Hvordan går det med dere da jenter?

[LuckyLuke]

I dag er det akuratt 2 uker siden jeg hadde utskrapning. Jeg skulle vært 12 uker på utskrapningsdagen, men fosteret døde i uke 9.

 

Føler egentlig at det går ganske greit, selv om tårene og tankene kommer innimellom, men det er absolutt ikke hver dag jeg gråter.

Jeg er selfølgelig kjempeskuffet for at det gikk som det gikk, men satser på at alt kommer til å gå bedre neste gang.

 

[Annabeth]

Har skrevet et annet innlegg over om noen klarer å ta det lett.. jeg føler det ganske tungt akkurat nå og vil bare bli gravid igjen så fort som mulig samtidig frykter jeg det skal skje igjen.. Sitter på jobb og klarer ikke helt å konse, har vanligvis et veldig godt humør men ikke nå. Men jeg prøver si til meg selv det bare var en forsinket mens og at det er pga mensen jeg er i dårlig humør.. hvem vet kanskje jeg klarer å lure meg selv til slutt..? Men det er ennå bare 2 dager siden.

 

Jeg kunne prøve igjen med en gang sa legen. Men jeg føler meg litt alene med det selv om jeg ikke er det. Kjekt å ha noen andre å chatte med iallefall...

 

Du er flink som tar det greit :-)- legen sa til meg at det er en del av kvinnens liv... Så da så. Da skal det vel være sånn da. Kanskje man kan lure seg selv til å tro det også...

 

Men det tjener ingen å sørge så veldig, så jeg prøver herved å la være. Synes det er fint det er et sånt forum hvor vi kan snakke!!!!!!!

 

Det ordner seg snart!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

 

 

 

[Anonym bruker]

Hei

i dag er det 10 dager siden jeg hadde utskrapning...har vært sykemeldt tom i dag, og i morgen bynner jeg på ferie...(men skal bare ha ferie tom søndag...men noen dager er deilig uansett) . Vet ikke om jeg hadde klart å bynne på jobb enda uansett....

Følte meg kjempe tøff på sykehuset, men ble verre da jeg kom hjem og det virkelig gikk opp for meg hva jeg hadde vært gjennom. Var 13 uker og 2 dager den dagen det skjedde....men hadde hadd en del småblødninger siden uke 10....Uansett har det værnoen vanskelige dager psykisk. Bare den tomheten man føler er tøft.

Håper virkelig på en til sjanse så fort som mulig..Trur det vil være den beste terapien for meg!

[LuckyLuke]

Jeg tror det er viktig å ta de følelsene man har på alvor. Er man trist, så vær trist, eller gråt. Er man sint så vær det også.

For min del så tar jeg de følelsene som kommer. Prøver å ikke velte meg i dem, men trenger jeg å gråte så gjør jeg det.

 

Nå skal det sies at jeg ikke har vært tilbake i hverdagen enda da. Min MA skjedde 30. juni. Da blei jeg sykemeldt en uke, etter det har jeg hatt ferie.

[monilli]

Med meg går det bra, konstatert MA mandag (12 ukersdagen), utskraping fredag - lørdag i dag. Prøve igjen en annen gang, ha en fin sommer Kitty og alle andre!

[Barbarella og froskebarna]

Med meg går det ganske bra nå. Det var kjempetøft da det skjedde, i utlandet og jeg var på et sykehus der ingen snakket engelsk. Heldigvis var samboeren min der sammen med meg, og vi fikk snakket mye sammen om det og bearbeidet følelsene skikkelig der og da.

Nå har det gått nesten 4 uker siden utskrapning (MA siden uke 5, begynte å blø i uke 10 1/2), og vi ser fremover til vi kan begynne å prøve igjen. Vi venter en syklus, og det føles veldig som om mensen er rett rundt hjørnet så nå kan vi nok begynne å prøve igjen snart!

 

Jeg tror det er lurt å la følelsene slippe til skikkelig når det er tungt, og komme seg videre når man er klar for det. Ikke alle er klar for å tenke fremover med en gang...