Hva ville dere ha tenkt rundt dette, etter to fødsler med nervene i høyspenn?

[Hengebuksvinet&de4grisungene]

Nå venter jeg nr. 4, og de to siste fødslene har vært tøffe på sine måter.

Nr. 2: vannet gikk, og det var misfarget, fødselen ble satt igang.Han hadde navlestrengen rundt halsen, hjertefrekvensen gikk drastisk ned, jordmor og lege fikk det travelt, og måtte dra ham ut med vakuum før jeg hadde full åpning uten pressveer. Da pustet han nesten ikke og ble sendt rett til nyfødtintensiven. Men han kom seg fint raskt, og er nå en høyst vital og livlig 4,5-åring!

Nr.3: Igjen gikk hjertefrekvensen ned, og det ble pushet på med ekstra drypp. Hun satt nesten helt fast, men "løsnet" etter at jordmor og lege la seg oppå magen min. Da hun kom ville hun ikke puste før de hadde ristet i henne og blåst på ansiktet i mange lange sekunder. Det viste seg også at det var et infarkt i morkaken, på størrelse med en cherrytomet, etter det jeg kan huske. Jeg røyker ikke, og har ikke andre plager, så det kunne ikke forklares hvorfor det hadde oppstått.

Første gang var fødselen udramatisk, men lang!

MEN: dette har fått meg til å tenke på hvordan det vil gå neste gang, hva vil skje da? Har vanskelig for å slå meg til ro med at "det vil nok gå bra". Det har vært litt tøft begge gangene, jeg er ikke redd for smertene, de er ikke farlige, men det er barnet jeg er redd for. Det ser ut til at det har lett for å bli stress og problemer for babyen under selve fødselen. Jeg vurderer keisersnitt for å unngå situasjoner med lav hjertefrekvans, pusteproblemer m.m.men er klar over risikoen forbundet med KS. Men når det er planlagt, vil det vel ikke være problemer i forb. m. narkose, og barnet vil være fritt for stress, selv om det kan ha problemer med slim i lungene. Jeg kan få infeksjoner i sår osv., men jeg føler at jeg kan leve med det heller enn at barnet har problemer underveis i fødselen. Jeg er usikker på om jeg skal be om KS eller ikke, men jeg ønsker det egentlig innerst inne.

[Smil08]

Hei!

 

Det er ikke lett å vite hva som kan være det riktige alltid. Men snakk med jordmor - og kanskje fins det muligheter på sykehuset? Snakk med flest mulig.

Jeg skal selv ha planlgt keisersnitt, etter et hastesnitt sist (barnet satt fast) - det føltes ikke veldig urovekkende da, men det er noe med det at man har flere barn, og vet at ting kan jo gå galt. For meg var det en litt lettere avgjørelse da legen på en måte kunne ta den for meg, selvom jeg gruer meg alikevel.. det er en operasjon og du er ikke på beina med en gang. (Det er det jo ikke alle som er uansett.)

Jeg ville snakket med en lege uansett, var jeg deg.

 

Lykke til - 4 er ingen dårlig jobb;)))