Sykemelding p.g.a. problemer med ansatte??

[Anonym bruker]

Jeg jobber i et lite firma der jeg har problemer med en av sjefene. Føler at det går ut over både min egen og babyens helse. Har fortalt at jeg er gravid og fikk da til svar: det er vel for seint å gjøre noe med det nå....

Sjefen får meg til å sitte på plassen min og tute på jobb...... dette har pågått lengre enn graviditeten, så har ingen ting med graviditeten å gjøre.

 

Kan man bli sykemeldt p.g.a. dette? Jeg gruer meg til å gå på jobb, trives greit med oppgavene, men kan jo ikke akkurat skifte jobb nå som jeg er gravid??

 

Noen som kan hjelpe, gi meg råd, trøste????

[Gjest]

har ikke noe ordenlig svar å gi deg. men jeg får veldig vondt av deg.. kan du ikke si at du har veldig vondt å er esktremt kvalm eller noe? så kan du se fram til å søke ny jobb når du skal ut i jobb igjen.

for sånn kan du jo ikke ha det.

 

gratulerer med graviditeten langt er du på vei?

[Anonym bruker]

Jeg er 12+4 i dag. Har vært heldig så langt, formen har vært bra, ikke kvalm eller veldig slapp.... men en del migrene. Legen sa jo at migrenen sannsynligvis kom til å bli borte under graviditeten, men ejg har hatt det som normalt, om ikke mer - sikkert pga problemene på jobben........

 

Ny jobb når permisjonen er over er en selvfølge. Vil ikke tilbake hit. Er i tillegg dårlig lønn, lite goder og ingen utviklingsmuligheter.

 

Fikk ros i dag etter først å ha fått kjeft, men det hjelper så lite........

[Gjest leelu25- GRAVID nr. 2 i mars09]

Kjære deg, få deg en sykemelding om det er så ille.

Jeg holdt ut med en sadistisk og tyrran av en sjef i 3 år (4 inkl. permisjonen) og han var ILLE. Han var same fra indre alta som hadde vært litt for lenge i forsvaret og hatet damer generelt.

Du kan tro han var hyggelig mot meg. Det perfekte eksempelet på en psykopat var han. Når jeg fortalte legen min dette ble jeg sykemeldt direkte. Fikk ikke lov å utsette meg for den mannen der engang.

Jeg lå hele natta å grua for å reise på jobb, det hendte jeg kastet opp før jeg kom på jobb leeeeenge før jeg ble gravid. (kastet ikke opp i svangerskapet)

I permisjonen skjønte jeg at nå har jeg andre å ta hensyn til enn megselv så denna drittjobben var jeg for god til. Sliter enda med selvtillitten i visse situasjoner pga. hvordan han har trakkasert meg i utseende / seksuelt osv osv osv.

 

UFF. får vondt når jeg hører om andre som presser seg på sånne drittplasser.

KOM deg vekk før du blir mer ødelagt enn nødvendig!!

 

KLEM

[Anonym bruker]

Kan man bli sykemeldt i 4,5 mnd pga dette da? Skal egentlig starte permisjonen i beg. av januar........

[blirjegsnartmamma]

Ja det kan du!

Sånt kan man bli sykelmeldt for når man IKKE er gravid - så da bør det ikke være noe problem nå

[Ellebettemor]

Ja, du kan bli sykemeldt pga dette. Dra til legen din og forklar situasjonen!

[Anonym bruker]

Har sovet så utrolig dårlig de siste nettene så nå skal jeg forhåpentligvis få krisetime til legen i morgen. Magen har holdt meg våken..... eller om det er koffeinintaket mitt som har påvirket.

 

Får så dårlig samvittighet ang. jobben også ...........men det er riktig av meg å be om sykemelding er det ikke???? Men det er jo egentlig ikke mitt problem er det det????

 

 

[adore]

Dette er ikke ditt problem. Du må tenke på deg og babyen i magen - det er det viktigste nå. Da jeg ble sykemeldt pga. depresjon/arbeidspress i forrige graviditet fortalte jeg på jobben at det pga. ustabilt blodtrykk og bekkenløsning. Orket ikke takle reaksjonene hvis jeg hadde sagt hva som var sannheten. Må ærlig innrømme at den dårlige samvittigheten gikk ganske fort over selv om jeg tenkte mye på det i begynnelsen... Stå på og lykke til! Det er mange her som støtter deg :-)

[didi0311]

Tusen takk for svar! Er ikke noen lett beslutning å ta dette. Er fortsatt på jobb ettersom jeg gjerne vil ha noen dager fri i september, og fant ut at det ikke egnet seg å be om fri og så levere sykemelding og så slite med reglene ved sykemelding og utenlandsreiser....... Får bare prøve å holde ut til utenlandsreisene er overstått i løpet av september og se det an deretter.........

[snuppene 09 og 11]

Hei!

Fikk veldig lyst til å svare deg, så her kommer noen ord fra meg:

 

Jeg vil virkelig råde deg til å få en sykemelding, Dette kan ikke være bra for deg!

 

Min man ble over en lengre periode mobbet av skjefen og endel "kollegaer" der han jobbet, dette gikk så langt at han nesten ikke sov om natta, Måtte bruke sovetbl for å få sove, Han hadde konstant vondt i magen, og var mye uvel og følte seg syk. Humøret hans ble bare dårigere og dårligere, og det ble ganske vanskelig å snakke med han, for alt som jeg sa oppfattet han som kritikk, da det var det han alltid fikk på jobb.

 

Kunne skrevet side opp, og side ned om dette, men kort fortalt så endte dette med sykemelding, laaang sykemeldig og mange penger i psykologutgifter. Min mann kom aldri tilbake til den jobben, Han går nå på attføring og ting er mye bedre. Men en ting er sikkert, han skal ALDRI tilbake til den bedriften.

 

så mitt råd til deg er ta deg en tur til legen før du ødelegger din egen helse. Jeg så hvordan den situasjonen slet på min mann, og han hadde jo ingen graviditet å ta hensyn til:-) .

 

lykke til!

 

 

[Anonym bruker]

Hei!

Tusen takk for svar! Nei, jeg håper ikke mannen din hadde en graviditet å ta hensyn til - prøver å bevare litt humor i hverdagen.

 

Jeg tenker jo bare på å prøve å holde ut til permisjonen begynner, og så er det slutt!!!! Og går det så langt at helsa virkelig går nedover pga dette, så tar det så ufattelig lang tid å hente seg inn igjen - det kan jo du skrive under på. Jeg har fortsatt dager jeg ikke har problemer på jobb, og andre dager hvor jeg bare har lyst til å storme ut og aldri komme tilbake, eller at jeg sitter på kontoret og tårene bare triller...... og hovedsaken er at JEG VET at det ikke har noe med graviditeten å gjøre.... selv om ting ikke har blitt noe lettere etter at jeg fortalte at jeg er gravid......

[Anonym bruker]

Jeg spontanaborterte pga press på jobben. Jeg hadde en overordnet som var "etter" meg hele tiden, og når hun ikke hadde noe negativt å komme med, overså hun meg totalt. Man blir syk av å ha det sånn på jobb, jeg hadde vondt i magen og klump i halsen hver morgen på vei til jobb, det var rett og slett helt jævlig! Så ta den sykmeldingen uten dårlig samvittighet (selv om jeg vet at det er vanskelig), tenk på at det er lederne sitt ansvar at de ansatte trives på jobb, og dermed gjør en god jobb. Om de mister ansatte er det deres egen feil!

[Anonym bruker]

Reglene for sykemelding er at fraværet skal klart skyldes sykdom, skade el lyte, og sosiale og økonomiske forhold gir ikke rett til sykemelding. Dvs at dersom du får fysiske el psykiske symptomer av forholdene på jobben kan man sykemeldes, ellers ikke. Trives man ikke på jobben, men ikke blir syk av det, er man selv ansvarlig for å skaffe seg en annen jobb, slik jeg leser reglementet.

Jeg er lege...

[Anonym bruker]

Men hvem er det som vil ansette en som er 5 måneder gravid da? Klarer jo ikke akkurat å skjule det for en potensiell arbedisgiver........ Og når jeg ikke sover om natta og gruer meg til å gå inn døra på jobb hver morgen???? Man kan da også alltid komme opp med vondter........ selv om det går på skyldfølelsen........

[snuppene 09 og 11]

Når man blir mobbet på arbeidsplassen slik at man ikke får sove på natta, griner, gruer seg til å gå på arb og er gravid, ville jeg tro at det burde være nok til å få en sykemelding. om du ikke er enig i det du som er lege, er jeg glad du ikke er min fastlege. (eller min mann sin da han hadde problemer på jobb, og som sagt han var ikke gravid, he, he)

 

 

Jeg håper du har funnet en løsning på problemet Anonym. at du har en lege som tar deg alvorlig og som ser deg som ett helt menneske.

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Har vel egentlig ikke funnet en løsning på problemet.

Vil egentlig sykemelde meg, men da kan man ikke reise til utlandet, og jeg har et par turer planlagt. Så jeg sitter nå her fortsatt på jobb. Prøver å overse de nesten daglige kommentarene, men det er jo ikke så lett. Blir virkelig sliten og lei av det, og alle rundt meg er jo lei av å høre om det også, men jeg må "lufte meg" etter jobb.

Har ikke snakket med legen om det enda, men det kommer nok. Har begynt å "late som" om jeg er litt "sykere" enn det jeg er på jobb. Litt vondter som jeg overdriver litt med etc, men jeg får likevel dårlig samvittighet. Prøver å komme så seint på jobb som jeg kan - rett før arb.tid, og går ut døra så fort 16-nyhetene begynner slik at jeg har så liten tid på jobben som overhodet mulig. Videre holder jeg meg for meg selv så mye jeg kan, dess mindre jeg snakker med andre dess mindre kan de si er tankegangen her.

Er liksom ikke klar for 3-4 måneders sykemelding mens jeg er "frisk" heller, men ny jobb er jo umulig.........

[Anonym bruker]

huff!! jeg føler skikkelig med deg.. Kan ikke være lett..

Da jeg i uke 19 fikk beskjed om at min bedrift skulle legges ned var jeg helt ødelagt..Vi fikk ingen informasjon om hvor lenge vi kunne forvente å ha jobben eller hvordan hele avviklingen skulle gå for seg. Det skulle vi bli informert om seinere når sjefene visste mere. Visste jeg hadde små muligheter til å finne meg noe nytt før fødselen. Og ble mildt sagt ødelagt av alt dette. Ikke nåkk med at vi misten min inntekt, men samboeren min hadde også jobbet der(deltid). Uka etter skulle vi på familieferie med svigerfamilien til tyrkia, som vi hadde storgledet oss til. MEn jeg klarte ikke å slappe av, alt var bare kaos. En del av mine eldre kollegaer rådet meg til å oppsøke lege for å få en sykemelding. Noe jeg kviet meg svært for. Tror kanskje jeg hadde bedt om sykemelding med god samvittighet hvis jeg lå for døden. I hele min tid hos bedriften har jeg alltid vært lojal, arbeidssom og ansvarsfull. Men jeg gikk til legen å ba om sykemelding.

Men han verken kunne eller ville gi meg sykemelding. Kunne ikke fordi jeg skulle på utenladsferie, noe som jeg like gjerne kunne avblåse for hadde mistet all glede. Og han ville ikke fordi jeg ikke var syk. Men før jeg dro til legen hadde jeg forberedt meg litt. Hadde lest på nav om at man hadde rett til svangerskapspenger hvis arbeidsforholdene kan være skadelig for fosteret og arbeidsgiver ikke kan tilrettelegge for deg.. Tunge løft, kjemikalier eller stress.

Tunge løft og stress var en del av min arbeidssituasjon. Men også psykisk stress.. Legen min hadde ikke tengt å informere meg om dette, det merket jeg rask. Men det skader ikke å komme forberedt til en lege time.

 

Slik jeg tolker det utsettes du for psykisk stress DAGLIG på din arbeidsplass. Og som vordene mor må du sette ned foten.. SÅ jeg ønsker deg lykke til og håper alt ordner seg for deg.

 

 

[Anonym bruker]

jeg sliter litt med samme problemer som deg... dvs jeg vet ikke om jeg er gravi enda, men jeg har en dust av en sjef som behandler meg ganske dårlig. psykisk trakkasering vil jeg kalle det.

mistenker at han prøver å presse meg til å si opp, men det kan jeg jo ikke siden jeg da vil miste alle rettigheter jeg har...

 

men saken er al tlegen min nekter å sykemelde meg på dette grunnlaget...

jeg sliter virkelig med dette hver dag, og det går utover meg, ungene og mye mer...

men hun synes det er et altfor tynnt grunnlag å sykemelde noen på....

vet ikke min arme råd jeg. føler meg rett og slett fanget i en felle!