Til alle som har mistet...

[Lizita]

Nå nærmer det seg terminen min med stormskritt,men.....

 

Vår lille tulla ligger ikke i magen min lengre:( Døde i mors liv i uke 21 av svangerskapet.Jeg har vært på sykehuset og fått svar på obduksjonsrapporten, ca 1 mnd siden. De fant ingenting feil, alt var som det skulle. Kjempetrist egentlig, hadde det bare funnet noe svar.

 

Ingen tar noe slik som dette likt. Jeg har bearbeidet sorgen, men er på langt nær "ferdig" med den. Det som har hjulpet meg, er å gråte når jeg har følt for det, vært en del på minnelunden der hun ligger, satt opp lys og følt vår lille engels nærvær. 1 mnd etter vi mistet, begynte jeg å søke jobb, og har nå jobbet her snart 2 mnd.Jeg føler det å være blant andre har hjulpet meg masse. Orker ikke å bare gå hjemme å tenke. Dessuten har jeg lagd en minnebok med fotavtrykkene av henne. bildet vi fikk og skrevet om opplevelsen. Det har hjulpet meg mye.

 

Jeg ble gravid m p piller med henne, hun var ikke planlagt, men etter ett par mnd begynte pappa å glede seg til at hun skulle komme også. Var han som ble mest sjokkert. Jeg vet jo at jeg blir lett gravid, og at p pillene ikke taes opp så bra i meg. Sliter en del med magen. Dette visste jo han også, men han ble litt sur, fordi han mente at det ikke passet. Men gud som han gråt når han fikk vite at hun var død!

 

Jeg har veldig lyst til å bli gravid igjen, men kjæresten vil nok vente litt ennå. Jeg må jo bare vente til begge er klare, men jeg går fortsatt på det samme p pille merket som ikke virker optimalt. Dette ble vi enige om etter jeg fødte henne. Vi vet begge at det kan skje igjen, men han er mer forsiktig nå enn før. Han slipper ikke "mennene" løs inni meg, men sier det kan skje for det. De kan jo svømme før en utløsning;)

 

Blir jeg gravid uten å vite det igjen, vil jeg bli kjempeglad! Det er jo en gave. Og vi er jo begge veldig klare for det ansvaret som eventuelt vil komme:)

 

Alt i alt, jeg tror alt vil ordne seg jeg. Man må bare ha tro og håp.

[Anonym bruker]

så trist!.. jeg håper at dere får den gaven som jeg og samboeren fikk. vi mistet på samme måte.. i uke 20..

så bra at du har klart å begynne bearbeiding.. jeg driver forsattt på med den...synest det er tungt..men som du sier.. tro og håp hjelper.

mange klemmer fra meg:)