Hvordan bli gode foreldre

[Tilltull]

Dette har jeg fundert på en stund, og sikkert dere også! Det finnes så mange ulike ,meninger der ute.. Helsestasjsjonen sier en ting, naboen noe annet. Jeg fant en god del tips til hvordan jeg vil være som mamma her:

 

www.ringblomst.no

 

De bruker ordet "tilknytningsomsorg"

sitat:

 

Det som er viktig er tilknytingsdelen, og tiltroen til seg selv som foreldre. Det å praktiserer tilknytingsomsorg handler om å knytte seg til barnet allerede fra graviditeten. Det handler om å respektere og forstå at barnet, allerede fra fødselen av, er et menneske som kommuniserer og som har all mulighet for å videreformidle sine behov til deg som foreldre.

 

Man kan ha enormt behov for alle idealene innenfor tilknytingsomsorg, men det er ikke metodene som er det viktigste, men forholdet mellom deg og ditt barn. Selv om du ikke ønsker å si at du praktiserer tilknytingsomsorg, og er en del av et nettverk av nære foreldre, er du nær ditt barn dersom du knytter dere sammen ved å respektere det, lytte til deg, og ha tro på dine egne instinker. Følg hjertet ditt, og lytt til deg selv. Det er du som kjenner ditt eget barn best.

 

-------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

Jeg fant mange ukjente begreper og metoder her inne:

-Baby-led weaning (søk på nettet, finnes MASSE info!)

-Hvordan og hvorfor bære barnet sitt

-Oppdragelse med tilknytning

-Hvordan lære barnet å sove uten skriking

-Samsoving

pluss mye mer, spesielt på forumet deres!

 

Er det noen her inne som er interessert i å være "naturlige foreldre"?

Så kan vi diskutere erfaringer!

Jeg håper det!

[Tredje nurk underveis]

Jeg er enig i de aller fleste idealene som står på www.ringblomst.no

Det er kjempelurt å tenke gjennom dette på forhånd. Jeg har en gutt fra før, og den første tiden sist gang var jeg veldig forvirret fordi jeg fikk så mange råd, spesielt gjennom bøker, som var så motstridende, og mange råd føltes absolutt helt feil. Etter hvert ble jeg tryggere på meg selv som mor, jeg stolte på mine følelser og hva jeg opplevde sammen med mitt barn. Da bestemte jeg meg for å gjøre det som føltes rett for meg og mitt barn.

Det aller, aller viktigste for meg er å gi trygghet og nærhet til gutten min, respektere ham og prøve så godt jeg kan å møte hans behov. Det føltes rett for meg å ikke være borte fra ham, men være mest mulig nær ham og bruke tid med ham. Jeg praktiserte ikke bæring, men han sov i armene mine på dagen de første månedene. Jeg har heller ikke praktisert samsoving på natten, men han sovnet i armene mine på kvelden det første halvåret, og fortsatt sitter jeg eller pappa'n ved siden av sengen hans til han sovner. Da er han trygg når han sovner. Og våkner han på natten, sitter jeg ved siden av sengen hans til han sovner igjen. Det føles riktig for meg.

 

Jeg vil gjerne være med på å diskutere erfaringer og temaer som er relevante. Så jeg er med! Er vi flere?