Gå til innhold

Flere som meg her inne?


lioevr- Verdens lykkeligste

Anbefalte innlegg

Så nå at det var kommet en del nye- ikke glad for det, men håper kanskje at det er noen i samme situasjon.

 

Jeg har hatt godt og vel 10 aborter, og alle skjer TIDLIG.

Gjerne så tidlig som 2-5 dager etter IKM, altså i 5. uke.

Har vært til utredning- ikke noe galt, og har ved flere anledninger fått ekstremt tidlig ul og sett at det har vært en befruktning.

 

Merker nå at jeg trenger noen å støtte meg litt på. Føler at ingenting virker og jeg har nesten gitt opp håpet på å kunne få barn.

Har faktisk gått så langt nå, som at jeg har mistet all lyst på sex, fordi det så ofte fører til abort.

 

 

Er det flere der ute som sitter som meg?

Hva tenker du/ dere fremover, og hvordan takler dere det hele?

Hva mener legene deres, og hva blir gjort for dere?

 

Har nå gått på metformin siden november, det har ikke løst noen ting, men resultert i at jeg blir, om mulig ennå lettere gravid.

Har gått på crinone også, ved flere av svangerskapene. Har flere ganger begynt så tidlig som en uke før ikm men hjelper ikke noe. Føler at den bare utsetter saèn med et par dager.

 

Så, resultatet etter 30 pp er alt for mange aborter, ingen barn og lik null sexlyst/ sexliv....

På randen til å gi opp her nå

Fortsetter under...

Hei! Har sjølv nett mista for 3 gang, så det blir 2 MA og 1 SA det siste året. Eg har også mista rundt veke 4-5 i følge UL som er blitt tatt. Eg venter no på time til utredning så eg kan nok ikkje komme med så mykje anna enn ein motivasjon til deg om å ikkje gje opp.

 

Kva med å slappe litt av og vente til du igjen føler deg vel med å prøve igjen. La det gå litt tid uten at du "absolutt skal" bli gravid igjen, så kjem nok både positiviteten og lysta tilbake. Stadige aborten tar jo på både kropp og sinn. Ei på jobb sa til meg etter 2 MA, kva med å være positiv neste gang. Denne gang går det bra. Det hadde ho tru på, hadde sjølv mista 5 ganger.

 

Lykke til!

herregud....

 

jeg tror nesten jeg hadde krevd å bli gen-testet jeg for å sjekke om det var noe galt med dem siden spiren ikke sitter..

 

kan det være dere mangler noe? har du prøvd pergo? bare for å prøve å bedre eggkvaltiteten?

 

kan det være at det siste året har dere tuklet såpass mye med naturen at livmora og egga dine er lettere frustrert? har du prøvd p-piller for å prøve å rette opp i syklusen?

 

eller hva med å hive alle medisiner og medikamenter ut vinduet et par måneder og kun ta vitaminer og stole en siste gang på naturen?

grysom sin vitamincoctail f.eks

2 vitamin E kapsler

2 sink tabletter tas av begge to

2 wild yam kapsler

1 multivitamin

1 folsyre

tas hver dag

 

huff.. vet nesten ikke hva jeg skal si til deg engang for du har mest sannsynlig hørt det aller meste en milion ganger før.. for det er ingenting som hjelper alikevel..

 

har noen sagt noe om hvorvidt det ville være bedre med ivf for dere enn å prøve å gjøre det selv? jeg mener... om det er noe galt med sammensetningen av dine egg og hans sæd som gjør at de ikke fester seg eller om det f.eks er forholda i livmora di som ikke vil ha befruktede egg der? er livmora di rett og slett fientlig?

 

uff.. du har sikkert gått igjennom alt dette gang på gang.... håper virkelig det går seg til etterhvert for dere også!

 

klemklem

 

 

 

 

Hei hei anonym.

Vi har blitt gen testet, dna testet og kromosom testet begge to ved flere anledninger. Alt er perfekt match og legene ser ingen grunn til at problemene skal ligge der.

 

Har kastet alle medisiner flere ganger. Prøver å ha pause på noen pp når jeg har gått på de sammenhengende i ca 6 mnd.

 

Jeg har tenkt på pergo, men legen vil ikke gi meg det, for utifra prøvene som er tatt så skal egg kvaliteten være helt topp :(

Lurer på om jeg skal mase videre hos en annen lege :)

 

Vi har heller egentlig ikek tuklet med naturen... Har hatt flere pause mnd for at kroppen skal få hvile og komme i gjenge. P-piller kan jeg desverre ikke gå på da jeg reagerer kraftig på hormonell prevensjon :( Har lekt med tanken på å sette inn kobberspiralen igjen, men jeg fikk så sinnsykt heftige menssmerter av den :( klarte ikke gå på jobb eller noe (bare spøy oglå til sengs)

 

Vi har lurt på ivf vi også, få hele greia styrt liksom, men i og med at utgangsproblemet vårt er det at vi mister, så mener alle spesialister jeg har vært hos at er å kaste penger ut av vinduet, men vi får 3 forsøk hvis vi vil prøve :)

 

Lurer egentlig litt på om problemet er det at jeg blir alt for lett gravid. At det er flere befruktede egg som i utgangspunktet ikke er liv laga, som ellers ikke ville feste seg hos andre, men som forsøker å slå seg ned hos meg, men vet sannelig ikike :(

 

Takk for godt svar og omtanke iallefall :)

Si ifra hvis du kommer på noe annet :)

Tar imot alt med takk :)

 

klem fra

Hei lioevr!

 

Fryktelig trist å høre at du har mistet så mange ganger, skjønner innmari godt at du er oppgitt.

 

Vet ikke om jeg har noe nytt å tilføye, men ville bare si at jeg har også lurt litt på den teorien om at jeg rett og slett blir gravid FOR lett slik at de eggene som befruktes egentlig ikke burde bli det. Har mista 5 ganger og alle gangene har jeg blitt gravid med en gang vi har forsøkt. Gikk en gang til uke 8 og en gang til uke 13 før det ble oppdaget MA. De andre tre gangene hadde jeg tidlige SA'er.

 

På 6. forsøk har det heldigvis gått bra for meg - er nå gravid i uke 35 og vanvittig lykkelig og takknemlig - nesten så jeg enda ikke kan tro det!!

:-) :-) Jeg har blitt utredet og det ble ikke funnet noen verdens ting, men jeg fikk aldri testa eggkvaliteten jeg da. Fikk likevel prøve Pergo denne gangen (og i tillegg fikk jeg crinone og albyl e). Kan jo kanskje være verdt for deg å mase litt mer om pergo?

 

Ønsker deg i alle fall masse lykke til videre - håper det ordner seg tilslutt for deg også!!!

 

 

Annonse

Hei Villavillekulla

 

Tenkte kanskje du kunne hjelpe meg litt paa vei. Jeg har selv vaert gjennom 2 SA, (den siste i april) og 1 MA de siste 15 mnd. Har vaert paa utredning og de fant ikke noe galt. Jeg fikk resept paa pergo, men er veldig usikker paa om man maa starte foer man finner ut om man blir gravid el om det holder aa starte naar man finner det ut???

 

Takk

 

Mvh Heidi

  • 2 uker senere...

Hei

 

Jeg kan vel kalles ny her inne... Var innom å snuste for litt siden etter min SA nr to med samme mann (hadde en for mange år siden også). På torsdag i forrige uke gikk jeg på smell nr 3 (evt4). Jeg begynte å blø og det endte i SA. Mine kommer mellom 6+0 og 7+4.

 

Jeg har verdens beste gyn- hun bryr seg virkelig om meg. Jeg fikk begynne utredning allerede etter 2 SA med blodprøver og sjekking av livmor og jeg fikk Crinone når jeg ble gravid nå siste gangen. Ingenting galt funnet etter undersøkelser selvsagt. 4 august skal vi til nærmere utredning. Både jeg og mannen skal ta gen blodprøver.

 

Jeg må si at du er fantastisk Lioevr som ikke gir opp! Jeg føler så med deg og skjønner hva du mener angående sex. Men, jeg vet at jeg også kommer til å gå gjennom det jeg må for å få det til. Ønsket om barn er så stort. Jeg skal ikke begynne å synse angående noe angående deg, for jeg har svært lite peil på hvordan kroppene våre fungerer.

 

Ellers må jeg bare få takke Villavillekulla for solskinnshistorien! Tusen takk- det er slike historier som gir meg håp om at det vil gå godt til slutt.

 

Ser at noen av dere skriver at dere frykter at dere blir FOR lett gravide. Henger meg på den. Mannen kan snuse på meg og så blir jeg gravid. Skal spørre gyn hva hun sier.

 

Lykke til alle sammen! Skjønner at det er fristende å gi opp Lioevr, men håper ikke at du gjør det. Du er så ung enda- ta deg en pause fra alt som har med babylaging å gjøre. Jeg tror at jeg kommer til å ta noen mnd pause selv nå, selv om jeg føler den biologiske klokken tikke (er 32). Jeg vet- lettere sagt enn gjort. Det blir en besettelse.

 

 

hei jeg er eb jente på 22 år som i løpet av det siste året har hatt 6 sa. Det skjer tidlig aldri lenger enn 6 uker på vei... vanligvis tar jeg test ett par dager før ventet menstruasjon og blødningen kommer som regel den dagen jeg skulle hatt mensen eller ett par dager senere... men denne gangen er alt på en måte anderledes... i beg av juli 4 tror jeg det var, tok jeg en test som ikke overaskende var positiv, ett par dager etter begynte blødningene og jeg tenkte at Ja, her er vi igang igjen... og slo meg egentlig til ro med at det igjen var over for denne gang.. men i ukene etter var jeg helt rar, utrolig opp og ned i humøret, pluss veldig veldig trøtt og sur og grinete. ble små kvalm og svimmel hele tiden, puppene begynte også å vokse seg litt ut av de bh'ene som altid har passet,(har ikke lagt på meg i kg) for ikke å snakke om sensetiv for lukter osv.. følte meg rett og slett veldig rar og lurte på om jeg var syk eller noe... dette har pågått helt til nå og min mann foreslo at jeg skulle ta en test for sikkerhets skyld.. den var POSETIV og jeg ble veldig FORVIRRET.... med tanke på at jeg hadde vært så rar i det siste... jeg vet jo at d tar litt tid før hcg er ute av blodet men hvis jeg mistet så var jo fosteret ikke mer enn to uker og det er jo 3 uker siden blødningene startet( det var lite bod!!! LITE fylte aldri opp tamponger eller noe og varte bare 4 dg, INGEN smerter) så det jeg lurer på r egentlig om noen har opplvd noe det samme og vet om jeg kan stole på gravitestene... skal til fast lege i morgn men han får jo bare tatt urin prøve og vil vell mest sansynlig få samme resultat på den, går jeg ut i fra.... jeg HATER egentlig dette for jeg hadde slått det fra meg og plutselig kommer det nytt håp, er LIV redd for å bli KJEMPE skuffet igjen fordi jeg har latt meg selv håpe og drømme.... men "hvordan" gikk det bra med deg villavillekulla nå?? jeg har vært til utredning men ble bare provosert... for hun tok ikke en eneste blodprøve tok invendig ul, og alt så bra ut og ba oss bare prøve og prøve og prøve..... så leser jeg jo her om dere som får alt slags greier for å få spiren til å feste seg... men jeg får ikke tilbud om noe,, er FRUSTRERT!!!!!!!!!!

HÅPER du kan gi meg noen svar....

hilsen en som er virkelig forvirret!!!

Oppgitt og fortvilet – hvordan går det med deg nå? Har du vært til legen? Har ikke noe svar på hva som skjer med deg, men vil tippe at det betyr at det enten er igjen noen ”rester” av svangerskapet eller så er det liv der ennå – en blødning MÅ jo ikke bety at du har mistet. Håper jo virkelig ikke at du har det! Enig med deg at en urinprøve hos legen sannsynligvis bare vil gi samme svar som du fikk på graviditetstesten – de må vel sende deg på ultralyd eller noe for å få deg undersøkt?

 

Synes også det er rart at det ikke ble tatt noen blodprøver av deg på utredning – trodde dette var ganske så standard i utredning av habituell abort for å sjekke hormoner, blodkoagulering, kromosomer etc. Synes du må kreve å få dette sjekket! Virker også som det er stor forskjell på hva legene ”tilbyr”. Vi fikk også beskjed om å bare prøve igjen etter 3.aborten og når utredningen ikke viste noen feil med oss. Mistet da igjen for 4.gang og fikk da endelig komme til en spesialist. Ved 5. graviditet fikk jeg da prøve albyl e, men dette virket ikke på meg. Denne 6. gangen fikk jeg som sagt albyl e, pergo og crinone og det ser ut til at dette gjorde susen for meg heldigvis. For meg hjalp det godt psykisk at jeg fikk prøve disse medikamentene selv om jeg visste at det ikke var medisinsk bevist at de hadde noen virkning på sånne som meg (var i hvert fall det jeg fikk beskjed om).

 

Orkidé 32 – trist å høre at du har mistet for 3. (4.gang). Ikke akkurat en glede å havne inne på dette forumet, men samtidig er det utrolig mye støtte, hjelp og informasjon å hente her. Det er forferdelig å gå gjennom dette, men det hjelper liksom litt at det er flere der ute som er i samme situasjon… Godt å høre at min historie kan gi håp.

 

Ønsker dere alle her inne lykke til videre. Må alltid innom dette forumet når jeg er inne på bim for å sjekke hvordan det går her inne. Og gleder meg veldig over hver gang det går bra for vet så innmari godt hvor vondt og tøft dette er!

 

hei igjen og tusen takk for svar!!!

 

jo jeg var hos legen i går og han tok en blodprøve for å sjekke hvor høyt hcg nivået var og den skulle jeg få svar på enten dag eller på mandag, har enda ikke turt å ringe inn... og regner ikke med at jeg kommer til å tørre det i dag, er LIVREDD for å bli skuffet... Legen sa også at det var 97% sangse for at jeg var gravid pga gravi tester skal ikke være positiv 3 uker etter en event abort.. men han kkunne jo ikke si noe sikkert da, derfor tok han blod prøve... men jeg ble nestn irritert over hele det derre 97% greiene for nå har han gitt meg håp, og jeg ville ikke håpe pga jeg har blitt skuffet 5 ganger før egentlig 6 i og med at jeg trodde at jeg hadde mistet denne gangen også...

 

han mente også at d var rart at jeg var SÅÅÅ trøtt og grinete og hodepine++++ hvis ikke var gravid...

 

ar uansett betilt time på volvat på mand men den timen bestilte jeg enge før alt dette skjedde, og der har de jo ul så hvis jeg ikke får svar på blodprøvene så får jeg svar der og kanskje bedre hjelp...... er helt utslitt i hodet av alle disse tankene som svirrer rundt til ale døgnets 24 timer....

 

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...