner veldig godt alle tankene dine jeg. Jeg er 28 år og har to jenter. Noen dager ønsker jeg meg veldig å få nr. 3 - andre dager kan jeg tvile mere... la inn et innlegg istad om reaksjonen til familien min hvis vi får barn nr. 3... det var ikke så positivt akkurat : "huff...." vet jeg ikke skal la meg påvirke av det, men ble veldig skuffet. Vi også liker liv og røre, og selv om noen dager er sååå slitsomme - er det jo samtidig såååå moro også !!! Tror egentlig vi bør følge magefølelsen når den faller til ro, for det gjør den tilslutt. Det er vel vanlig å være så i tvil når man allerede har fått noen barn fra før - og tror man har lyst på fler ?

 

Men du har min dypeste medfølelse - er i samme "tankekaoset" selv! :-)

[ca lykkelig]

Ja, det er til tider vanskelig å ta valg. Selv har jeg nå gått uten prev i 5 år, og satset på "sikre perioder". Har ikke blitt gravid, men har ønsket mange ganger at det bare skulle skje. . . Hadde sluppet å ta valget liksom. Det siste halve året har vi vært mer aktiv i senga (he he) og ikke tatt hensyn til "sikre perioder". Jeg kaller meg for prøver nå. Syklusen er ustabil, og blir nokså frustrert av det. Det går ca 5 - 6 uker mellom hver mens.

 

Snakket med ei sprek dame på neste 80 år her om dagen. Vi driver å bygger (stort) hus, og hun lurte på om jeg ikke skulle ha flere barn. Ga henne ikke noe svar på det. Selv har hun 6 barn, og sa at det var ikke et eneste barn for mye!!!!

Har aldri hørt om noen som har fått for mange barn - heller at de mangler ett eller to. Ønsker ikke å sitte om 5 år å angre på de valgene jeg har tatt.