Da mandable tvillingmamma

[Solemio + 2 i magen]

Lenge siden jeg var her inne nå... og det skyldes at dagene går så fort så fort med tre barn i huset, hvorav to altså er temmelig nye. Slik gikk det til da tvillingene ble født, for de som måtte være interesserte.

 

Jeg hadde termin 10. juni, men ble lagt inn mandag 2. juni for igangsetting av fødsel. Sist jeg var gravid gikk jeg langt over termin, og forsøket på igangsetting av fødsel førte ikke til noe som helst, bortsett fra at babyen ble stressa og det endte med hastekeisersnitt. Noe skeptisk til om igangsetting kom til fungere var jeg derfor... og med rette skulle det vise seg.

 

Fra mandag til torsdag gikk vi gjennom "alt" for å få i gang fødselen: ballongkateter, spontan vannavgang, runde etter runde med tablettkur og noen smårier. Resultat: null og niks. Ingen modning, ingen tegn til fødsel. Onsdag kveld begynte vi å bli temmelig leie. 30 varmegrader og fødeavdeling i 12. etasje i 30 år gammelt bygg uten aircondiotion bidro ikke positivt i så måte - selv om vi var veldig heldige og gudskjelov hadde enerom og egen "sydenvifte".

 

Onsdag kveld ble det besluttet keisersnitt dagen etter. Selv om vi var innstilt på å føde denne gangen var jeg på dette tidspunktet bare klar for å få ut babyene, så jeg var bare glad til.

 

Planlagt keisersnitt er naturlig nok en helt annen opplevelse enn hastekeisersnitt i full narkose. Personalet på Ahus var helt strålende og forklarte og fortelte hele veien hva som skulle skje - absolutt ingenting å klage på i så måte.

 

Følelsen av de siste bevegelsene i magen på vei til operasjonsstua var spesiell. Selv om jeg gledet meg veldig til å hilse på babyene og til å "få igjen" kroppen min, var det faktisk litt vemodig også.

 

Veldig rart å ligge der og vite at nå skjærer de i meg, uten å kjenne noe som helst ubehag. Trodde kanskje jeg skulle synes det var ekkelt, men det gikk faktisk veldig fint.

 

Og det å vite at nå er det kun minutter og så sekunder igjen til førstemann ser dagens lys, og så høre lyden av det første, hissige skriket... ja den følelsen kan nesten ikke beskrives. Voldsomt og rørende og mektig og merkelig og...og rett og slett helt fantastisk. Og så gikk det bare to-tre minutter til, så var vi plutselig blitt en familie på fem!

 

Pappaen fikk bli med og måle og veie de to, mens jeg naturlig nok ble liggende der jeg lå. Etter en liten stund fikk jeg så vidt hilse på babyene, dvs at de ble plassert på hver sin side av hodet mitt ett minutt eller så. Vanskelig å se noe særlig i den vinkelen, men jeg fikk da gitt dem et kyss hver før de trillet av gårde igjen, mens jeg ble sydd og ettervhert flyttet til overvåkningen.

 

Der ble jeg værende et par-tre timer. Jeg var trøtt og utladet og fryktelig søvnig, men kjempet som en helt for å holde meg våken, slik at pleierne ikke skulle tro jeg var for sliten til å få besøk av mann og barn... ;-) De kom og hilste på, og begge babyene fikk smake litt melk for første gang.

 

Deretter bar det til barselavdelingen. Nok en gang fikk vi enerom, heldigvis. Dermed kunne pappaen overnatte så mye vi ville.

 

Og så var det bare å begynne å bli kjent med de to siste familiemedlemmene. Bra oppfølging og service på barselavdelingen også, men ganskje slitsomt likevel. Vi ble på barsel i 6 dager, da ville vi selv reise hjem. (Hadde nok fått bli lenger hvis vi hadde ønsket det.)

 

Vi lærte oss dobbeltamming på sykehuset, og jeg var kjempestolt da jeg selv klarte å legge babyene til og få dem til å spise. Det viste seg imildertid at jeg nok hadde litt lite melk i begynnelsen, så barna gikk litt for mye ned i vekt, slik at vi måtte begynne å gi litt erstatning. Etter hvert fikk jeg mer melk, men barna sliter litt med å suge konsentrert nok, så det blir en del pumping og en del erstatning også. Slitsomt, men sånn er det bare. Det viktigste er tross alt at de får nok næring, og nå har gutten lagt på seg 8-900 gram på en måned og jenta nesten like mye, så det er ikke noe å si på næringsvettet...

 

Nå er babyene altså 4 uker gamle, og livet hjemme begynner å smått om senn å bli en ruine. Ja, det er slitsomt, og ja vi er så trøtte så trøtte innimellom, men likevel er vi ved godt mot. Og så trøster vi oss med at vi er litt mindre trøtte nå enn for to uker siden, og slik vil det forhåpentligvis fortsette.

 

Storebror på tre er verdens søteste, og har til dags dato ikke vist noe som helst tegn til sjalusi. Vi passer på å involverere ham og prate mye med ham også, og det later til å fungere. Han er kjempestolt, og viser lykkelig fram "babyene mine", som han kaller dem, til alle som er interesserte.

 

Så, da får det være nok. Det ble, som jeg fryktet, et langt, langt innlegg når jeg først kom i gang, men dere får bære over med meg. Det hjertet er fullt av renner tastaturet over med, eller hva det nå heter i ordtaket.

 

Lykke til videre til alle kjente og ukjente - der har mye å glede dere til! En spesiell hilsen til "Oslo-lunsj-gjengen" - håper vi sees i løpet av sommeren. "Moden mamma" fikk sine jenter et par dager før jeg, så vi møttes på sykehuset noen ganger. Pluttipott var også innom på besøke, så noen hektiske minutter hadde vi faktisk tre tvillingpar inne på rommet vårt på barsel - moro!

[Ventet på nr 2 og 3]

Hallo der! Så hyggelig å få lese om dine opplevelser, men litt leit at ikke igangsettingen virket. Men det virker som du hadde en flott opplevelse allikevel.

 

Høres ut som din hverdag minner litt om min. Mine gutter er nå 5 uker og gikk også ner "for mye" i starten, så her ble det også gitt tillegg på sykehuset samt pumping på meg. Vel hjemme hadde jeg ca 1,5 uke med mannen hjemme innen jeg var alene en uke. Det førde til at jeg kuttet ut pumpingen når jeg kom hjem, for å unngå enda et stressende moment. Satt ju bare og ordnet med mat til de små hele dagene. Så nå pumper jeg kun noen gang iblant for å sjekke at de tømmer puppen, og når de skal spise så blir det først pupp og så flaske med tillegg. Det tar tid dette også men gir i hvert fall rom for meg å gjøre noen andre ting. Forsøkte også noen dager å kutte ut tillegget og isteden legge de små til brystet oftere, i håp om å få opp melkeproduksjonen slik at jeg kunne fullamme. Det var virkelig et slit og syntes ikke å gi noe resultat - annet en masse skriking og en utslitt mor. Så nå har jeg insett fakta, jeg kommer ikke til å fullamme, men noe morsmelk blir det i alle fall

 

Håper virkelig vi ses etter ferien! Nå er vi så mange "gamle" Oslo-jenter som fått tvillingene sine. Er veldig spent på å møte alle! Skal også bli kjekt å møte dem som fortsatt går med mage - slik at man kan drømme seg tilbake litt, til tiden med ro og fred i stuen

[Thea-81]

Spennende å lese om fødsler her inne, disse 5 dagene hørtes slitsomme ut - men så fik du en fin opplevelse til slutt da! Så anonnse i avisen og skjønte det var deg - koselige navn, artig at de ligner veldig på Trudes

 

Amming, ja. Minstemannen min har fortsatt ikk elært seg og suge så her ammes en og den andre får flaske av far. Egentlig en gunstig arbeidsfordelig, særlig på natta!! Hadde brystbetennelse og pumpet/ammet hver 2. time i 3 døgn - selv ikke dette fikk opp melkeproduksjonen så må nok innse at jeg ikek klarer å ha melk til begge. De får vel nå 50% morsmelk og erstaning hver, men gir begge flaske på natta fordi ammingen tar såååå lang tid.

 

Håper "Oslo-gjengen" klarer å møtes snart, føler at jeg heller vil ha dere som barselgruppe enn helsestasjonen sin - hadde vært gøy å fått til regelmessige treff når fedrene begynner å jobbe

[litengutt+2_spirer i magen]

Gratulerer så mye!

 

Fint å lese om hvordan dere opplevde fødselen. Vi var nok på A-hus samtidig da, for mine ble født 29.5 og vi var der i 5 dager. Kanskje det var "enerommet" mitt du overtok :-)

 

Gutta mine er blitt 5 uker og ting går stadig bedre. Ammingen fungerer veldig greit for oss og de er stort sett rolige og fornøyde. Merker nå at de er mer og mer våkne på dagen og det er koselig å bli mer kjent med de.

 

Gleder meg også til å treffe dere andre med tvillinger, håper vi får til deg rett over sommeren.

 

Fortsatt god sommer!!

[* vannmamma *]

Gratulerer så mye, Solemio! Jeg så også annonsen deres i Aftenposten. De siste dagene må ha vært drepende kjedelig... Veldig fin beskrivelse av fødselen, og nyttig for meg som nå må begynne å forberede meg på at keisersnitt er et mer reelt alternativ pga seteleie. Gleder meg til å se flere av dere som nå har fått ungene på utsiden. Nå er jeg nr 2 i køen etter Phantomet... :-) Ha en fin sommer!

[phantomet]

Tusen takk for at du ville dele din historie med oss Solemio! Det var fint å lese om opplevelsene dine, og jeg er nå glad for å høre at selve KS var fint, selv om det var endel styr før dere kom så langt.

 

Gleder meg til å treffe dere over sommeren" Jeg så også i aftenposten da tvillingene dine ble født forresten..

 

Klem klem

[Annkimor]

Koselig å høre fra deg, solemio. Man blir jo nysjerrig, særlig når vi har møttes "live". Godt å høre at dere kommer inn i rutiner, og at babyene er friske og fine!

Blir også glad for å høre at det går bra med store bror. Spent på hvordan dette blir for gullet mitt....

Håper også på treff til høsten, hadde vært fantastisk!

 

[Tvillingenekomiapril]

Gratulerer så mye, og takk for flott rapport. Godt å høre at alt går bra nå. Håper vi treffes over ferien