Noen som fikser å ta dette lett? I såfall - tips meg...!!!!!!!!!!

[Annabeth]

Hei jeg hadde en sa på lørdag var bare 6 uker og det var ikke noe der, men jeg føler meg så utrolig trist.. selv om legen sa dette er som en menstruasjon og vi kunne prøve igjen med det samme.. Er liksom ikke så moro lenger ( hadde en sa i fjor sommer også, men jeg synes i det minste å bli lett gravid - OG jeg har verdens beste gutt allerede..)

 

Noen gode råd? Trenger noen litt i samme båt.. Så kan vi bli glade igjen sammen...

[LuckyLuke]

Har vel ingen konkrete tips til deg, men som jeg skrev ovenfor her så tror jeg det er viktig å kjenne på de følelsene man har. Jeg hadde MA for 14 dager siden i dag. De første dagene var tøffe både for meg og samboer, men det går lettere etterhvert. Tror det er dumt å stenge det inne. Man har lov til å være både skuffet og lei seg!

Føler med deg! Og håper du kommer deg ovenpå snart! Lykke til ihvertfall :-)

 

Klem fra

[akon- 09baby]

Hei!

Jeg mistet forrige uke, var 6 uker gravid. Mistet også i april, da var jeg 8 uker. Denne gangen var det mye værre enn sist, da fellte jeg knapt en tåre, uten at jeg har skjønt det helt. Denne gangen var det knalltøft. Både dagene i forkant da jeg beg å ane uråd, og da smertene og blødningen kom, gikk jeg helt i bakken. Gråt i bøtter og spann, når og hvor jeg ville. Og tro det eller ei, nå er det knapt en uke siden, og jeg er over det. Har tilogmed begynt å glede meg til å prøve igjen!!?? Men de dagene jeg var mest lei meg, virket jo det helt umulig... Så ta tiden til hjelp kjære du! Ta hensyn til deg selv. Lykke til, og klem fra meg

[Anonym bruker]

I dag er d 10 dager siden jeg mistet...og 1. dagen hvor ting har føltes litt lettere...men sørger enda over det som dt ikke ble noe av. Var 13 uker og 2 dager på vei, så da tror man jo at man er over den verste tiden....og vi hadde itillgg nådd å fortelle alle sammen den gledelige nyheten.Ta den tiden du trenger. Ikke stress med noe!! Sørg og få ut tankene og tårene!! For min del tror jeg det beste bil være å bli fort gravid igjen...håper alt kommer i orden snart så det kan skje!!

Klæm

[Anonym bruker]

Jeg hadde ingen tegn på graviditet i det hele tatt. Forrige gang spydde jeg i mange måneder. Ofte glemte jeg at jeg var gravid, faktisk. Så da hadde jeg ikke noen god følelse for det. Det var veldig vondt likevel, spesielt å komme ut fra gynekologen der ul hadde påvist en tom fostersekk, og så så jeg mange mager som smilte og ventet på tur. Det var knallhardt!!! Jeg var 11+1, og var klar til å fortelle det til alle og enhver.

 

Det som faktisk trøster meg litt er tanken på at det ikke var levedyktig. Jeg vil gjerne ha barn, men vil selvfølgelig (det vil vel alle) aller helst ha et friskt, nydelig lite barn. Så for meg var det bedre å miste nå, enn senere. Det er kanskje kynisk, men det hjelper meg gjennom dagene, å tenke på at jeg fremdeles han sjansen til å få min perfekte lille gutt. Skulle det komme en med spesielle bahov, så skal jeg takle det når den tid kommer, men nå er jeg glad for at jeg har muligheten til å få et velskapt barn.

[monilli]

Første graviditet for meg, men har det litt på samme måte, hadde i grunnen ingen graviditetstegn bortsett fra ømme brystvorter helt i begynnelsen og oftere tisse. Men jeg tenkte at jeg sikkert var heldig... Jeg hadde visst MA kanskje allerede etter 4 uker, men begynte ikke å blø før rett før 12 uker, og fikk konstatert at det ikke er noe på 12 ukersdagen (14.07).

 

Men jeg har hele tiden sagt til meg selv at ikke skal glede meg for mye før 12 uker og ultralyden da var over. Jeg kjenner veldig mange som har mistet og ser ikke på det som en selvfølge å få barn. Men altså, jeg gråt litt da fikk beskjeden, men etterpå har jeg ikke hatt noen problemer, jobb går helt fint. Jeg tenker at "det er vanlig" å miste første gang og at nå vet jeg i alle fall at jeg kan bli gravid. Dessuten er det lite å få gjort med situasjonen.

Nå skal det sies at jeg først i morgen skal inn og få med piller eller til utskraping, jeg vet jo ikke hvordan jeg reagerer etterpå, har blødd en uke nå.

[benedicteh]

Jeg mistet i exu den første gangen vi ble gravid, deretter 2 SA, men så satt spiren, som satt i seteleie, og ble tatt med hastekeisersnitt etter katastrofealarm, etter et kjempefint lykkelig svangerskap. Hun er nå 2 år og verdens herligste. Jeg tenker som så, at hadde det blitt noe av de 3 jeg mistet ville ikke denne datteren min vært akkurat den jenta hun er. Vi tenker også at nettopp HUN var den jenta som var ment for oss, kanskje var ikke tiden inne, for henne, eller oss, da vi mistet de første gangene..? Klar over at det kan være litt sære/spesielle tanker. Vi sørget og gråt i bøtter og spann da vi mistet, men vi mistet aldri troen på at vi snart skulle få barn. Vi følte begge at tiden var nokså moden for oss..! VI følte oss gravid før vi var det..

 

Nå har vi nettopp mistet i MA, men vi føler det sånn nå også, at tiden er moden for at barnet vårt snart er på vei.. Spiren sitter når tiden er inne, og selv om spiren ikke sitter der akkurat nå, så er vi på vei mot å få vårt neste barn, hehe.

 

Så denne båten er på vei til neste lykkelig fullgåtte svangerskap, hopp oppi du og

[Anonym bruker]

Hei!

Jeg mistet også i forrige uke, MA, jeg var 11 uker på vei - trodde jeg - fosteret var bare 6+1 dag. Det har altså vært dødt i 5 uker i kroppen min. Ble gudskjelov tatt godt i mot på KK Ullevål og hadde utskrapning nå på søndag. Jeg var også helt knust, hele verden raste sammen, vi hadde gledet oss så mye siden vi brukte hele 8 mnd på å bli gravid, gleden var stor, og sorgen desto større da det gikk galt. Jeg fikk bekreftet MA for 6 dager siden, gråt og gråt i 2 dager, men etter utskrapningen var over har jeg på en måte bare stålsatt meg og tenkt at dette var naturens gang. Det var ikke meningen at dette fosteret skulle komme til verden. Nå går jeg bare å teller dager til vi kan ha samleie igjen, jeg er så motivert for å prøve igjen og bare gleder meg til å bli gravid igjen. Jeg tror ikke jeg klarer å vente til jeg har hatt en mens, vi kjører på om 1 ukes tid. Så jeg får si som deg, jeg har også kommet over det! Har pratet masse med venner og familie og sliter ikke i det hele tatt med å snakke om det. Men herregud så mange abort historier jeg har hørt den siste uka! Det er enormt mange som har opplevd SA eller MA!!!!! Jeg tenker som så, jeg er ikke alene om dette og jeg kan iallefall bli gravid! Tenk positivt så ordner deg seg for snille jenter:)

 

Vi får krysse fingre og tær for at det går bra neste gang:)

 

Hilsen

Fersk i gamet