ikke velg keisersnitt!!

[Anonym bruker]

hei. i mitt forrige svangerskap så led jeg sterkt av fødselsangst av forskjellige grunner. så jeg valgte keisersnitt. det kunne endt i en tragedie.. vi mistet nesten vår lillegutt 5dager gammel. han stoppet å puste og var helt grå. det er det verste jeg har opplevd. han hadde mye slim i lungene, men legen kalte det krybbedød med livet i behold!!! det var helt forferdelig men mitt morsinnstinkt mener det var at alt slimet ikke ble presset ut slik det gjør gjennom fødselskanalen. jeg unner ingen dette og ADVARER derfor sterkt dem som ønsker keiser snitt. er det verdt risken? og du får barne ditt i hendene uten å føle at du har gått gjennom en fødsel, det var rart og melken slet jeg med, den ble ikke "modnet" pga. keisersnittet. en normal fødsel setter i gang det meste i kroppen og det er en sunn og naturlig prosess.

jeg ble ikke hørt da jeg nevnte det for min jordmor og trudde det bare var meg alene i den skremmende verden...

men i dag tre år etter er det mer opplyst og proff. hjelp å få.

men jeg ser at det er mange som vurderer keisersnitt. ikke ta den sjansen om ikke det er nødvendig!!! hilsen meg

[Anonym bruker]

Ikke for å rakke ned på innlegget ditt, men de fleste som "velger" keisersnitt gjør det ikke med lett hjerte. For min del var det nødvendig å få innvilget ks for å være i stand til å fungere i hverdagen, selv om jeg vet om farene. Angsten og søvnproblemene jeg fikk ved tanke på vaginal fødsel var ikke til å holde ut, selv med jordmorsamtaler og garantier om det ene og andre på sykehuset.

 

Det ser ut som du hadde fryktelig uflaks (selv om det heldigvis gikk bra), for dette er jo helt unormalt. Babyer som blir født vaginalt kan jo også få problemer... I tillegg er det trist at du ikke føler at du har gått igjennom en fødsel. Jeg vil anta at det føles merkelig å få babyen i armene for første gang - uansett hvilken vei han har kommet ut...

 

I dine øyne er sikkert mitt kommende keisersnitt helt unødvendig siden jeg "bare" er livredd for vaginal fødsel. Men vit at "nødvendig" er et definisjonsspørsmål i denne sammenhengen.

 

Hadde keisersnitt vært så farlig for babyen som det inntrykket du gir, hadde ikke sykehusene innvilget på angstgrunnlag i det hele tatt. Da hadde keisersnitt bare blitt brukt i tilfeller der det står om livet.

[Anonym bruker]

Kjære deg.

 

Jeg forstår at du har hatt en vond og skremmende opplevelse med keisersnitt. Men forstå at du har vært veldig uheldig, og at det du opplevde ikke kan regnes som normalt.

Det er ingen vits å skremme andre fra å ta keisersnitt basert på din opplevelse. Skulle jeg skrevet innlegg her som het "ikke fød vaginalt" bare fortdi jeg opplevde å nesten miste datteren min pga at hun hadde navlestrengen rundt halsen og hver ri jeg hadde gjorde at den strammet seg? Eller at jeg måtte forløses med tang og at jenta min fikk store merker i hodet etterpå og var tydelig smertepåvirket?

Nei jeg gjør ikke det, fordi det ikke trenger å bli slik for andre som føder vaginalt. Akkurat som at andre ikke trenger å opplevde det du opplevde etter et keisersnitt.

 

Jeg har to venninner som har tatt keisersnitt, den ene på grunn av fødselsangst etter en tøff førstegangsfødsel, og den andre hadde et hastekeisersnitt pga at babyen sto og stanget med hodet i bekkenet og ikke kom ut.

Begge har bare positivt å si om din opplevelse, og har ikke hatt problem med amming eller pusten til babyen.

[Anonym bruker]

jeg vet hvordan det er å slite, synes alt var et mareritt og utviklet angst og depresjoner mye pga. dette noe som også gikk fysisk på kroppen med smerter og svært lite søvn. jeg fikk ingen støtte fra noen i helsevesnet

 

det er ikke uvanlig at babyen sliter med pusten, det er ikke unormalt, og det er en grunn til at legene er så ufyslige som dem er. jeg opplevde det med fødsels legen min da jeg fikk rier, men jeg forstår det en smule i dag. ikke misforstå meg, det er ikke sånn en lege skal være, men dem vet hvilke risiko det er v ks. å røyke under svangerskapet er heller ikke bra, men som røyker får man faktisk beskjed om at stresset for babyen er neg. for babyen når man skal slutte(gjelder ikke alle)og heller minske røykingen, men vi vet jo at det langtifra er bra med røyking. det samme med ks. stresset som man opplever med tanke på normal fødsel kan være såpass ille og stressende for mor og barn at ks blir stilt som et alternativ.

 

jeg skriver ikke dette for å være no bedreviter el. men jeg vil dele det jeg har av erfaring ang. keisersnitt og normal fødsel.

 

jeg er i dag 7 uker på vei og gruer meg sykt, men føler også at siden ks. ikke er noe alt. for meg så går det bedre nå.

om det er fordi jeg presser meg selv vet jeg ikke men jeg skal ta tak i det før jeg sitter rett før fødselen og ikke tenker på noe annet enn ANGST FOR FØDSELEN.

 

men det er også norge i ett nøtteskall.

 

man bør som gravid få en god støtte fra helsevesnet noe man opplever til stadighet man ikke får.

man kan ikke si nei det er farlig og ikke komme med noe mer støtte.

 

ønsker alle lykke til med fødselen alle her inne

 

 

[Anonym bruker]

Synd at det ble slik for deg men å skremme andre er ikke nødvendig syntes jeg.

 

Vet du jeg mistet nesten min første fordi jordmødrene maste og maste på at jeg skulle føde normalt enda jeg hadde blitt lovet ks. Til slutt ble jeg så sliten at jeg ga etter og etter 2 døgn med rier viste det seg at babyn ikke ville klare å komme seg ut plus fikk navelstrengen i klem og de bare så vidt rakk å få henne ut.

 

Det kan skje ting både ved ks og ved vaginal fødsel.

Og vet du hva selv om jeg nesten mistet på grunn av vaginal fødsel betyr ikke det at jeg går rundt å sier til andre at de ikke må føde vaginalt.

 

Det finnes ingen måte å føde på som er 100% sikker sånn er det bare . Begge måter har en viss risiko for både mor og barn. Og det må bli opp til hver og en å finne hvilken som passer dem best.

[Anonym bruker]

jeg mener da ikke å skremme folk totalt her, men mener man bør tenke seg om. nå har jeg heller ikke tatt med så masse detaljer heller foruten det som man faktisk bør tenke på før man velger å ta keisersnitt. og det er ikke å skremme men å informere folk om risikoen. ks. skal og bør ikke sammenlignes med normal fødsel. og jeg trur at hadde noen nevnt dette for meg så hadde jeg tenkt meg ekstra godt om(selv om jeg brukte masse tid og energi på det) og hadde nok ikke sett på ks så lett som jeg gjorde. men beklager på det sterkeste hvis noen tar dette som skremmende....

[wilma07]

hei.

jeg har født normalt to ganger å hatt ett keisersnitt, fikk ks på grunn av fødselsangst å seteleie. gikk helt fint når jenta kom ble hendta ut, måtte bare får litt hjelpestart. hun hadde ikke noe slim som skulle ut. det eneste som var at jeg brukte lang tid på å komme etter ks, fikk infeksjon.

de gangen jeg fødte normalt ble ene tatt me vakum på grunn av dårlig hos babyen, da revna jeg så jeg måtte på oprasjonstua etterpå. gutten min var grå å fikk dålig karkter av jordmor(de på de skjemaene ang fødselen).

min siste fødsel som jeg sleit med angst å grua meg voldsomt til gikk helt fint, ingen revninger eller noe komplikasjoner. jenta mi sleit voldsomt me slim de første to dagene, var grusomt å se på.

så tror de er litt induviduelt både med mor og barn hva som er rett for dem.

 

skjønner godt du fikk litt skrekken etter dette, får bare si at jeg fikk skrekken etter å føde normalt..

 

[Anonym bruker]

Veldig synd at du har hatt en dårlig opplevelse, men det er da ingen vits i å skremme vannet av andre som kanskje "MÅ" ta keisersnitt? Tenk hvor mange tanker de sitter med fra før, og iallfall etter å ha lest innlegget ditt?

Huff..

[Anonym bruker]

tror ikke HI mener å skremme noen med innlegget sitt ! syns d er BRA at noen skriver hva ks faktisk kan føre til !! ks er kanskje d beste for mor, som av forskjellige grunner tror at de ikke klarer å føde vaginalt, men KS er faktisk LANGT IFRA d BESTE FOR BABYEN ! sånn er d, faktisk !! jeg skjønner at folk kan få angst av tanken på å presse ut en 3-5 kg down under, sliter selv med bl.a sosial angst, så vet hvordan angsten kjennes på kroppen (!), men jeg syns unødvendig mange får innvilget ks fordi de ikke "vil" føde vaginalt.. en må lissom prøve for å se hva d innebærer...å d er å gjøre d beste for barnet, å !! KS ER IKKE D BESTE FOR BARNET !!! jeg å må jo fungere ute blant folk, selv om jeg PÅ INGEN MÅTE har LYST til d , fordi mye folk å kjøpesentre osv osv rett å slett FRIKER MEG HELT UT !! men jeg kan da ikke mure meg inne for d.... nei, damer, ALLE klarer en fødsel HVIS de VIL !

[Anonym bruker]

Anonym 13:38

 

Unnskyld meg, men det virker som at du mangler en del kunnskap ;-)

KS kan absolutt være det beste for barnet. Det er en mye større risiko for barnet å bli født vaginalt enn ved KS. Dersom en vaginal fødsel går etter boken så er det best for barnet å bli født vaginalt. Men MANGE vaginale fødsler går langt i fra etter boken og barnet er i livsfare og får skader som følge.

 

Du kommer også med påstander om at alt for mange får innvilget KS fordi de ikke "vil" føde vaginalt. Hmmm gi meg statestikk på dette er du grei. Dessuten har det vel ikke falt deg inn at det finnes mange grunner til at en kvinne ikke "vil" føde vaginalt, og hvem er du til å sitte å trekke disse grunnene i tvil uten å ha vært i deres sko?

 

Du skriver at alle klarer en fødsel hvis de vil...igjen må jeg bare si at du viser en manglende kunnskap om temaet fødsel. Er du klar over at fødsel er den vanligste årsaken til at kvinner dør på verdensbasis? Og er du klar over at fødsler kan fortone seg veldig forskjellig?

 

Og viktigst av alt: du klar over at det du skriver høres mindre smart ut?

[Anonym bruker]

Dette er nesten for teit og lite innsiktsfult til å kommentere, men jeg bare må...

Alle som får ks er informert om farene det medfører, og jeg tviler på om noen ber sykehuset skjære seg i magen hvis de ikke har gode grunner for det.

Jeg drømmer om å få vridd hodet mitt i retning av at en vaginal fødsel skal gå bra, men det går ikke. Så å si at det går på vilje er bare for dumt.

Når jordmor og leger er enige om at ks (på grunn av fødselsangst) er det beste for meg og barnet, stoler jeg på det. Tviler på om det gagner barnet med en mor som går først i 9 mnd og nærmest uten mat og søvn, før fødselen setter i gang og hun på grunn av dødsangst ikke er i stand til å takle riene eller samarbeide med sykehuspersonalet. Og som ikke minst er ute av stand til å bry seg om barnet etterpå på grunn av fødselstraumet.

Den babyen får det fint! Tror den da har bedre av å få litt starthjelp med pusten - om det skulle bli nødvendig.

 

Å sammenligne dette med sosial angst blir helt feil. Blir det for mye for deg på kjøpesenteret kan du gå ut og slippe unna problemene - selv om det sikkert føles som et ubehagelig nederlag. Du kan ikke bare stikke av fra en fødsel.

[Anonym bruker]

å sammenligne angst med angst, er ikke dumt... en kan ikke bare stikke av fra daglig-livet heller serru !!! d er der på en måte ALLTID, d.. å d må jeg takle hver eneste, bidige dag... en fødsel er 1 dag, kanskje gjentatt noen ganger, 2-4 er vel mest vanlig... å hvor mange dager er d i året, tro??? å gru seg HVER natt på å gå ut... hehe nei du har faktisk rett... d blir litt for dumt å sammenligne ;o)

 

jeg mener mange får ks for lett; kan ikke si at jeg gleder meg til å føde jeg heller ! men d hører lissom med... kommer nok til å ha både våkenetter å annet nettopp fordi jeg grur meg veldig (alle gjør vel d...) -men jeg skaper meg ikke hysterisk å nekter å samarbeide av den grunn... jeg syns folk for lett får innvilget ks. alle burde prøve å føde først ! d er MIN mening !

[Anonym bruker]

OK, da får du ha meningen din. Lykke til med det.

[Anonym bruker]

syns du er riktig da, å ikke ville føde?? ;o) ja klart, du grur deg i 9 mnd... oj... d gjorde jeg å, flere ganger... en må jo bare føde for d... syns dere burde vært nødt jeg !

[Anonym bruker]

Det handler ikke om lyst eller ikke, men å kunne leve med graviditeten. Når man ikke kan sove, jobbe eller spise fordi hodet er fullt av (sannsynligvis, jeg innser det) urasjonelle tanker om fødsel, dreier det seg om litt mer enn å grue seg. Jeg hadde lyst til at noen kunne si meg noe eller gi meg en garanti som ville muliggjøre en vaginal fødsel for meg, men de jeg har vært i kontakt med har ikke hatt noe å bidra med i den retningen...

 

Jeg er sikker på at valget jeg har gjort - med full støtte fra fastlege, jordmødre og gynekolog - er det rette. Og jeg gleder meg til å bli mamma til uka, på måten som er best for meg.

[Anonym bruker]

Hei du!

 

Så trist at du har hatt en så lei opplevelse med ks. Men tror du ikke det oppstår komplikasjoner ved vaginal fødsel også...

 

Jeg har en venninne som etter vaginal fødsel har hatt flere operasjoner for å forsøke å rekonstruere slik det en gang var "der nede"... det var ingen god fødsel, verken for mor eller barn. Men som i ditt tilfelle, det gikk heldigvis bra til slutt med de begge. Det som er så fint med min venninne er at det er hennes story, hennes livserfaring og bagasje i livet. Hun forsøker ikke å "prakke" på andre ks eller har blitt anti, anti vaginal fødsel - som vi vet i de fleste tilfeller, ikke alle, men de fleste så er vaginal fødsel å foretrekke. (hun hatt 2 ks i ettertid) Som du selv nevner, vi er i dag ganske opplyste, så de som fremdeles velger ks gjør nok ikke det med lett hjerte. De har nok gått mange runder med seg selv og kommet frem til at det er den beslutningen som er riktig for dem.

 

Jeg har selv hatt ks tidligere,og jeg velger ks denne gangen også. Alt gikk veldig bra, melken kom med en gang, og alt var i sin skjønneste orden med både barn og mor, og ingen komplikasjoner i ettertid.

 

Forstår at opplevelsen var fryktelig traumatisk for deg. Og det man kanskje kan se som et klart behov ved hendelser som dette er oppfølging i ettertid. Noen å snakke med og bearbeide det hele. Om det være seg vaginal fødsel eller keisersnitt...

 

[Anonym bruker]

Hvordan vet du at alle klarer en fødsel? Hvem er du til å påberope deg sannheten?? Hva med å være litt ydmyk i forhold til at du umulig kan vite hva som er best for andre!!

 

Vet du at i de fleste tilfeller hvor det er snakk om dyp fødselsangst, og man blir presset av slike inkompetente bedrevitere som deg til å faktisk føde..vet du hva som oftest skjer? Kroppen "stopper opp" fordi angsten sitter så mye dypere enn du noen gang vil forstå.. så ender det til slutt gjerne med ks likevell, haste ks da, vel å merke, med narkose og det hele...

 

Hvordan i all verden kan det være til det beste for barnet??

 

Kanskje du skal fokusere på å være trygg i dine egne valg, å overlate til andre å velge hva som er riktig for dem.

 

"Problemet med verden er at de uvitende er så skråsikre,

mens de begavede er så fulle av tvil! "

 

Du vet hvilken gruppe du hører til..

 

 

[Anonym bruker]

Jeg synes det er rimelig drøyt å anta og påstå, som du gjør, at de som ønsker seg ks ikke tenker seg om. Selvfølgelig tenker vi oss om, vi er da ikke bevisstløse! Ks er ikke noe du får kastet oppi hendene om du fysisk ser ut til å være i stand til det. Selvfølgelig tenker vi oss om, vi som får ks grunnet f.eks fødselsangst.

 

Fødsel er farlig, det er livsfarlig, slik er det bare, det finnes store risikoer uansett forløsningsform. Som overlegen på et stort Oslo-sykehus sa, det er det farligste du noen gang vil komme borti. Så derfor, det blir bare dumt å advare mot ks, som du gjør ovenfor her.

 

Har to ks bak meg og det har gått helt superfint, både med meg og barna. Det trenger slett ikke være slik at barnet nesten dør pga et ks, det er bare tull. Spebarn har en forhøyet risiko i begynnelsen og det som ulykkeligvis skjedde med barnet ditt, kunne akkurat like godt skjedd med at barn født på den andre måten. Ikke triveli i det hele tatt, men slik er det dessverre.

[Anonym bruker]

Kjempe synd at du hadde en slik opplevelse. Og det var trist å høre at du følte deg alene. Det må være så utrolig skummelt!

Men for meg, som også nevnt over her, blir dette innlegget litt skremmselspropaganda. Jeg MÅ ta KS fordi mitt barn er hjertesykt og kommer ikke til å tåle å bli født vaginalt. Jeg skulle ønske jeg kunne det, men for at barnet mitt skal overleve så må jeg ta KS. Det er ikke noe valg rett og slett. Jeg blir selvfølgelig preget av ditt innlegg. Synes det er kjempetrist at du har gått igjennom en så vond tid etter ks.

[Anonym bruker]

Anonym 21:22

 

Håper min historie kan berolige deg i forhold til at du skal ta KS:

 

Jeg har opplevd både en vanlig fødsel og et KS, og hadde uten problem valgt KS igjen. Det var en fantastisk opplevelse både der og da men også i tiden etterpå. Etter min vaginale fødsel som varte i 18 timer og tangforløsning, var jeg så utslitt og hadde så mye smerter i underlivet i flere uker etterpå. Melken kom sent i gang og ammingen gikk ikke.

 

Etter KS mitt var jeg oppe og gikk bare et par timer etterpå, melken kom på dag to og smertene i operasjonssåret var mindre enn de smertene jeg hadde i underlivet etter forrige fødsel.

Jeg følte meg godt i varetatt, legene og personalet spøkte og lo da jeg var på operasjonssalen. De var flinke til å fortelle om hva som skulle skje. Et par min etter at de var begynt operasjonen, hørte jeg verdenes vakreste lyd...et skrik i fra babyen min :-) Det tok ca 20 min å sy meg sammen igjen, og da hadde samboeren min gutten. Så ble jeg trillet opp på postoperativ og lå der i 3 timer. Jeg hadde med meg både sambo og babyen min mens jeg lå der. Det er nå 8 mnd siden jeg fødte, og magen min er lik som den var etter jeg fødte vaginalt, med unntak av en rosa strek helt nederst på magen :-)

 

Det er både trygt og skånsomt for babyen å bli født med KS, så du skal ikke bekymre deg for den biten. Og når det kommer til kvinnen, så er et planlagt KS forbundet med svært små komplikajsoner. Dessuten er det mye tryggere og forutsigbart å ta KS, enn å føde vaginalt.

 

Lykke til iallfall, og håper at din opplevelse med KS blir like fin som min :-)

[jippijippijaja]

Til alle som tror det er lett å få keisersnitt:

 

Det er ikke lett. Det er også litt trist at dere virkelig tror på de som sier: Jeg vil ikke føde, derfor får jeg KS". Sannheten er nok en ganske annen. Hva man sier til andre, velger man selv. Det er nemlig slik at de som får innvilget KS (på annet enn medisinsk grunnlag), har en helt egen personelig grunn til dette, og de fleste vil ikke fortelle hvem som helst hvorfor! Tror du en som har vært utsatt for overgrep vil fortelle det til hvem som helst? Tror du en med psykiske problemer vil si: "Jeg har så store psykiske problemer at jeg får innvilget KS."

 

Hvis dere virkelig tror det, synes jeg nesten synd på dere...

 

Det er nok sjelden slik at den historien man presenterer til kolleger og venner samsvarer med den riktige grunnen til innvilget KS.

 

Hilsen en som skal ha KS nr. 3!

[Anonym bruker]

Håper ikke de som skal ta KS blir skremt av dette.. Jeg har bare godt å si om KS, det var en super opplevelse for min del! Ikke var det noe problem å komme seg igjen i etterkant, melka kom susende fort som bare det. Jeg fikk flott behandling, og ble selvsagt informert om risiko osv på forhånd. For min del er KS et kanonbra alternativ til vanlig fødsel..