Hjelp, har tvillinger i magen !

[Anonym bruker]

Hei dere som har skevet inn på denne siden. Jeg kjenner meg så godt igjen i mange av tankene og følelsene deres.

 

Skal kort fortelle om min situasjon.

 

For ca 4 år siden ble jeg uventet gravid. Pga en operasjon trodde jeg at jeg var steril og hadde hele livet instilt meg på at jeg ikke kunne få barn. Ikke hadde jeg et spesielt ønske om det heller. Men så ble jeg gravid. Var i fast forhold, hus og økonomi ok. Men jeg klarte ikke å omstille tankene jeg hadde hatt i så mange år. Prøvde å se for meg barn og noen dager kunne jeg glede meg, men tvilen og usikkerheten kom stadig tilbake. Klarte ikke å bestemme meg og endte med abort i uke 13 !

Følte meg mest lettet etterpå og ikke angret.

 

Men dette hadde allikevel satt i gang en prosess i meg. Og etter halvannet år ca begynte jeg å få lyst på barn og vi var så heldige å bli gravid med en gang. Denne gangen var det gjennomtenkt og ønsket og jeg bare gledet meg. Vår datter er i dag 2 år.

 

Nå i våres begynte vi å tenke på at det hadde vært hyggelig med søsken. Jeg ble igjen gravdi med en gang, men så kom sjokket, det er tvillinger ! Første tanken til både meg og mannen min var abort. Men så snudde han plutselig og ønsker å beholde. Jeg vet det er opp til meg og at han støtter meg uansett, men det er forferdelig vanskelig. Jeg er fullgåtte 10 uker på lørdag, så jeg har ikke mye tid igjen til å bestemme meg.

 

Jeg skal være ærlig nok å si at jeg syens ett barn krever ganske mye, men vi ville så gjerne gi vår datter en søsken. Og tenkte at det går akkurat med to. Men så har jeg altså to i magen nå, og 3 barn har aldri vært noe ønske fra vår side. Jeg ser for meg at det kommer til å bli utrolig slitsomt med to små babyer med alt det det medfører og i tillegg passe godt på eldstejenta vår. Kan ikke skjønne hvordan jeg skal få tid og overskudd til det.

 

Feks etter jenta vår har vært i barnehagen er det ca 3 små timer vi har med henne før det er leggetid. Da ønsker jeg å gi henne masse kos og oppmerksomhet. Hvis vi i tillegg skal ha to små babyer som også skal ha masse kos, skjønner jeg ikke hvordan vi skal få tid og ork til det. Vil jo selvfølgelig det beste for evnt alle barna vi får, men tenker nå at jeg ikke kommer til å klare å gi så mange det de trenger. Hvertfall ikke uten at man er konstant sliten og har dårlig samvittighet hele tiden.

 

Noen dager ser jeg positivt på dette, men like mange dager er jeg negativ. Det er akkurat som første gangen jeg var gravid. Jeg prøvde å glede meg, men så var bekymringene og usikkerheten der.

Hadde aldri trodd at jeg skulle komme til å vurdere abort igjen. Selv om jeg ikke angret første gangen, er det jo ikke en hyggelig ting å gjøre.

 

Så tenker jeg også at hvis jeg tar abort med disse to, så blir jeg kanskje ikke gravid igjen. og vår datter får aldri søsken som vi så gjerne ønsker. Det ser jo ut som jeg har lett for å bli gravid og har aldri spontanabortert osv, men man vet jo aldri. Det kan jo skje alle.

 

Det ble visst litt lengre enn jeg hadde tenkt. Vet ikke om noen har noe å svare meg, evnt erfaring fra lignende ? Uansett var det litt godt å få luftet tankene. Jeg må bare tenke mer før det evnt blir for sent.

 

Til andre i lignende situasjoner....lykke til med valget. Det kan være kjempevanskelig og et valg som kan påvirke resten av livet ditt. Håper dere finner fram til rett avgjørelse for dere.

[mor_til_2_84]

Jeg har også et barn fra før, og var nå nesten sikker på at det var to nye på vei. Det viste seg at jeg bare venter en, men jeg tenkte utrolig masse i den tiden det var usikkert.

Det er mye både for og imot, men tross all skepsis, slo jeg meg til ro med at det ville gå greit selv om det skulle være to.

Nå er alles situasjon forskjellig fra hverandre. Men en ting er helt sikkert, og det er at dere klarer det hvis det er det dere bestemmer dere for. Tøfft kan det bli, helt klart. Men uansett, så vil man få en rutine på ting. Og man elsker jo barna sine uansett, så det blir jo automatisk at man gjør det man kan for de.

Skjønner at dette er en tøff avgjørelse. Men jeg tenker som slik. En småbarnsperiode er en liten periode i et langt liv. Og dere kommer igjennom det. Resultatet vil være at dere har 3 barn som vokser opp sammen, som leker, lærer, støtter og tar vare på hverandre. Så sett fra barnas side, så ville det jo vært topp med en liten gjeng på 3. Tenk så flott å være 3 som har hverandre uansett. Og med såpass liten aldersforskjell, vil de ha masse glede av hverandre i voksen alder og. Ikke minst er de 3 som kan støtte hverandre den dagen mamma og pappa blir borte.

Skjønner frykten din for å ikke strekke til, og at eldstemor kan bli oversett. Det vil kreve ekstra innsats fra dere som foreldre å få det til på en god måte, men jeg tror det er fullt mulig.

En løsning kan jo være at dere er flinke til å gi eldstejenta tid alene med mamma en dag, og så pappa en annen dag, og dager der alle hygger seg sammen. Jenta deres vil jo også være såpass stor at hun sikkert syns det er stas å få hjelpe til. Lager dere en positiv greie rundt det at hun skal få to søsken, så kan det bli god kvalitetstid ut av mating, bleieskift og andre ting, hun kan få være stolt storesøster og en flink medhjelper.

 

Skjønner frykten din, men du er nødt til å ta et valg nå veldig snart. Ønsker deg masse lykke til i valget ditt. Tenk deg nøye om. Hvis hjertet sier nei ang abort, så tror jeg du vil angre deg..

Du får holde meg oppdatert.

(Ble langt dette og. Ble litt engasjert)

[Anonym bruker]

Folk flest klarer både 2 og 3 og 4 og flere barn, så det er ingenting som tilsier at ikke du og din mann klarer 3 barn (med mindre det dreier seg om psykiske problemer evt rusproblemer). Dere har kjærlighet og tid nok til de tvillinger du bærer på også pluss storesøsteren, og tenk hvilken glede disse barna får av hverandre og av sin storesøster!

 

Du er jammen priviligert som venter tvillinger, og selv om det første året med småbarn er hardt for de fleste, så er småbarnsstadiet en overgang. Tenk hvis du bærer på en liten gutt og en jente, hvem vil du være for uten?

 

Livet ditt legger du opp til selv, det går an å redusere sin arbeidstid for å få mer tid til ungene, evt få besteforeldre til å avlaste dere.

 

Selv har jeg tre barn, jeg og min mann jobber 100%, og vi har ikke hatt mer enn et par netter for oss selv (uten barna) de siste 11 åra. Med gode rutiner går det kjempefint å ha mange barn, og foreldrekjærlighet har de fleste garantert nok av. Jeg ønsker meg mitt fjerde barn, men om det skulle dukke opp tvillinger ville jeg bare bli henrykt!

 

Dere er bare så heldige atte, masse lykke til;)

[Anonym bruker]

Jeg forstår at det er en skremmende tanke at det er tvillinger i magen og at man kan være i tvil om hvorvidt man orker to små babiser. Må tilstå at jeg er glad det er bare en inne i min mage (har også jente på to).

 

Småbarnstiden er slitsom uansett og dette går helt sikkert bra. Enig med anonym over her, egentlig er dere kjempeheldige

[Anonym bruker]

så egoistisk og ta abort for det er to stykker og du har bare en fra før...

du greier det nok fint...alltid ønska meg tvillinger jeg,men det fikk jeg ikke...kunne gjerne tatt imot tvillinger fordi om jeg harei som ikke er fult to år enda...kommer til og greie det fint for det...får like mye kos og stell og oppmerksomhet alle tre...kjærligheten kan romme mange!

[Anonym bruker]

Du har virkelig ingen aning om hvor fantastisk det er å ha tvillinger, har du???

[Anonym bruker]

Det virker ikke på meg som om du og din mann er så veldig reflekterte. De fleste vet vel at det ikke er noen garanti å bare få et barn, akkurat som det ikke er noen garanti å få friske barn. Hva om dere får et veldig sykt, eller multihandikappet barn? Da blir jo heller ikke livet så lite slitsom og enkelt som dere hadde tenkt. Livet kan ikke planlegges ned til en minste detalj, og av og til kan det beste være å være litt spontan og ta ting som de kommer. Akkurat dette vil nok bli en berikelse i livet. -Derimot dersom en av dere hadde blitt alvorlig syke, så er det en type nyhet man kan ta riktig så tungt.

 

Jeg har ingen problemer med å skjønne tanker som at det å få to kommer til å bli mer slitsomt en periode. Slik tenker nok de fleste. Men jeg har vanskelig å forstå at dere som i utgangspunkt ønsket barn, ikke vil ha lenger dersom det kommer to. Jeg synes det er abort på veldig feil grunnlag (jeg er ikke imot abort i utgangspunktet).

 

Det virker på meg som om du har veldig behov for å planlegge og vite hva som skjer i livet ditt, men så er nå livet engang sånn at ikke alt kan planlegges. Prøv å ta de gaver livet gir med åpne hender og glede! Kanskje blir du overrasket lykkelig av det. Det er nok meningen at akkurat disse to barna skal bli en del av deres familie, og når de kommer kunne du aldri vært dem foruten. -Og det er klart dere kommer til å nok kjærlighet til dem. Selv om jeg forstår at man kan lure på om man kan ha nok tid og kjærlighet til så mange. Det er bare fordi man enda ikke har fått oppleve det.

 

Mulig du opplever at jeg formulerer meg skarpt, men jeg synes bare at du trenger en annen vinkling på tankene dine. Dette er jo egentlig en veldig god nyhet. Kreft hadde derimot vært en dårlig. Eller at det viste seg på ultralyd at barnet i magen var veldig sykt.