Andre som har blitt behandlet dårlig pga barnets adferd?

[Anonym bruker]

Folkene i barnehagen gav meg hele tiden "små stikk" og hadde tydelig fordommer mot meg, noen som gjorde at jeg følte meg utilstrekkelig som mor. Mast mye selvtillit pga av dette, men klarte å "holde på med vårt for det"...

 

De klarte ikke å se ( selv om barnet hele tiden hadde ekstra ressurser og spes ped ) at barnet burde blitt utredet, de skjermet meg for tilfeller i barnehagen og jeg ble også truet av en assistent.

 

Er det bare jeg som har opplevd slikt, jeg er kjempelei meg pga dette, hva skal jeg gjøre med det?

 

De har vært så stygge med meg og prøver å heve meg over det, men skal man godta alt? hvor går grensen egentlig?

 

Det viser seg at mitt barn ( ser det tydeligere selv pga alder ) har en medfødt diagnose. Hvorfor gikk dem i mot meg i stedet for å tenke utredning tidlig?

 

vurderer anmeldelse men det fører vel ikke noe godt med seg..

 

Hadde jeg vært svakere kunne de knekt meg helt, i tilegg har jeg barnet å følge ekstra mye opp, pluss at jeg ofte blir møtt med stygge blikk fra omgivelsene.

 

Hvorfor ble vi ikke møtt med forståelse og ekstra omtanke i stedet for mistenksomgjøring og fordommer?

[sannhet]

 

Joda da gutten min gikk i barnehagen, var det ikke mye positivt å høre fra førskolelæreren ihvertfall ikke. Hun virket sur ut og mente vi måtte stille større krav til han. Snakke mer med han ettersom han har språkproblemer.Gutten var jo så urolig at det var vanskelig å få til en ordentlig samtale med han. Trefte på henne senere og fortalte at han skulle utredes for ADHD.Det ble ikke snakket om utreding da, selv om PPT tok tester av han.Vi krevde utredning da han begynte på skolen og resultatet var tydelig.

Vi som har slike barn blir vel automatisk litt mer sårbare for kommentarer også.....For vi sliter og tror at vi er dårlige foreldre som ikke kan å oppdra barnet vårt.

På skole og SFO kom de aldri med negative kommentarer da jeg hentet han og det føltes innmari godt. Selvsagt så de hans uro, men forklarte at de var vant til litt forskjellig. Det er veldig viktig med et godt samarbeid med barnehage/skole og heimen.

[Northernlights]

Mange,mange ganger har jeg opplevd det.

 

Men også møtt mye forståelse fra andre.

Så det er begge deler.

 

Trist når voksne ikke skjønner at dette faktisk er et slags handicap, og at det ikke alltid er så greit for disse barna. De kan ikke "bare ta seg sammen" til enhver tid..

[Anonym bruker]

Kjenner følelsen din..

 

Ikke fra bhg, for der har vi vært heldige så langt,

Har hatt endel samtaler med forrige bhg før vi flyttet, og de så akkurat det samme vi så, og var kjempeok å samarbeide med.. (synd vi flyttet) sukk.

 

Men har fått stygge blikk, kommentarer, og "venner" som har dolket meg i ryggen fordi jeg har et barn som ikke er A4..

Hun har ingen diagnose, men venter på ppt ballen skal begynne å rulle.

 

HAr selv vært helt knekt pga dette, og trodd det er meg det er noe galt med , siden jeg ikke kan kontrollere barnet mitt.

 

Men etter mange års prøving og feiling, kurs for foreldre med adferdsproblemer, og mange samtaler med barnevernspedagogen på det kurset.

Har vi funnet ut at det er ikke oss som gjør noe galt, for hun er akkurat like dan, samme hvordan vi gjør ting...

 

Vil bare si til deg, stå på, og si ifra i barnehagen hvordan du føler det.

Klem

[Anonym bruker]

Takke for svar, er tydligvis ikke alene.

 

 

Lurer på om det er noen der ute som ønsker kontakt. "Venner har også dolket meg" ikke vist forståelse for oss og dermed er jeg mye alene.