hvor mye engasjerer pappene deres seg?

[lille oscar + bebis]

vil bare høre hva som er vanlig..

spretter de opp av sofaen hver gang det er snakk om bleieskift?

sier de "kan jeg få lov til å bade ongen i kveld, har så lyst!"..?

shopper de til ongen, engasjerer seg i utviklingstrinnet de er på og prøver å stimulere /leke med barnet?

 

Her er guttongen på 2 mnd og faren gjør det han må. setter seg aldri opp mot å ta ei bleie eller bade ongen, og kan godt høre på meg når jeg forteller hvilken utviklingstrinn han er i ferd med å gå inn i.. han tar til seg lærdommen og stimulerer ongen når det passer seg....

men føler jeg må prakke alt på han, han tar ikke initiativ selv til noe, jeg bare leverer alt i hendene hans! kan du skifte bleie? har du lyst å bade? kanskje du vil holde han litt nå siden du ikke har gjort det i hele dag?

 

føler meg litt oppgitt, hadde følt meg litt bedre hadde jeg visst om andre som hadde det likt. men føler alle pappaer er fast inventar på "verdensbestepappa.no" og kjøper bodyer med morsomme tekster på fordi den babyblå sparkebuksa er for barnslig...

[jentelykke + guttelykke]

Jeg vil vel si at pappaen her i huset engasjerer seg godt nok, men jeg skjønner hva du mener. Jeg må ofte foreslå at "kanskje pappa vil skifte, eller holde osv... Mens ofte gjør han det uten at jeg foreslår det.

 

Virker litt som om han har en av - på knapp om han er tilstede og engasjert eller ikke. Tror ikke mennene mener noe vondt med det. Det er bare det at mammaens instinkter er så sterke at vi er der for barnet hele tiden uansett! De fleste menn drar jo på jobb hver dag, og venner seg til å kunne tenke på noe annet i løpet av dagen-tror derfor det er vanskelig for dem å forstå hvor mye mammaene gjør, men det blir liksom bare gjort!!

 

Det irriterer meg mest når vi har besøk eller er på besøk. Jeg har hele tiden øye med og tar ansvar for barnet, mens han tillater seg å bare gå ut i hagen/forlate rommet med de andre. Ungen er jo sammen med meg, så han kan liksom få litt fri han da. Jeg vet ikke helt hva han tenker da... Tenker han på barnet, om han skal ta det med seg eller ikke? Tror ikke han tenker på det, for det er en selvfølge at jeg har henne.

 

Tror som sagt ikke de mener noe vondt med det. De har bare ikke samme instinkt som oss, men de er til tider passe irriterende!!

Jeg synes han jør en god jobb, og kanskje er det vi som må la dem slippe til litt innimellom også :_)

[Gjest]

Pappaen hjelper godt til forsåvidt, men kunne nok ønske ha forsøkte litt mer. Må som regel foreslå at han skal skifte bleie, av og til tar han intiativet selv. Når poden gråter når vi prøver å få han til å sove, har vel jeg tendensen til å sprette raskt opp. Vanskelig for han kanskje å slippe til. Men skal han gjøre det vil mini rekke å jobbe opp seg skikkelig opp før pappa kommer til unnsetning...

 

Han har ikke så lyst til å bade han, gjør det av og til. Men han følger med på utviklinga og hvilket stadium han er på.

 

Hvis mini er veldig grinete på kvelden må jeg som regel be pappaen om å holde han. Pappaen føler at mini ikke så lett lar seg trøste hos han og gråter lenger. Jeg tror heller det er at pappaen ikke "trøster " så aktivt. feks sitter å ser tv samtidig som han halvhjertet rugger litt på mini...

 

Jeg syns mannen min er flink, men kunne nok ønske han gjorde litt mere. Er vel som det blir sagt her, vanskelig for pappaen å se hvor mye man faktisk har gjort i løpet av dagen.

[lille oscar + bebis]

den der "trøster halvhjertet samtidig som man ser på tv" den kjennte jeg meg VELDIG godt igjen i... samt også det at han må bygge seg opp litt gråt for at han skal gå til unnsetning!

Jeg får bare slappe av og tenke at sånn er bare menn, de er rett og slett ikke som oss kvinner... og godta han for den pappaen han er...

 

Han prøver hvertfall å være flink pappa, og det gjør at han faktisk ER en flink pappa:)

 

men, hvis det er flere som vil dere hvordan pappaene er, kom med det her!!

[nungo]

Tja, det er nok mange askpekter å ta i betraktning her - i grunnen tror jeg (tross pappaperm osv.) at menn av og til føler seg "utestengt" og at kvinnen "eier" babyen; selv om hun absolutt er villig til å overlate ansvaret til mannen. tror mange menn føler et enormt forventingspress (ikek nødvendigvis fra simboer/kone) men mer generelt om at de skal være verdensmestre i å bytte bleie, bade babyer etc. og så komemr det kanskje ikke "naturlig" for dem likevel. Vi kvinner har kanskje en annen biologisk innrettning som gjør at vi føler oss mer trygg på dette. F.eks. når jenta vår gråter bare bite lite gran så er det nesten så melken renner ut av puppene min - det er kanskej ikke så lett for pappen å "tolke" gråten. Jeg vet ikek, jeg, men tror nok at det ikke bare går på manglende vilje og engasjement.

 

Når det er sagt så synes jeg også i balnnt er det er slitsomt å måtet be pappaen om alt - at han ikke tar initiativ til å bytte bleie el.l. men at jeg må oppfordre han til det. Men jeg vet også at når han er alene med snuppa, så har hun det jo veldig bra og lider ingen nød :-)

[Mamman*til*Lukas]

Hehehehe!! Sånn trøstes det her i gården også. Og så skjønner han ikke hvorfor lillemann ikke vil roe seg hos han?!

Kveldsstellet har pappa IKKE lyst å ta. Eller, han kan ta det, men han koser seg ikke med det på samme måte som jeg gjør. Jeg liker å bade lillegutt, eller iallefall vaske hele kroppen med klut og godt, varmt vann. De få gangene pappan har gjort det, har han såvidt ''tørket over'' lillegutt med en iskald våtserviett, hatt på ny bleie og nattis, og ferdig med den saken. Siden jeg ikke liker hans måte å ta kveldsstellet på, så blir det som regel jeg som gjør det.

Ellers liker han godt å prate og kose med guttebassen når han er blid, men med en gang han sutrer, så blir han sendt sporenstreks over til meg. Han skjønner heller ikke helt at en baby på knappe 3 mnd ikke har så mye utbytte av å bli kastet opp i luften og sånn, annet enn at han blir redd.

Men han er veldig engasjert i utviklingen, og han elsker å ta gutten med ut på tur i bæreselen.

Alt i alt er han flink, men han trenger ofte et lite tupp i rævva for å gjøre ting. Sånn er nok de fleste. Det er først når ungene begynner å løpe og forstår hva de skal gjøre med en fotball at mannfolka kommer på banen!

[lille me og mine]

Jeg forstår godt hva du mener, og jeg har selv tatt det opp med pappaen med jevne mellomrom at jeg synes han er en kjempeflott pappa, men at jeg savner at han tar intiativet selv til å feks skifte bleie, bade, mate, ordne til til vi skal ut dørene osv. må vel si at jeg føler meg som den "kjærringa" noen ganger, mener jo ikke å mase men trenger jo også at han gjør litt. Han gjør det meir enn gjerne, men trenger ofte å bli mint på at nå trenger likjepia ny bleie, eller nå er det sovetid (hint, hint)...

 

tror det bare er slik mannfolk er jeg, også har du de få som er unntaket som drar å shopper til babyen, sitter på nett å leser om utvikling, og lever ut det de fleste ser på som "mammarollen".

 

hun sier det godt hun ovenfor her, der hun er på besøk og mannen bare går ut av rommet og ungen er det ikke så farlig med. mamma har jo han/henne. hehe, da måtte jeg flire! kjenner meg så godt igjen der!

[Gjest]

her er det vel omtrent likt, dvs jeg har jo permisjonen og gjør jo slik mer, men når vi er hjemme begge to (slik som nå med ferie) er han vel så mye med henne som meg. Han er ikke så innmari begeistret for bæsjebleiene på henne, syns det er litt skummelt med all bæsjen som kommer innimellom over alt, mye lettere med vår første (gutt) på akkurat det. men ellers er det kanskje han som mater mest (hun får flaske) og underholder når det er nødvendig.

[Gjest mphs]

Han er en super pappa og engasjerer seg i barnas liv på allle plan unntatt kleshandling siden han ikke liker det, verken til de eller seg selv. Men det syns jeg ikke er noe problem siden jeg liker å handle:o)

[DollyD ♥ Vida & Mikkel]

Hei,

 

Her er pappan helt fantastisk! (har vært det gjennom svangersk. også)

Vi har jo fått barn sammen og tar derfor like stor del av ansvaret begge to :=) ... det eneste papsen ikke klarer er ammingen...

Vi har hatt 8 uker sammen (ferie/permisjon) siden Vida ble født .. og det har vært kjempedeilig! Godt å bli skikkelig kjent som en familie i starten .. og godt å ha hjelp på fulltid i den mest hektiske perioden ;o)

 

Fredagsklem fra DollyD

 

 

 

 

[Gjest]

Han har vokst med oppgaven. Fra å være livredd for å holde den lille nyfødte bylten og fram til nå har det vært et enormt sprang.

Vi tar nattstellet 2.hver dag. I helgene står vi opp med lillemor en dag hver. Han er flink til å lese hennes behov, men ikke like flink som meg som ser henne hele dagen mens han er på jobb. Men det har ikke kommet av seg selv dette. Jeg har fortalt ham hva jeg forventer av ham. Fremdeles er det mye han kan bli bedre på og jeg forventer mer og mer av ham. Samtidig tror jeg at mye vil bli bedre når jenta blir større også.

[May-juli07+mai09]

slik var min samboer i begynnelsen også.

jeg tror de fleste pappaer er slik i begynnelsen, de vet liksom ikke helt hvor dems plass er oppi alt dette her!!

 

jeg pratet med min samboer og han ble mye bedre, nå er han en super pappa. sier: har du bæsja? bli med pappa opp så skifter vi, nå er det lenge siden vi har spist, skal vi to gå å spise middag osv... kjempe flink er han )

 

mitt tips er å prate med han lykke til!!!!

[2hærligegutter]

Skulle jeg fått sambo til å skifte bærsjebleia her hadde det hvert fare for babyen, han får totalt brekninger og spyr. Men han er veldig flink med førstemann, var helt lik da. Nå når lillegutt begynner å bli litt større og han får litt mer kontakt syntes han det er litt mer stas, men han er ikke den som løfter han opp uoppfordret (hvis ikke han griner og jeg ikke er der da). Han har foresten aldri tatt kveldsstellet ell. badet, men det syntes jeg er veldig kos, så hvis han ikke ber om det så gjør jeg det gjerne. Jeg vet at han blir mer engasjert etterhvert når han blir litt større og søker mer kontakt selv

[blaastrek]

Jeg syns pappaen er veldig flink. :-) Jeg var i veldig dårlig form etter fødselen og han tok hovedomsorgen for både meg og tulla da vi kom hjem fra sykehuset. Han var oppe om natta og sørget for at vi alle fikk mat og bra stell. Han tar morgenstellet en helgedag og pleier ofte å ta kveldsstellet siden han stort sett jobber dagtid. Han er noen ganger litt usikker og "spør" meg, men da prøver jeg å la være å gi han noe fasitsvar og heller oppmuntre han til å finne ut av det selv. Syns han er en søt og snill pappa og veldig stolt. Men det er klart at jeg har lengst permisjon og situasjonen blir litt preget av det. Jeg kjenner litt igjen mangelen på initiativ og litt usikkerhet,- mye av det tror jeg skyldes at vi mammaer fort ser på oss selv som eksperten og mannfolka blir da i en litt tafatt rolle. Dersom de på en eller annen måte MÅ være eksperten selv så engasjerer de seg mer. Syns i alle fall det var slik da jeg var i laber form og dette krevde at han var Superpappa i heimen.