Gå til innhold

Modne gravide - naturlig eller ass. befruktning?


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Hei dere heldige gravide i moden alder! Ble dere spontant gravide eller har noen her vært gjennom ass. befruktning?

 

Jeg er 38 år og har akkurat vært gjennom min første Pergo-kur (til ingen nytte:-(, sitter her med tanta på besøk...) Skal igang med ass.befr. snart. Er bare nysgjerrig på om det er flere her på gravid -moden alder som har hatt vansker med å bli gravide på egen hand, men som har blitt gravid med hjelp. Kjenner jeg er litt mismodig, da jeg har mistet i SA og MA i fjor, ikke klart å blitt gravid siden. Håper å høre om mange solskinnshistorier for å få opp håpet! Har en gutt på 2 år, så vet jo at vi har klart det før, men er redd toget er i ferd med å gå fra oss. (til og med i brevet fra sykehuset understreket de at sjansen for å lykkes var "under gjennomsnittet etter fylte 38 år" - rub it in!)

 

Takknemlig for svar!

 

 

Fortsetter under...

Hei!

 

Jeg kan dessverre ikke gi deg en solskinnshistorie, men i alle fall fortelle at vi er flere i samme båt. Vi har vært prøvere i ett år nå, skal ta andre pergokur denne pp og som du da skjønner har det ikke blitt positiv test her heller. Har tatt kontrastrøntgen av eggledere, muligens litt trange, men ellers alt ok med meg og samboer. Jeg er nylig blitt 40 år, så alder har nok sin betydning. Hvor lenge har dere prøvd siden siste graviditet og hvorfor ender dere opp med prøverør?

 

Vi har fått beskjed om å prøve 3-6 mnd etter undersøkelsen hos gynokologen som var i april. Hvis ikke skulle vi ta kontakt igjen. Slitsom situasjon synes jeg. Har tanten på besøk jeg og!!

Ta det helt med ro. Jeg er 43 år, og ble gravid i oktober i fjor, så jeg har termin om noen dager. Har 2 jenter på 6 og 8 fra før. Jeg har hatt mensen regelmessig siden jeg fikk jentene, hadde også spiral en stund, men tok den ut da jeg var rundt 40 fordi jeg ville ha en til. Men ble ikke gravid. Ga opp. Ingenting skjedde og tenkte ikke noe mer over det, men ifjor hadde jeg og mannen min en periode hvor vi hadde SEX hver formiddag før jeg gikk på jobb. Ikke på kveld eller noe men på dagen. Å plutselig satt den. Så du må ikke fortvile, du blir nok gravid før du vet ordet av det. Men dere kan jo prøve DAGMETODEN om det går. Nå er jeg så heldig at mannen min var hjemme den perioden. Men det funka.

Lykke til.

Noen faller det vist lett for:)

 

Vi fjerna spiralen i slutten av oktober-07, fikk beskjed om at det ville sikkert ta tre perioder før jeg eventuelt kanskje klarte å bli gravid....men det gikk bare en gitt...så det var rett i boks:)

Så nå går jeg bare og venter på at dissa 70 dagene som er igjen skal gå fort. Venter vesla våres i september:)

 

Lykke til med prøvinga:)

Hei:)

Skjønner det er lett å bli litt mismodig, men ikke gi opp:-))

Jeg fjernet spiralen i august i fjor og ble gravid i desember.

Både gubben og jeg tok litt kosttilskudd og prøvde å leve så sunt som mulig, men vet ikke om det hadde betydning..

Lykke til med den ass..befruktningen!!!

 

 

Annonse

Hei!

 

Her er en liten solskinnshistorie :-) Samboeren min og jeg prøvde å få barn på naturlig måte i 2 - 3 år uten å lykkes. Etter nærmere utredning ble det klart at vi måtte i gang med assistert befruktning. Jeg var så heldig at jeg ikke reagerte nevneverdig på den tøffe hormonkuren, slik at rent fysisk var det ikke særlig belastende for meg. Men etter å ha gått igjennom to mislykkede forsøk, begynte jeg å miste motet litt. Da bestemte vi oss for å si, slapp av, vi er bare kommet halveis! Vi tok kontakt med en klinikk i Danmark for å forberede oss på å fortsette der. Men, på det tredje og siste forsøket hjemme i Norge gikk det bra! Alle gode ting er med andre ord tre som det heter :-) Nå blir vi lykkelige foreldre til en liten jente til høsten, og gleder oss enormt. Mitt råd er, tenk framover! Ikke la deg knekke av motgangen! Da vi bestemte oss for å fortsette i Danmark og la en plan for det, bidro det til at jeg slappet av. Det kan ha vært utslagsgivende.

 

Jeg ønsker deg kjempemasse lykke til!

 

Hilsen gravid og lykkelig 38-åring!

Jeg har som deg fått en sønn, har hatt en SA og en MA. Deretter tok det laaang tid uten at noe skjedde, og vi ble definert som sekundært infertile/uforklarlig barnløse. Så gikk jeg på tre pergokurer uten at det hadde noen effekt, og i feb. i år hadde vi vårt første IVF-forsøk, uten at det heller lyktes. Vi bestemte oss for å nyte sommeren, ikke tenke på graviditet og ta neste forsøk til høsten - og dermed ble vi gravide ved egen hjelp. Jeg er nettopp blitt 41, så alderen har nok sitt å si, men vi begynte å slite allerede for fem år siden. Alle IVF-utredningene har vist at eggkvaliteten er god, så legene sier at det antakelig har sittet mest i hodet på meg (uten at det gjør saken så mye bedre...). Men nå gleder vi oss over at lille baby har et fint, bankende hjerte og at alt ser ut til å gå bra! LYKKE TIL!

Hei.

Eksen min og jeg prøvde å bli gravide i 3 år (vi var begge 31 år da vi begynte). Vi visste at det ville bli vanskelig fordi han hadde diabetes. (det kan være en bieffekt etter langvarig diabetes) Etter et års prøving kom vi inn til Rikshospitalet og begynte med assistert befruktning. Vi gjennomførte 3st icsi forsøk, uten å klare å bli gravide. Dette tok hardt på forholdet vårt og vi gikk fra hverandre rett etter siste forsøket.

Jeg traff en ny noen måneder senere og vi begynte snart å snakke om barn. Ettersom jeg ikke hadde klart å bli gravid med hjelp før, så tenkte vi at vi prøver og ser. Kan jo hende det tar tid. Det gjorde det ikke og noen uker senere var jeg gravid. :-)

Jeg er nå 35 år og venter min første. Kjæresten min er 31 år. Trodde ikke det ville gå så fort, men det gjorde det og vi er kjempeglad for det!!

 

Litt varierende erfaring på hvor lang tid det tar, men vi har klart det uten hjelp 4 ganger nå (mannen er like gammel som meg)

 

37år : Ble jeg gravid på 6pp

39 år: Ble gravid på 1pp men mistet i SA

40 år: Ble gravid på 8pp

41 år: Ble gravid på 2pp

 

Tror ikke "toget har gått" for dere. Det er jo bare 2 år siden dere hadde hellet med dere sist.

Vi har vært veldig heldige, naturmetoden uten problemer på alle sammen (mannen er 7 år eldre enn meg).

 

34 år: Ble gravid på 3 pp

37 år: Ble gravid på 1 pp

39 år: Ble gravid uten å prøve.. (marginal slurv med prevensjon litt før vi hadde tenkt å sette i gang, men veldig velkomment barn)

 

Vi har ikke gjort noe spesielt, men er opptatt av å spise sunt, gjerne økologisk, og ikke kunstig søtningsstoffer mm, men aner ikke om det har noe å si for fruktbarheten. Det eneste jeg tror har hjulpet er at vi aldri har satt i gang med "aktiv prøving", dvs samleie bevisst på eggløsning og sånt, men heller tenkt at nå er det ikke så farlig om det skjer og kuttet prevensjon. Har aldri rukket å begynne å stresse, men tenkt at vi skulle sette i gang og prøve "på ordentlig" et halvår etter at vi slappet av, og så langt har vi aldri kommet.

Annonse

Hei!

 

Ser at flere er inne på dette med sunnhet, blant annet kosthold. Er det noen som har erfaring med hvorvidt dette har betydning el ei. Tenker også på vin. Jeg liker å nyte vin el en pils og får fort dårlig samvittighet. Kutter dere helt ut alkohol i prøvetiden?

Jeg kan ikke si at vi hadde så veldig sunn livstil nei....vi kosa oss med øl hver helg nesten en periode, var på en del fester å slikt. Feira 40 årsdagen min med brask å bram...røyka begge to, ja var ikke sunne i det hele tatt.

Men alikavel så var det innertier etter en periode:)

 

Godt å høre at en ikke trenger å være supersunn for å få det til i moden alder! Vi har prøvd i ett år nå, så derfor blir en jo veldig på vakt for alle gode (hmm, dårlige...) grunner til hvorfor det ikke skjer noe.....

 

Jeg røyker ikke til vanlig og trimmer og spiser sunt. Kanskje sitter det i hodet, men det er vel vanlig at jeg tenker mye på å bli gravid når en prøver...!!

Hei!

 

Jeg ble gravid på "naturlig" måte, og var på den tiden (høres ut som om det er leeeenge siden =P) når jeg ble gravid 38 år, er nå blitt 39 =)

Mannen min er 46, så han er heller ingen ungdom lenger. Vi mistet vår første i november i fjor i SA, og så satt denne neste i desember =) Er nå i uke 28, og alt er bare bra med oss.

 

Jeg håper at det ordner seg for dere og at dere snart blir gravide igjen. Forsøk å slapp av og ikke mas med det, lettere sagt enn gjordt... (vet det) Og så sitter den lille spiren før du aner det!

 

Uansett, lykke til!

Hei!

Kan veldig lett sympatisere med deg etter at mitt første forsøk ikke var vellykket. Nå sitter jeg her med en voksende mage - er i uke 23 etter våres andre ICSI-forsøk (prøvd i 5 år på naturlig vei på forhånd). Jeg er 37 og det er mitt første barn. Statistikk skal man bare høre på om det er til ens egen fordel, og du har jo vært gravid tidligere, så det betyr jo at du kan bli gravid! Lykke masse til i neste runde! Klem.

Hei!

 

Jeg ble naturlig gravid når jeg var 42 (mannen min var 52).

Har ei søster som fikk sine siste sjarmtroll når hun var 42 og 45 år gammel (naturlig).

Tanta til mannen min fikk en frisk gutt når hun var 49 ! år gammel. Han kom som en overraskelse!

 

Så det er håp også uten hjelp!

Jeg ble gravid med min første på den naturlige måten og ikke planlagt i det hele tatt heller. Om det var dag, ettermiddag eller kveldsmetoden som funka - se det vet jeg ikke. ;)

 

Men jeg er iallefall kjempeglad for at det vokser en spire inni meg! Er foresten 40 og fyller 41 den 18.desember og har termin 01.01.09.

Hei! Jeg er 36 år, blir 37 før fødselen. Har termin 6. desember og er første gangs gravid. Vi "fikset" det selv, etter en god stunds prøving. Sluttet med piller sist juni, og det ble mars før tulla "satt". Min kjære er 32 (og stolt som en hane!!).

Tror dette med psyken er viktig - kanskje enda viktigere enn vi tror? For vår del var det i hvert fall sånn at jeg mistet mamma i en bilulykke i fjor sommer. I tillegg har jeg vært gjennom en periode med vurdering i forhold til skifte av jobb. Lurer på om jeg er på riktig hylle her i livet, for å si det sånn...

Uansett: Da jeg endelig hadde bestemt meg, søkt ett års permisjon for å finne ut av ting og fått det, DA SATT VESLA!!! Kan være tilfeldig, selvsagt, men....

Hei, fin tråd dette!

Min historie er som følger.

er 44 år, har tre barn

traff mannen mitt liv for to år siden.

ble gravid med en gang i mai i fjor

mistet i juli og vi lykkes ikke med å bli gravide etter dette så fort som vi ønsket og valgte derfor å gå igang med IVF behandling.

Ble gravid på første forsøk i mai i år.

Viste seg dessverre å være null hjerteaktivitet på tidlig UL.

 

Nå skal vi igang igjen med vårt 2 forsøk.

 

Jeg har på en måte forsonet meg med at det ikke kommer til å lykkes, men mitt håp er at noen i vår alder må da tross alt dra opp statistikken.

 

Det viktigste er å ha det godt med seg selv og ta det som en bonus om det viser seg å lykkes å bli gravid.

 

Lykke til til dere alle sammen!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...