gruer meg til fødsel..

[første"grynet"]

Er det flere førstegangsfødene som har litt fødselangst? Jeg begynner å grue meg mer og mer til fødslen.. Jeg er redd jeg ikke takkler smerten.. vet jo ikke hva en går til. Jeg liker ikke sykehus, eller gynokologiske undersøkelser, hvordan skal jeg takkle allt? Vanligvis vil jeg jo helst bare være alene hvis jeg har vondt....huff huff huff...jeg gleder meg til å bli kjent med denne lille jenta mi, men det var dette sykehuset da..

[loffmusa]

skjønner at du gruer deg, det er nok mange som gjør det.

har termin bare 3 dager før deg;) hehe

jeg anbefaler at du snakker me jordmor om det, min jm har iallefall sagt klart ifra om at hvis dt oppstår redsel o l så SKAL dt prates om.

å dt er nok lurt:)

selv gleder jg meg til lille jenta vår kommer;)

[utolmodigemeg]

jeg skal ha nr to, åtte år siden sist, så det er vel nesten som å starte på nytt. hadde en lang og slitsom fødsel, og prinsen min ble tatt fra meg og lagt på observasjon på intensven med en gang fordi de trodde han hadde en hjerte feil. noe som viste seg etter tre dager at ikke stemte. men uansett, det jeg sitter igjenn med fra forrige gang er stort sett en fantastisk opplevelse, og følelsen av å ha prestert et mirakel, så selv om det var tøft, gleder jeg meg til den kommende fødselen.

vet ikke om det var til noe trøst, og jeg forstår at det er blandede følelser rundt det å føde, men det er en fantastisk opplevelse, så prøv å fokuser på hva som kommer ut av den:-)

[Vertigo]

Hadde du hatt litt mer tid på deg, ville jeg i tillegg til å snakke med jordmor på det sterkeste anbefalt Hypnobabies. Bare synd at det ikke finnes på norsk.

 

Du kan lese mer om hypnobabies på http://hypnobabies.com/

Jeg er selv tredjegangsfødende, og har for så vidt ikke noen fødselsangst. Men ønsket å få litt "mer" ut av denne fødselen. Jeg har ikke vært flink til å følge programmet fullt ut, men det følger bla med en affimasjons-cd med positive tanker. Og det kurset har lært meg, er i alle fall at det hjelper å fokusere på det positive, og å ikke la negative tanker slippe for mye til. Og det har en egen "fear-releasing"-sekvens også.

 

Dette ble litt vas, men det jeg vil si er at jeg oppfordrer deg til å først få snakke med jordmor for å få vite alt du trenger, sånn at du vet mest mulig hva som vil skje under fødselen - slik at det i alle fall ikke er frykten. Smerten vet du ikke noe om, men alt det andre går det an å gjøre seg godt kjent med - selv om din fødsel er unik.

Fortell jordmor at du ikke liker sykehus, at du helst vil være alene når du har det vondt, at du ikke liker gu-er. Få omvisning på avdelingen hvor du skal være slik at du i alle fall er litt kjent. Be om å i alle fall unngå elever/studenter under fødselen, slik at det ikke er flere enn nødvendig til stede. Be om at de ikke undersøker deg innvendig med mindre det er heeelt nødvendig.

Så vil jeg oppfordre deg til å tenke mest mulig positivt om din evne til å føde, til å håndtere smerte, til å greie å slappe av og jobbe mest mulig _med_ kroppen. Slappe av så godt det lar seg gjøre under riene. Ikke bli liggende stille på rygg, men bevege deg mest mulig slik at du ikke blir anspent. Tenk at de som måtte være til stede når du har det vondt er der for å hjelpe deg. I tillegg er min erfaring at en under fødselen gjerne går så inn i seg selv at en ikke blir så veldig oppmerksom på omgivelsene heller.

 

Huff - dette ble visst enda mer rotete... Men håper det var noe nyttig der i alle fall.

Ønsker deg en flott fødsel!

 

[første"grynet"]

tusen takk for gode råd=)

[Anonym bruker]

Jeg gruer meg også litt til fødsel.. Gruer meg til smerte, til alt som er så ukjent og faktisk til å være så naken..he he. Jeg satt meg ned med mannen min og skrev en liste her om dagen over ting jeg gruer meg til å hva jeg kan gjøre selv og hva syekhuset kan gjøre for å hjelpe meg. Feks er jeg veldig redd for blodprøver fordi jeg har usynlige blodårer som de må stikke 100 ganger for å treffe. Så da vil jeg gjerne at de setter en veneflon på meg med en gang jeg komme inn sånn at jeg slipper å ligge å grue meg til det.. Da har jeg den der i tilfelle jeg trenger drypp eller smertelindring. Hvis ikke den brukes så får de jo heller ta den ut etterpå Også vil jeg gjerne ha på skjorte! Jeg takler ikke masete jordmødre eller sykepleiere som skal tørrprate med meg, så mannen min har fått i oppgave å si ifra om det når vi kommer inn. Nå som jeg har liste og har snakket med mannen min om det føler jeg meg mye roligere. Smerten må vi nesten bare takler, men det føles sikkert ikke så ille hvis andre forstyrrende faktorer er borte

[LBMH]

jeg gruer meg ikke...å det er rett og slett pga at jeg har ikke noe å grue meg til,for jeg vet ikke hva jeg skal grue meg til.

er 1 gangs fødende og går inn i fødselen med et åpent sinn og lar jordmoren være min guide...

å lar historiene som jeg har hørt,de har jeg lagt på hylla for lenge siden....

det er flere 1000 kvinner som har klart det før meg....

til og med nedi de fargede landene uten noe apparat rundt seg spyr de ut unger som de ikke har gjort noe annet i hele sitt liv...

det er ingenting å grue seg til....

vi skal heller være glad for at vi har det systemet vi har...

slik vi slipper å ligge i møkka alene og fø ut vårt barn...

så legg all sykhus og liggnende skrekk på hylla..

dette klarer vi fint damer..

og om jeg ikke tar helt feil så har en mann også født et barn....

hallo.....we can do it=)=)hehe...LYKKE TIL=)

[Morelli *fødte 06.08.08*]

Det er ikke uvanlig å smågrue seg og være spent før en fødsel. Det er jo en kjentsak at det ikke akkurat er smertefritt. MEN den smerten takler du!! Jeg var veldig instilt på at jeg skulle være positiv uansett hva som skjedde, for hvis du jobber i mot kan du risikere å gjøre det værre for deg selv. Det finnes uansett ingen utvei. Ut skal babisen og det er såååå verdt strevet. Det er den beste premien noen kan få.

Prøv å tenke at det er noen timer av livet ditt med smerte også er alt over. Du overlever det!!! Tenk på alle som føder, og som også velger å gjøre det igjen og igjen. Noen uten smertestillende t.o.m.

 

Ikke bruk den siste tiden på å grue deg kjære deg, nyt heller den lille inni magen din.

Selv brukte jeg 15 timer sist, men hadde en såkaldt "vanlig" fødsel. De fleste går det så utrolig bra med. Det er litt "farlig" å lese om alles "episoder" her inne. Dette er en side hvor de fleste har født, skal føde eller vil ha barn. Da leser man mye rart. Men det finnes mange der ute som ikke er her, og de fleste jeg hører om har en fin opplevelse av fødselen sin.

 

Nok fra meg nå, men skriver bare det jeg tenker:-)

 

Dette kommer til å gå strålende skal du se. Bare husk et stikkord fra meg: VÆR POSITIV!!! ;-)