Jeg er så lei meg nå...

[Anonym bruker]

Jenta vår er akkuart 1 år og bare IKKE fornøyd om dagen. Hun har alltid krevd mye oppmerksomhet og sutret/mast en del, men nå tar det bare HELT AV. Hun skal ikke leke, ikke sitte i vogn, ikke være på stranda, ikke noen ting, bare bli båret rundt av oss, og det er ikke alltid det er godt nok heller. Hun er fryktelig utålmodig og blir fort sint, klarer seg ikke alene i to minutter engang.

 

Jeg blir så oppgitt og lei meg. Vi får ikke noe ut av ferien på denne måten.

 

Hva er det med henne? Er hun syk? Ingen tegn til det. Hun sover og spiser bra. Tenner? Kjenner ingenting, og hun har ikke vært plaget av dem hun har fått til nå. Bare en vanskelig unge? Hvordan blir det framover da? Hvordan skal det gå i barnehagen i august? Har hun adhd...? Hva gjør vi galt?

 

Måtte dele litt frustrasjon.

 

[Anonym bruker]

hei!! jeg hadde ett barn som var sånn!! aldri fornøyd! bare sutring klaging osv! hun spiste heller ikke bra , men dette hadde ingen ting å si!! men mne !! tror nok ikke hun har adhd å du bør ikke tenke på det!hjelper nok en del når hun begynner i barnehagen å mamma å pappa ikke er der!!! er ofte det som er problemet!!! vi foreldre er ganske dumme bare ungene piper er vi der å bærer osv!! gjorde samme tabben selv å dennne gang NIX ingen bortkjemt guttevalp!! heheh men bare fortsett å gjøre det dere også vil innimellom å la ikke alt gå etter hennes pipe!!

har du dere ingen som kan avlaste litt??? gjerne bare en halv time?

husker det hjalp hos oss!!

 

men uansett lykke til!!!

[lengter daler ned i skjul...]

har ikke noen gode råd til deg, men vi har en gutt som også er sånn.

Han har alltid vært krevende, sutrete fra start, aldri vært flink til å ligge på gulvet, senere ikke flink til å leke alene på gulvet.

følger etter meg absolutt overalt, sutrer, vil opp, bli bært.

 

Han er 11 mnd nå. er litt lettere nå når han krabber, men han er fortsatt veldig krevende.

 

min trøst er at det blir bedre når han begynner i barnehage. vet jo ikke det da, men håper. da har de vel ikke tid på samme måte som jeg har hatt. han er vel pent nødt til å lære seg bli litt mere selvstendig tenker jeg.

[Anonym bruker]

Høres veldig ut som en normal tilknytnings/ separasjonsangstfase. Her varte den frem til 16 mnd alder, trodde jeg skulle bli smågal av å ha en baby hengende i buksebeinet t.o.m på toalettet en stund, men så ble alt lettere .

[Lene4021]

min ene tvilling har i perioder vaert slik, vi har maattet vaere harde med han og latt han sutre seg gjennom det. Vi har vaert sikre paa at han ikke har vaert syk eller har hatt vondt. Han har protestert og hylt og vaert rasende paa oss, men vi har bare vaert til stede uten aa gjoere noe... Har gjerne satt meg ned paa gulvet og lekt med lekene hans og latt han ta initiativet til lek naar han er ferdig aa hyle eller for aa distrahere han litt. Noen ganger tar det 30 min, andre ganger tar det 1 min, men vi har vaert knallharde og det har bedret seg betraktelig og naa kan tvillingene leke godt sammen (eller alene) uten at vi maa vaere 100 % tilstede hele tiden...