Gå til innhold

Jeg har begynt å grue meg til fødselen :(


Anbefalte innlegg

Har de siste ukene begynt å tenke på fødselen...det er fortsatt en stund til ( 27+0 i dag). Men, ikke sånn avskrekkende lenge til. Førstegangs så har ikke vært gjennom en fødsel tidligere. Jeg greier liksom ikke sette fingeren på hva jeg gruer meg til...er det smertene, tanken på at jeg kanskje revner, på klippes, at noe skal gå galt under fødslen med babyen...kjenner jeg begynner å svette bare jeg tenker på det. Jeg har astma, er ikke veldig plaget, men blir fort tungpustet hvis jeg stresser, eller er redd..hva om jeg fakstisk mister kontrollen helt, og "glemmer" å puste..

Min kjære samboer har vært gjennom en fødsel tidligere, med eksen, jenta ble født prematurt og døde like etterpå. Så jeg vet han gruer seg, har tenkt på om det forsterker mine tanker...fordi jeg vet at det er ikke alltid det går bra.

Jeg gleder meg til å bli kjent med gullet mitt, men en ting er å få henne inn, en anne ting er ut...

 

Fortsetter under...

Det er kanskje litt følelsen av ikke å ha kontroll, eller ikke vite hva som skjer, du er redd for? At du bare må hengi deg til situasjonen, uten å kunne styre verken kropp eller baby? Kanskje det hadde hjulpet deg å snakke med en jordmor som kan svare på alle spørsmålene dine på en objektiv måte? Ikke hør på skrekkhistoriene til folk. Alle fødsler er forskjellige, og de aller fleste går helt fint. Husk at det er de fæle fødslene du hører om, så det kan virke som de færreste har fine opplevelser. Virkeligheten er motsatt.

 

Når det gjelder smertene, så er det jo individuelt hvordan man takler det. Noen synes ikke det gjør så vondt, andre synes det er forferdelig. For min del synes jeg det er viktigere å føle meg trygg enn å få smertestillende, ettersom jeg synes smertene er overkommelige. Andre jeg kjenner, synes det viktigste er å få smertestillende. Det sies at dette ikke har noe særlig sammenheng med smerteterskelen din ellers. Dette er jo helt unike smerter, som du ikke kan sammenligne med noe.

 

Revning er også noe man hører mange rare historier om. Det er ikke rart man er redd for det. Det avhenger av mange ting, som om barnet roterer nok på vei ut, om du presser ut babyen eller om h*n sklir forsiktig ut. Dette er litt opp til jordmor og, hvor flink hun er til å veilede. Pass på å behandle en evt soppinfeksjon ordentlig før fødselen, så skjeden ikke er tørr. Da er det større sjans for å revne.

 

Skjønner også godt at samboeren din gruer seg etter en slik opplevelse. Husk at han hadde fryktelig uflaks. Som regel går det bra, og de gjør jo alt for å redde barnet om det skulle fødes prematurt. Selv om det også er bra å være realistisk, som du er. Å være klar over at det ikke alltid går bra.

 

Hvis du er like heldig som meg, så er du såpass lei av å være gravid når du nærmer deg uke 40 at du ønsker smerte og hele pakka hjertelig velkommen.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...