Beholde? Ta abort?

[Anonym bruker]

Hei, hvordan går det?

 

Har du klart å få time hos jordmor i dag?

 

 

[Anonym bruker]

Vet du hva, jeg synes ikke du skal ta sorgene på forskudd. Ikke bekymre deg alt for mye. Dette ordner seg! Klart han vil bli glad i begge barna sine. Er jo hans kjøtt og blod. Han skal være rimelig spesiell og umenneskelig ellers.....

 

 

[Anonym bruker]

Synes det er rart at du kaller deg selv egoistisk som vil ha barnet. Jeg synes det er samboeren din som er egoistisk, som krever at du tar abort. Han kunne jo prøvd å sette seg inn i hvordan det er å være gravid og å ta abort.

 

Jeg tror jeg ville beholdt barnet.

 

Håper det løser/løste seg for deg. Dette er ingen hyggelig situasjon.

[Gjest]

Hvorfor skriver du masse prikker mellom setningene? Det er utrolig irriterende og slitsomt å lese.

[Anonym bruker]

Hvorfor kommentere det? Folk er forskjellige. Kan ikke hun få skrive som hun vil da? Når jeg bruker slike prikker er det som en form for tankestreker, små pauser. Synes det er helt naturlig å finne når man skriver litt mer 'muntlig' og mer akkurat slik man tenker... Man tenker da ikke grammatisk, eller er det kanskje noen som gjør det også...?

 

 

[Anonym bruker]

Alle jordmødrene i kommunen har ferie... Legen har ferie... gynekologen ba meg kontakte fastlege...

 

 

Hva skal jeg da gjøre?

Rekker ikke å få time til abort i tide heller? Et tegn? Er jeg egoistisk om jeg beholder dette barnet for MIN skyld?? Jeg blir gal her...

 

Får prøve å få ny time til fastlege i morgen... håper det ordner seg da..

 

Men, jeg kjenner at det byr meg imot å ta abort, jeg føler meg så gravid, klarer ikke tenke på at jeg ikke skal få fullføre dette...

 

 

HI

[Anonym bruker]

Takk, jrg ønsker også å tro at det er han som er egoistisk her... Men jeg har alltid hatt en tendens til å finne en måte å gi meg selv skylden for ting på... har vel med samvittighet å gjøre, men etter å ha diskutert dette med dere, ser jeg at det er ikke jeg som er egoistisk her, det er han... tror jeg skal prøve å prate med han i kveld... si det som det er. Jeg greier ikke å ta abort, kommer ikke til å kunne leve med meg selv etterpå..

 

Lille gutten min øsnker seg søsken over alt på jord, senest idag spurte han når han skulle bli storebror...

 

HI

[Anonym bruker]

Nå har jeg fortalt han at sjansen er stor for at jeg kommer til å beholde barnet...

 

Hans reaksjon var: "Du har vel gjort dette med vilje!!! Er ikke sånn at du trenger å få en baby bare fordi at vennene dine er gravide eller har småbarn akkurat nå!!!"

 

Etter mye kjefting og smelling, og etter jeg hadde sagt at jeg enda ikke hadde bestemt meg, men kjente at jeg var i tvil om at det å ta abort var det riktige, sa han i fra at han flytter. Så nå er jeg alenemor og gravid...:/ Litt av en situasjon jeg har rotet meg opp i. Men vet ikke hva jeg kunne gjort annerledes... Den ene gangen vi hadde sex (samboer var bortreist i lang tid), tok jeg angrepille dagen etter, men ble likevel gravid. Jeg kan ikke se at jeg kunne gjort mer for å unngå dette... Men han beskylder meg likevel, har ingen skyld han...

 

Nei, nå vet jeg sannelig ikke hva jeg skal gjøre annet enn at jeg skal be hjem foreldrene mine i morgen og fortelle hva som er skjedd, og at jeg er gravid oppi denne situasjonen. Så får vi se hvor dette fører videre...

 

HI

[Anonym bruker]

Har ikke lest alle svarene du har fått, men leste siste innlegget ditt. Synes du skal snakke med foreldrene dine, det er som regel godt å få snakket med noen om en så viktig sak. Men hva du gjør med barnet må du bestemme selv. Vanskelig å gi råd i en sånn sak, kan vel egentlig bare si hva man selv ville gjort i samme situasjon. Jeg ville beholdt barnet. Han har sagt at han flytter, det er ikke dermed sagt at han flytter tilbake om du tar abort. Og hvor lenge vil forholdet da vare i tilfelle? Det virker som du ønsker å beholde, og er redd for å angre hvis du tar abort. Sjansen er stor for at så er tilfelle. Ønsker det uansett lykke til med valget, og med livet fremover.

[Anonym bruker]

Det er faktisk bedre du beholder barnet og det er en fare for at han drar fra dere.

Er ikke noe bedre alternativ at han tvinger deg til abort, det kan ødelegge forholdet det også, og da er det kanskje du som går fra han for det ble for tøft etter aborten og du klandrer han.

 

Så har du venninna di som er gravid. Skal du se henne vokse og glede seg over en baby og shoppe babyting, og du står der uten noe i magen å angrer fælt?

 

Ingen skal tvinge deg til abort, og er han ikke mere støttende enn dette ovenfor deg, så er han ikke mye til kjæreste.

 

Kan være det er bare nå han reagerer også, men at det ordner seg etterhvert og han blir glad i ungen når den kommer.

 

Så for din egen del på du tenke på deg selv, og ikke tvinge deg selv til å ta en abort du tydeligvis ikke har lyst til.

 

Lykke til iallefall

[Anonym bruker]

Kjære deg.

 

For all del ikke finn på å ta abort kun fordi han truer med å flytte ut. Du ønsker jo å beholde barnet, det ser vi jo alle Du gjorde ditt for å forhindre svangerskap, men når likevel ting er som de er kan han jo ikke forvente du skal gjøre noe du ikke vil. Om han ikke kan støtte deg nå når du trenger det mest, men stikker av fordi han ikke vil ta ansvar.. Da er han kanskje ikke noe å samle på likevel?

 

Nå kjenner jeg ikke dere og vet ikke hva slags forhold dere har, men det er jo en mulighet at han kommer tilbake? Når det gjelder sønnen deres på 4 år tror jeg nok ikke han har "mistet" faren sin i den forstand, han er jo fortsatt glad i den sønnen han har, tror du ikke?

 

Synes det er lurt av deg å fortelle ståa til foreldrene dine, du har godt av støtte nå. Håper ting ordner seg for dere.

[Anonym bruker]

Hun gidder ikke strekke seg etter SHIFT-knappen, serru ;-)

[Anonym bruker]

DU har ikke rotet deg oppi noe som helst -det har DERE gjort. HAN derimot velger den enkleste utveien som igjen gjør at DU må sitte igjen med konsekvensene.

Dette er IKKE DIN skyld!

 

Håper det ordner seg for deg, men tro meg!! Bedre å leve tro mot seg selv og sine barn, enn å leve på andres premisser.

 

Lykke til! Dette går bra!!

[Anonym bruker]

Kom hit med han skal jeg ta den sløveste saksa og klippe snoppen av han....

Tar du abort går han fra deg uansett.

Ikke ta abort når du ikke vil det.Fy faen for en ekkel mann du har, si at det er greit om du blir gravid for så og beskylde deg etterpå.Nei den der mannen kunne jeg saga pikken av...

 

 

 

Lykke til videre håper du beholder og finner deg en mann som er glad i DEG!

[Anonym bruker]

Nå sitter jeg her alene på kjøkkenet og gråter. Han har snakket med det andre barnet vårt nå, og nå driver han og pakker sakene sine. Skal visst dra allerede i kveld. Haster visst veldig...

 

Klarer ikke la være å klandre meg selv for dette.. Vet det ikke er min skyld, men han klarer å få meg til å føle meg skyldig likevel... Gråter ikke over han, men av samvittighet overfor barnet mitt...

 

HI

[Anonym bruker]

Kjære deg!

 

Ikke gråt,tørk tårene og vit at du kommer til å klare deg uansett.Mest sannsynlig kommer han til å angre seg blå!

Du har gjort alt i din makt for å ikke bli gravid,og når du da ble det den ene gangen han pushet på og sa at det ikke gjorde noe om du ble gravid,og i tillegg tok angrepille etterpå,så syntes jeg faktisk at du ikke kan klandres for dette.

Kos deg med graviditeten du,og vit at det finnes fantastisk mange ordninger for alenemødre i Norge.Husk å søke om overgangs stønad fort.

 

Jeg tok abort etter press fra samboer første gang jeg ble gravid,jeg gikk fra han et par mnd etter og føler fremdeles "hat" hver gang jeg tenker på han.Klarte ikke leve sammen med han,eller ha sex med han etter aborten,og angrer den dag idag på at jeg lot meg presse,og dette er nesten 8 år siden.

[Anonym bruker]

Ikke ha dårlig samvittighet. Kos deg med barna dine! (ja, begge) Jeg har vært i to motsatte situasjoner. Jeg valgte å beholde ett barn jeg ikke ønsket fordi samboer ville og truet meg. Hadde en gutt på 11 mndr når jeg fant ut at jeg var gravid. Vet du, jeg elsker begge to like mye. Forholdet gikk til helvete 2 mndr etter at barnet ble født, og jeg klarte meg strålende.

 

Noen år senere ble jeg gravid på p-pilla i et nytt forhold. Jeg gjorde som han ønsket, tok abort. Det barnet tenker jeg på hver dag, og hatet til han jeg var sammen med gnager fremdeles. Det fungerte aldri igjen etter aborten. Jeg hadde også et ekstremt behov for å være alene etter det forholdet, og først etter 4 år fant jeg en jeg ville leve med.

 

Det er skremmende å tenke på at man kanskje vil bli alene, men du vil klare det! Trolig vil du klare det bedre enn nå også. Det vil bli tøffe tider, men barna du har vil veie tusen ganger opp mot det.

 

Ikke ta abort, kjære deg. Forholdet ditt kan ikke reddes av det, for du vil aldri kunne tilgi ham for presset. Og det barnet du allerede har vil fortsatt ha pappa... Og en lillebror/søster i tillegg. Og den idioten til en far vil med 99% sikkerhet våkne opp fra sin egotripp og være like glad i begge barna. Hvis ikke, så er det hans tap til slutt!

[Budeia og lillegutt]

Kjære deg!

 

La han pakke og dra. Dette forholdet hadde nok kommet til en ende likevel. Når han ikke er mer voksen og ansvarlig enn dette, så er han egentlig ikke noe å spare på. Du skal ikke ha dårlig samvittighet for NOE. Du skal være stolt av deg selv som faktisk har tatt en slik avgjørelse, og stått i mot press fra bf. Jeg har selv vært alenemor til to i noen år, og det har gått helt greit. Nå har jeg funnet en som elsker oss alle tre over alt på jord, og det unner jeg alle å oppleve. En kan ofte like gjerne være alene, enn å være i et dårlig forhold.

 

Grin ferdig, løft hodet og vær stolt av at du snart er tobarnsmor:)

 

Lykke til videre.

[Gjest]

La han pakke og dra....

 

 

Han der er ikke verdt en tåre, fy skamme seg for en mann :0(

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Han er jo snill og da... Vet ikke hva som har gått av ham nå i det siste. Hadde aldri trodd han kom til å dra i fra oss fordi at jeg sa jeg vurderte å beholde (sa ikke en gang at jeg hadde bestemt meg, men at jeg var i tvil om jeg greide å ta abort - det var alt jeg rakk å si). Jeg trodde han kom til å bli lei, men ikke at han pakket og dro.

 

Nå sitter vi her alene igjen da vi to... men vi skal greie oss vi. Vet bare ikke om jeg har samvittighet til å ikke ta abort nå... Redd hans foreldre vil klandre meg for dette... redd mitt eldste barn vil klandre meg når han blir stor og evt finner ut hva som skjedde, og hvorfor pappan hannes dro fra oss...

 

HI

[Anonym bruker]

For en drittsekk til samboer du har.

Visst han absolutt ikke ville ha flere barn så burde han ha kuttet strengen.

Synes han virker utroli barnslig. Og legge all skyld på deg er jo iallfall feil. Dere er like mye skyld i graviditeten.

 

Fatter ikke at noen amnnfolk kan være så egoistiske.

 

Nei la han flytte.

 

Tar du abort så vil du angre og bli bitter på han, og forholdet vil uansett gå i stykker, men da er det du som ikke takler å bo med han.

 

 

 

[Anonym bruker]

Ja, jeg bad ham "kutte strengen" for en stund siden. For jeg avviste ham ofte når det gjelder sex, noe han ble veldig fornærmet på... Jeg var bare så redd for å bli gravid pga at jeg ikke ønsket en abort... Da svarte han at det ville han ikke gjøre, det var for drøyt liksom... Jeg skjønte ikke problemet, da han ALDRI mer ville ha barn, som han sa...:/

 

Men, nå er jeg alene om avgjørelsen, så nå trenger jeg ikke tenke mer på det... Får prate med mamma litt i kveld, kjenner jeg trenger noen å prate med nå...¨

 

Og tusen takk for tilbakemeldinger, og mye støtte:) Setter pris på det:)

 

HI

[Gjest]

Først av alt vil jeg sende deg en stor trøste klem, sendte ett kort svar i sted, men har nå har jeg tenkt litt mer.

Først av alt så mener jeg at du ikke skal ta abort siden du ikke vil det.En annen ting er at tar du abort kommer du til å slite i forholdet fordi du gjorde det pga han.

Si at om 2 år blir forholdet slutt likevel, hva tenker du da?

Han virker utrolig umoden og utspekulert.Tvinge deg til noe han hele tiden har vært klar over at du er i mot.

 

At han nå pakker og drar er for at du skal bli redd, angre deg og ta abort.Han rett og slett prøver å på tvinge deg en avgjørelse du ikke vil ta.

 

Forteller du til din sønn at pappaen reiste fordi han nekta å godta broren/søstra hans kommer han til å takke deg fordi du beholdt og bli rasende på faren fordi han kunne være en slik drittsekk og forlate deg.

 

Sønnen din kommer nok aldri til å se ned på deg, men forteller du sannheten er jeg redd for at han kommer til å se veldig ned på sin far..

 

 

 

 

Lykke til videre og du har ikke rota deg opp i noe.Du har gjort ALT du kunne for å ikke havne i den situasjonen du er i nå.

[Budeia og lillegutt]

Ja ta en prat med moren din du. Og ta for all del ikke abort pga hva foreldrene hans vil mene og si. Det vil du angre bittert på.

 

Det er ikke noe annet som ligger bak da, siden han ikke kunne komme seg fort nok ut? Mest sannsynlig er det nok panikken som har grepet han. Når tankene hans har roet seg, så kan det hende dere kan få pratet ut med hverandre. Synes bare det høres så spontant og uoverveid ut å fortelle sønnen sin at han skal flytte, og faktisk flytte ut før han vet hva du har bestemt deg for.... Flykte ut i hui og hast... Jeg ville ha begynt å lure ihvertfall... Er ikke meningen å gjøre deg mer fortvila, men har vært utfor en del tull jeg og, så en blir litt mistenksom..

 

Ta vare på deg selv, og kos deg hos moren din

 

Klem

[*1+1=2 små*]

helt ærlig, sånn som han oppfører seg kunne man nesten tro at han bare venta på en grunn til å gå fra deg!

 

Det virker så tynt, den forklaringen hans og at han bare pakker og drar pga dette.

 

Ønsker deg alt vel og ikke tenk at du er ego og skader ditt ufødte og fødte barn! Han eldste vil helt sikkert forstå, hvis du forteller at pappan ikke ønsket broren/søsteren!(selv om du bør vurdere nøye HVORDAN du legger det frem fordi man bør aldri sette den andre foreldren i dårlig lys forran barna).

 

Snakk med HS og med mamman din!

 

Lykke til og ta vare på deg:)