Rasende 3 1/2-åring ...Hjelp!!!

[Anonym bruker]

Gutten min har igrunnen ikke hatt noe veldig "trass", så lurer på om det er dette som kommer nå...?

Han er veldig trygg, det sier de i barnehagen og folk vi treffer ellers. Masse ros, kos og trygghet. Fra han var veldig liten har han vært "rutinemenneske", så han forberedes alltid på hva vi skal gjøre utover dagen. "eks nå skal vi leke en liten stund, så er det kveldsmat,tannpuss og nattatid" " I morgen skal vdu i barnehagen,mamma følger,pappa henter.."

Ca 2-3 g i uken er det slik...

RASERI så man ikke skulle tro det. Han er vanligvis ikke fysisk (han har aldri bitt, kløpet eller slått), men når han blir så sinna slår han meg og klyper meg over munnen når jeg prater alvorlig til han (IKKE høyt,-unngår det så lenge det er mulig menneskelig.

 

Oftest oppstår episoder der han ikke vil i barnehagen, (jeg vet han har det bra der), ikke vil ha på solkrem,ikke vil pusse tenner...etc...

Hn har funnet ut at han kan si at han liker ikke solkrem, liker ikke å pusse tenner, eller som i kveld -liker ikke si unnskyld(etter han slo meg)... Og derfor skal han ikke gjøre det.

 

Har prøvd å forklare at noen ting er det voksne som bestremmer, men da sier han at det er han som bestemmer(og er voksen)

 

prøvde i kveld å gi han 2 sjanser til å stå ordentlig å pusse tenner",- hvis ikke blir det ikke bok i kveld." Først raset han over tannpussingen, så over at han måtte i senga, og selfølgelig at det ikke ble bok. Han får sjeldent (om ikke aldri) høre noe negativt om hans person, men i kveld sa jeg at han ikke fikk lese bok fordi han ikke var flink til å pusse tenner. Var det ok? Han HYLTE at han var flink, og han var virkelig fortvilt- mer det enn sint...

 

JEg får virkelig testa min utholdenhet! Og han er VELDIG utholden Han sovner av utmattelse tilslutt.

 

Han har og begynt å spille på følelser, som at han sier "ikke gjr sånn mot meg", ikke vær slem mot meg".

 

JEg prøver alltid å finne en mulighet for å avslutte opptrinnet med kos og trøst.-for han er jo veldig lei seg...

 

Han er mest slik mot meg, ikke så mye far...

 

Har ingen søsken

 

Langt, langt,men HJELP!

 

[Gunn1]

Leser innlegget ditt og føler virkelig med deg. Min gutt på snart 4 år, han fyller 4 år i slutten av oktober, har noenlunde lik oppførsel. Det har vært slik i ca 1 mnd nå. Så jeg har vel ikke akkurat noen gode råd å gi deg. Trenger råd selv jeg. Forsøker "time out" men det hjelper lite. Han slår seg fullstendig vrang. Hyler virkelig høyt slår rundt seg og får ikke roet seg ned. Er usikker på hvor lange han skal sitte der. Prøver med 4 min men av og til blir det lengre tid. Prøver å snakke til han men det hjelper ikke så lenge han er "hysterisk". Skulle hatt "nannyhjelpen" her nå gitt, hehe. Lykke til og hør gjerne fra deg igjen. Spennende å høre hvordan det går.

[Anonym bruker]

Tror vi må danne en klubb, for dette er omtrent som å høre om min datter. Hun blir 4 i nov. Hun kan få SERIØSE raserianfall med kloring og klyping. Også hos oss er det slik at dette går mest ut over meg ikke så mye pappa. Eller la meg si det slik, det er kun med meg hun er fysisk. Heldigvis har det roet seg de siste månedene, men til tider har det vært tøft.

Jeg har også problem med at hun ikke respekterer det jeg sier, sier jeg hun skal være på rommet sitt, blir jeg nødt til å plassere meg rett utfor døren hennes for å vise at det er jeg som bestemmer. Høres kanskje litt sykt ut, men jeg har bestemt meg for at det er jeg som bestemmer ikke hun! Med pappaen blir hun på rommet sitt selv om hun hyler like mye.

Jeg står på mitt og tilslutt sovner hun av utmattelse.

Dagen etterpå prøver jeg alltid å snakke rolig om det som skjedde dagen i forfeien. Jeg spør henne hvorfor hun ble så sint og jeg får en form for forklaring. Vi avslutter alltid samtalen med å fortelle at det er mamma og pappa som bestemmer.

Vi har diskutert dette endel jeg og min samboer og har kommet til at det nok noen ganger handler om å splitte oss voksne, men andre ganger har hun nok bare ikke dagen og må få blåst ut. Tåler henne så inderlig vel. :-)

 

Stå på ditt og ha tro på det du gjør. Ikke gi deg.

 

[metaMORfose]

Det er ganske normalt for en 3 åring, og også 4 åring å ha trass. De gjennomgår en ganske stor forandring i den alderen, og de oppdager at de ikke er sentrum i verden lenger. Det finnes andre mennesker. )

 

Flere ganger så nevnes det at far får den største respekten. Det er viktig da å se hva far gjør og sier, og måten han gjør det og sier det på, og lære av det. Gå igjennom deres eget mønster, og se om dere er så konsekvente som dere tror. Husk også på stemmebruk, og kroppsspråk. Høres dere bestemte nok ut, og viser dere det med kroppsspråk.

 

Jeg jobber i barnehage, og ser daglig foreldre som tror de irrettesetter barna med kosepratstemme, uten øyekontakt og gjerne på et fang. Det går ikke.

 

Du anonym HI, du sier at du prøver å avslutte opptrinnet med kos og trøst, og det er en god tanke. Men da må du vente til opptrinnet er helt og fullstendig over. Han må gi seg og be om godt vær (på sin måte ved kroppsspråk, eller søke til deg etter å eventuelt ha svart på ditt spørsmål om han forstår at mamma og pappa bestemmer).

 

Og når barna går fysisk til angrep med klor, spark, slag, så er det veldig viktig å reagere ekstra på det. Da må du fare opp og bli morsk i både stemme og kropp og si hardt og tydelig at sånn oppførsel aksepteres under noen omstendighet ikke.

Det er lov til å være sint og sur, men ikke å ta det ut på andre.

 

Vær konsekvente nå og få kontrollen. Greier dere ikke det nå, så tenk hvordan tenårene blir!