til dere som tok feil og fikk en "uønsket bF"

[Anonym bruker]

hvordan gikk dere fram,hvordan reagerte venner og fam?

magefølesen min sier jeg har rett,i teorien skal jeg også ha det,men forbreder meg på at jeg tar feil så sjokket ikke blir så stort. tenker mye på å flytte og starte med blanke ark. Hva F... driver jeg egentlig med,dette her er veldig tøft.

2 mnd igjen.

[Anonym bruker]

Jeg har vært igjennom dette selv, men heldigvis var "ønsket barnefar" faren til barnet vårt. Jeg vil bare ønske deg lykke til og skjønner godt hvilket mareritt du går igjennom. Jeg prøvde også å forberede meg på det verste, men klarte ikke helt å forestille meg hvordan det skulle bli...var inne på noe av samme tankene som deg om bare å flytte og starte på nytt, langt fra folk jeg kjente for å slippe snakk osv. Det er en fortvilet situasjon å være i vet jeg. Men jeg ventet med å ta testen til barnet var over 1 år av forskjellige grunner og ren og skjær idioti (redd for svaret antar jeg selv om jeg var veldig sikker), men barnet hadde da en far uansett hvem som måtte være den biologiske faren. Det var i alle fall en lettelse uten like da det viste seg at faren til barnet var den som hadde vært der hele tiden. Det blir lettere for deg dersom du er ærlig ovenfor de evt fedrene og tar testen med en gang barnet er født. Det anbefales IKKE å vente slik jeg gjorde, det er en bekymring og byrde som er nesten uutholdelig å bære på og man kan jo liksom ikke prate om det til gud og hvermann heller.

Håper det er ønsket far som er far til barnet ditt da.

[Anonym bruker]

jeg er også gjennom det samme som deg nå, synes det er skikkelig tøft, har snakket med begge mulige fedre, det var vanskelig.

gruer meg til å snakke meg familie venner og svigerfamilie, hvis samboern ikke er faren, er mye lei meg og tårene kommer lett trillende hvis jeg bare tenker på det...

[Anonym bruker]

ja det er kjempe tøft.....ønsker jo helst å vite det før barnet blir født, har vurderert å dra over grensen for å få tatt en fostervannsprøve. men det koster så mye penger,men det hadde vært beroligende

har du lenge igjen , stiller din samboern opp som far uansett og har du større tro på en av dem elr er det 50-50?

 

masse lykke til:)

 

vet hvordan du har det.....

[Anonym bruker]

jeg har tro på at det kan være samboern som er faren, men som sagt jeg vil ikke si får sikkert når sjangsene er der får at han andre er faren også...

jeg skulle ønske å fått svare før barnet kom jeg også men som sagt det er dyrt å dra over grensa å gjøre det.

jeg er 17+4 så har laaang vente tid foran meg, har det ikke vært får at samboern er utrolig snill å støttende så vet jeg ikke, han har lyst å stille opp uansett, men jeg tenker på hva hans familie kommer til å si å venner, familien min osv... skummelt er dette i allefall....

 

masse lykke til til deg også

du er ikke alene.........

[Anonym bruker]

Du tror ikke det er minst like tøft for samboern da? Som har vært utsatt for utroskap....

[Anonym bruker]

så klart er det tøft for samboern min også, det har jeg ikke sagt at det ikke er.... vi jobber oss gjennom dag for dag.

han har det like tungt som meg han å det er også helt for jævli å vite at jeg har såret han så mye som jeg har, men som sagt ingen er feil fri... og jeg kan heller ikke skru tiden tilbake.

[Anonym bruker]

Mitt liv 2003: fikk feil bf.. Selv om vi visste at barnet kanskje ikek var hans, fikk jeg ikke lov til å fortelle fam hans at jenta kunn evære en annens..

 

Sjokket ble stort, for alle. De var triste, sinte, stygge i munnen.. Det var helt grusomt.

Han som da ble bf, var rasende, ville ikke ha noe med DET å gjøre..

 

NÅ, ingen kontakt med første familie. Er gift og har nytt barn med ny mann. Jenta har samvær med pappaen hver 3. helg, og vi trives med ordningen alle sammen. HUn skal feire første jul med ham nå i år.

 

For meg var det en velsignelse at første ikke var far, for han var psykopat, stengte meg inne, tok fra meg telefonen med mer. så FOR MEG VAR DETTE REDNINGEN..

[Anonym bruker]

gru,gleder meg...har så mange tanker at jeg sover dårlig.

men det er ikke lenge igjen nå. håper bare barnet ligner veldig på ønsket bf.

han har fortalt familien sin at han skal bli far.

 

han som ikke vil være bf og jeg ønsker ikke han som det heller. truer med å ta sitt eget liv....(som om jeg ikke har nok å tenke på) snakket sammens 1 time i går.

han mener det ikke trenger å komme ut. men jeg mener barnet har rett på å vite hvem sin far er.

kan desverre ikke skåne han der.

i teorien skal ønsket barnefar være far,håper bare det stemmer.....

hvis ikke så vil livet bli svært vanskelig....gjort er gjort.

 

[Anonym bruker]

Må først bare si at jeg føler med deg, jeg gikk gjennom det samme som deg-og ja, det var fortjent, men det er det verste jeg noen gang har opplevd. Hadde panikkanfall hele tiden, var ikke glad for å være gravid, men måtte virke glad utad. Jeg fortalte alt til fastlegen da han var født, og det ble tatt en dna test av barn og mulig far. Den var heldigvis 99% negativ, og jeg begynte et nytt liv følte jeg. Men det går ikke en dag uten at jeg tenker på det. Er takknemmelig, men likevel alltid redd...

 

..og idag fikk jeg telefon fra legen, har sannsynligvis klamydia. Så hvis ikke sambo har vært utro og er positiv, noe jeg betviler sterkt, så er jeg der jeg var for 1 år siden-bare enda verre. Nei, han var ikke far til barnet, men jeg var likevel utro, og ble smittet. (brukte selfølgelig kondom) Vet ikke hva som skjer nå, er fryktelig redd. Har et fint liv med mann og barn, men tviler på at noe sånn kan tilgis.

[Anonym bruker]

Klamydia smitter vel ikke om du brukte kondom...?

 

[Anonym bruker]

Hei anonym 14.55 28.10 2008,

Var du utro igjen? Selv om du var usikker på hvem barnefaren var sist du var utro?

Høres ut som at dette parforholdet du er i er så bra for deg.