Bilferie og kvalme - juhu hvor det går...

[Hypathia]

Jeg er da en av dem som alltid planlegger. Mannen min og jeg satt storøyd med kartet over Norge i vår. Vi planla en bilturnè uten like. Jeg satt med listen over hva vi skulle ha med. Campingstoler, kjølebag, leker til vår datter på to år, og morosame dvd-er som holdt humøret hennes og vårt til topps langs fjorder og fjell. Han pekte på steder vi kunne dra.

 

Men det var en ting jeg ikke planla. Nemlig at jeg kom til å være gravid, og at kvalme skulle bli en stor del av vår vakre bilferie.

 

Da to streker dukket opp, tok jeg meg selv i bli nesten litt irritert. Enda vi er absolutt i planleggingsfasen. Det var bare at det skulle skje til høsten. Etter en lang sommer med pils, sene kvelder med vin hos venner og litt festivaler. Men pytt pytt, tenkte jeg. Her var det visst bare å ta på seg gløden og være gravid på bilferie.

 

Alt gikk smooth til jeg rundet uke 6. Da kom kvalmen. En intense følelsen av at her kan du kontrollere fint lite. Mens mannen min pekte på stavkirker, hang jeg med hodet ut og glefset i meg luft. Den intense lukten av kubæsj i Gubrandsdalen, den klamme lukten av shawarmakebaben i Torggata i Oslo, den mindre sjarmerende lukten av Julius i Dyreparken. Mor var sterk, mor var modig, men mor løp fryktelig mye på do.

 

Og til deg foran meg i køen på Kardemomme by i Kristiansand, det var ikke meningen å se så streng ut. Jeg hadde bare sterke behov. VELDIG STERKE BEHOV. Jeg kunne strengt tatt drepe for litt dotid.

 

Og mens all denne kvalmen satt min toårige datter og smilte så stort. For bedre ferie hadde hun ikke vært på.

 

Da innså jeg..Det er jo verdt det. Om alt går bra. Så glemmer man kvalmen fort. Når man ser det lille smilet. Da kan apebæsj være apebæsj og kebaber dingle ned fra himmelen.

 

Tvi tvi. Får håpe det er verdt det. At alt går bra.

 

7 uker + 3 dager. Ca. en trillion minutter å spy igjen på. HOHO...

 

 

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Fantastisk bra lesning, Hypathia!! Og jeg kjenner meg så igjen! Bortsett fra at vår planlegging var litt mer "planlagt" (ivf før ferien) så kjenner jeg både igjen tur i Dyreparken, tur i bilen (vi fikk splitter ny bil, og den nybillukta er virkelig helt gruuuuusom når man er halvkvalm) og behovet for en do som ikke så ut som den kom fra indre strøk i det fjerne østen. Grøss og gru. Og ikke minst v-a-r-m-e-n! Den dobler jo kvalmefølelsen på et blunk...Men som du sier - går alt bra til slutt så er det så verdt det! Og jeg håper på at det samme skjer denne gangen som forrige gang; når kvalmen først gir seg så er den nesten helt glemt og jeg kan strutte i vei med nyvunnet mage og bare glede meg til minsten kommer ut.

[Hypathia]

Hehe, Yaddaline...Den varmen hjelper faktisk veldig lite. Men jeg fant en ting som fikk meg over de verste toppene og bunnene...nemlig Peppermynte tyggis. Jeg så nok rimelig drøy ut med tyggisen min. Når vi besøkte venner av oss, og jeg tygde som om jeg var 13 år. Det kom en kommentar fra mannen til venninna mi:

 

- Jeg må si du er glad i tyggis.....

 

Men men....og ja, fantastisk. Vi var i et bryllup nå nettopp. Jeg var jo rimelig spent på hvordan jeg kunne forkle mine alkoholfrie ønsker. Det gikk helt bra helt til sidemannen, dritafull, pekte på meg og skrek ut til hele brudefølget:

 

- Her har vi ei på tjukka. Ho ho, noen som melder seg som barnefar???

 

Jeg måtte le...Mannen min rekte opp hånden, og jeg bare...Flott, da bekreftet han det også. Så nå vet halve bygda det, men ikke familien. Hahaha, flotters jeg tenker jeg tar en prat med folka mine. Før de får vite det på ICA-en...

 

 

[Iselin79 og 2 nydelige]

Hehehe, festlig lesing! Håper kvalmen er litt bedre nå og at bilferien iallefall ble litt bra...

[Hypathia]

Jeg kan ikke si at kvalmen har gitt seg, men man har kanskje blitt mer vant til å få kommentaren:

 

- Du ser bleik ut....og det midt i juli....

 

Nå har også magen poppet ut...i uke 9. ALLE kan faktisk se på meg at jeg er smelt på tjukka. Flotters. Luft i magen kan ikke lengre brukes som en unnskyldning....