har mistet min lille i magen:o(( vil bare gråte og grave meg ned.....

[Camilla venter sitt 2 barn<3]

Er så utrolig lei meg og prøver å virke tøff ovenfor min kjære og familie. Fikk med 3 piller fra gyn etter ul timen i dag og har tatt alle 3 nå men tok først og også venta jeg til jeg tok den andre når dattern min sov. Etter jeg tok pille nr 2 så knakk jeg totalt sammen jeg ville jo så gjerne ha dette barnet også. tok den 3 pilla for 1 times tid siden eller noe. Jeg var 8 uker og 4 dager på vei i dag da det ble bekreftet at det ikke var noe aktivitet i magen:o((. Har bare lyst til å begynne og gråte igjen for jeg er ikke så tøff og sterk som jeg prøver å spille. har ikke begynt å blø eller noe enda håper virkelig at det kommer ut snart. Føler meg så tom og jeg føler at det er min skyld at den lille ikke klarte å leve lenger.

 

HERREGUD åssen skal jeg klare å komme meg vidre? Vet ikke om jeg vil klare å bli gravid flere ganger heller,hvis jeg blir det så ister jeg sikkert da også. Mange sier at dette er bare en liten bagatal men det var babyn vår som døde i magen min. Hva har jeg gjort galt siden den ikke klarte å leve lenger? dette kommer jeg til å spørre meg om selv vær dag som kommer. Jeg kunne blitt tobarnsmor jo men neida jeg gjør sånn at jeg mister i stede.

 

Åssen skal jeg takle dette? Trenger seriøst råd og hjelp nå.

 

Unnskyld for at dette ble så langt.

 

hilsen

[Anonym bruker]

Kjære deg..

Du har det veldig vondt nå. Jeg vil bare trøste deg med at den følelsen blekner litt etter hvert!! Det er 2 uker i dag siden min MA, og jeg har fremdeles vondt, spesielt når jeg får høre om andre som venter rundt de tider jeg hadde termin. Men stort sett er dagene bedre.

 

Det var nok ingen bagatell som førte til at barnet i magen døde. De fleste som opplever SA eller MAer det fordi det er noe alvorlig galt med barnet og det ikke ville ha levd hvis det skulle blitt født. Det er naturens utskilling av de som er sterke nok.

 

Det er ikke noe man kan gjøre fra eller til for å forhindre en ufrivillig abort i 1. tri. DETTE ER IKKE DIN FEIL!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

 

Det er jo alltid en mulighet for at man mister igjen hvis man blir gravid igjen, men den er liten, spesielt siden du har født et levende barn:) Det er ca 1% som er rammet av habituell abort, dvs mister 3 eller flere ganger. Det er ikke så mange, med tanke på alle de som er gravide hele tiden. (selvfølgelig grusom forferdelig for dem det gjelder, men vi krysser fingrene for at det ikke gjelder oss, ikke sant?

 

Dette ble visst også langt, men jeg må si en gang til: du har ikke gjort noe som har tatt livet av den lille. Det er ikke din skyld, og du kommer til å få en ny liten bylt å ta deg av senere...

 

 

[*chilly med baby i magen*]

huff vet åssen du har det, du skriver mye av det samme jeg følte etter å måtte ta abort i uke 8 fordi jeg hadde hatt en MA, det jeg kunne se på ul var fostersekk 9mm foster og plommesekk ikke noe hjerteaktivitet..jeg begynte heller ikke blø med en gang, men jeg måtte igjennom det på sykehuset og fikk smertestillene + ultralyd etter for å se at alt var vekk..

det var iallefall greit å få vite at alt var vekk og at jeg kunne gå videre.. men uansett alt kom som et skikkelig sjokk, jeg og samboeren min gledet oss til at sønnen vår skulle bli storebror..

og fortsatt halvannen måned etter synes jeg det er ille når andre har termin når jeg skulle hatt.. og skjønner ikke hvorfor det måtte skje med oss når vi ønsket det så inderlig. jeg gikk 8 uker og var kvalm,gikk ned i vekt 5 kg til kun 50 kg, klarte nesten ikke stå opp om morgenen med sønnen min en gang også alt for ingenting..

tiden hjelper og bli gravid igjen fort hvis det går hjelper nok noen.

vi prøver igjen for jeg ville ha et barn til og håper å bli gravid snart igjen og krysse fingrene for at det skal gå bra denne gangen..

lykke til.

bare send meg en privatmelding hvis du vil.

 

 

[mamise -mor til 3]

Huff, jeg forstår litt hvordan du har det. Man føler seg så maktesløs og

fortvilet. Alle tankene, hvordan kunne dette skje meg osv. svirrer rundt i hodet. Og man kjenner seg så liten og stor på en gang og full av sorg og tomhet.....

 

Jeg var 10u+5d på vei forrige uke da jeg på ultralyd forrige uke fikk beskjeden at dette var en såkalt missing aborting (MA). Det var ikke noe liv...Jeg hadde ikke hatt noen blødninger som kunne antyde noe som helst, men jeg gikk med den følelsen en lang tid at det kunne være noe galt med den lille, jeg følte meg ikke rolig å fattet (har 2 barn fra før), men følte meg heller litt hysterisk, men utad til venner og bekjente tøff og sikker. Jeg turde ikke melde meg inn i "gullsmokk-klubben her", turde ikke sende inn noen kuponger til libero-klubben med flere...

Siden jeg var sikker på at det var noe galt, så bestilte jeg tidligere kontrolltime hos jordmor som sendte meg rett til gynokologen - som fikk bekreftet mistankene mine. Jeg storhulka resten av dagen før inngrepet og sov bare deler av natten før jeg tok utskrapingen på sykehuset...

 

.......Noen få dager har gått nå, mye "plutselige" tårer har det blitt -helst innenfor husets vegger. Men jeg prøver hele tida å fokusere på de 2 barna jeg har og sammen gjøre hyggelig ting hele tiden sammen med mannen min. Dette blir jeg også gladere av. Jeg orker ikke dyrke det triste.....(håper det var et godt råd)

 

Tenk også på hvor utrolig heldig du er som har et barn fra før(det virket som du hadde det), du skal bare snu deg om i vennekretsen så er det helt sikkert du kjenner noen som sliter med å bli gravide....

 

Vi har ikke gjort noe galt men noen ganger må man bare akseptere at ting ikke blir som forventet, selv om jeg er helt enig med deg at det føles urettferdig. Må si det var utrolig godt å få skrevet dette ned som svar til deg hva jeg har gjennomgått de siste dagene. Så et annet råd er å skrive hva du føler her på siden, for å få tanker og det leie ut....

Håper dett e hjelper deg litt på veien....

 

(Huff ble litt langt det her og...) nå må jeg legge meg...

Klem fra meg

[NickyB]

Hei,

 

jeg skjoenner saa inderlig godt hvordan du foeler deg. Mistet ogsaa min baby i uke 8. Jeg har to barn fra foer men foeler jeg har mistet et barn som jeg oensket mer enn noe annet i hele verden og som jeg allerede elsket hoeyt. Det er vanskelig aa forklare til andre, og jeg foeler ingen andre skjoenner meg. Jeg vet ikke om jeg har saa mange gode raad aa komme med akkurat naa, men det viktigste du kan gjoere naa er aa bare gi deg selv tid til aa soerge for den babyen du har mistet. Etter hvert kan du begynne aa tenke paa hvordan du kan komme deg videre og hvor fantastisk bra det kommer til aa bli naar du endelig blir tobarnsmor, for det skal du bli! Haaper du foeler deg litt bedre enn naar du skrev innlegget ditt...

Klem fra meg