På hvilke(t) grunnlag velger dere navn?

[kaang]

Oppkalling etter familiemedlemmer? Betydningen av navnet? Fordi det er et spesielt navn? Eller rett og slett fordi dere synes navnet er fint?

 

For meg er navn identitet og bør derfor gjenspeile tilhørighet på en eller annen måte. Barn av norske foreldre som bor i Norge f.eks. synes jeg bør gi barnet et norsk navn, og ikke disse motenavnene som er tatt fra amerikanske såpeoperaer ;-)

 

Ønsker ikke en krangledebatt, vil bare høre hva dere mener!

[huldra87]

Jeg har nå ingen og navngi (ennå) jeg da. Men når den dagen kommer så ønsker vi begge og kalle opp etter familiemedlemmer. Men det er jo også viktig at man liker navnet, så dette må tenkes nøye gjennom i så fall. Vil vil ikke f.eks kalle opp etter oldefar hvis vi ikke synes navnet er pent, men heller ikke bare ta et navn fra hvem som helst i familien uten og vite noe om personen. Synes det blir litt feil og kalle opp etter en tippoldefar som har vært slem, bare fordi vi synes navnet er fint...

[Gjest]

For så vidt enig med deg, men må heller ikke glemme at mange barn som bor i Norge kan ha utenlandske fedre f.eks, og da skjønner jeg godt at de inngår et komprimiss, slik at navnet også funker godt i farens land. Dessuten synes jeg det er kjekt med internasjonale navn med tanke på studier, utdanning osv i utlandet.

 

Jeg kommer til å velge navn til mine barn først og fremst fordi jeg liker navnet, forhåpentligvis den kommende pappaen og, da. Jeg synes det er greit med oppkalling, men da skal jeg like navnet jeg ønsker å bruke som oppkalling ganske godt også. Ellers synes jeg det er viktig at navnet ikke er for mye brukt. Vil også at det skal fungere i utlandet.

 

For ordens skyld har jeg ingen datter som heter Emilia Sofie.

 

[kaang]

Jeg ville i utgangspunktet kalle jenta mi (termin i oktober) Sofie etter bestemoren min, men nå som "alle" heter det har jeg ombestemt meg...

 

Nummer to på lista var Sandra etter den andre bestemoren min, men nå heter barnefaren Sandro (italiensk) så det blir jo bare kaos! ;-)

[kaang]

Mange norske navn fungerer godt også internasjonalt, f.eks. Liv, Anne og Lisa...

 

Hadde jeg bodd i Norge ville jeg gitt barnet et norsk navn nettopp med tanke på at hun/han skulle studere/bo i utlandet. Da er det jo ekstra viktig med den norske identiteten!

[sullemor]

 

Hei.

 

Jeg har valgt navn etter hvilke tilhørighet barnet har.

 

Min datter heter Una. Dette er både gresk og norrønt, siden hun har både norske og greske røtter. Min sønn skal ha et norrønt navn, da han har en annen barnefar som er norsk. Vi tenker på navn som Ådne, Amund eller Edvin. Klarer ikke å bestemme oss for hvilke navn vi vil ha.

[godiva med 3 gull]

Jeg går for navn jeg liker, og som ikke ALLE andre heter. Oppkalling synes jeg er mange fryktelige eksempler på rundt om. Nå er jeg ikke tilhenger av de såkalte" gode gamle norske" og heller ikke poppis navnene.

Synes godt vi kan bruke navn fra andre land, vi er norske, men både jeg og min mor har irske navn.

Var ganske fornøyd for å slippe å hete Linda, Ellen, Hilde osv da jeg var "liten"

[kaang]

Skikkelig gjennomtenkt navn, Una. Og Edvin er kjempefint!

[Gjest]

det vi synes er finest, rett og slett...

[Gjest]

Det er flere ting som spiller inn når vi velger navn.

 

Vi har norsk etternavn og fornavnet skal passe til dette. Dessuten skal vi ha et navn hvor barnet (i Norge) slipper reaksjoner som "hva, er det et navn?", "hvordan uttaler du det navnet?"

 

Vi vil ha et navn som på ingen måte er en belastning for barnet, heller "kjedelig" enn nytenkende kreativt.

 

Jeg har selv et veldig norsk navn og har jobbet og studert i utlandet, det er ikke noe problem. Jeg synes det er litt fint å vise at jeg er norsk gjennom mitt norske navn, selv om jeg ofte må gjenta og stave navnet.

[aagder]

Jeg er ganske enig med deg, men har forstått på sidene her at det er mange meninger omkring dette :-)

 

Jeg vil gjerne oppkalle den lille babyen vi skal ha etter noen i min eller samboers slekt. Men velger selvsagt et navn vi liker kjemepgodt og som ikke "alle" heter. Stryker glatt Tobias og Emma av lista nå som det er tusenvis av barn som heter det, og stryker navn som vi ler godt av når vi snakker om dem. Uansett er det vanvittig mange fine navn også hvis man bare kikker noen få slektsledd tilbake.

 

Jeg har bodd i utlandet, og har et norsk navn. Synes ikke det er noe ulempe, det er jo bare eksotisk og flott, og gir en identitet og viser hvor man har røttene. På en nordisk utseende jente eller gutt synes jeg stort sett alltid at det passer finest med Sigrid, Magnus, Solveig, Hilde, Olav, e.l. istedenfor f.eks. Savannah, Sahara, Steven og Alfredo.

[sonne]

Jeg velger navn ut fra hva jeg synes er fint. Liker stort sett "norske" og ganske alminnelige navn. Er ikke så opptatt av at det skal være spesielt. Da synes jeg det fort kan bli litt sært. Men det er nå meg da...

[Nilu♥]

Hvorfor skriver alle "jeg"??? Hos oss var navneDEBATTEN(!!!!) et evig problem. Det er utrolig vanskelig at to mennsker med forskjellig oppvekst, meninger og logikk sammen skal finne et navn til en ny liten person, som den personen skal bære på godt og vondt resten av livet!!! Sønnen min er 1,5 år og jeg sitter fremdeles på navnedebatten og sturer...Vet min bror ikke hadde noen meniner om navnene, så lenge de ikke var super gammeldags eller veldig spesiell. Får alle andre damer enn jeg bestemme navnet? Er det bare min mann som er skikkelig ivrig på dette med navn? Jeg vil også bestemme navn!

[Kanutten & småen + Lucia]

For oss var (og er) det viktig med norrønt navn. Vi er begge norske med norrøne navn. I tillegg har foreldrene våre og søsknene våre norrøne navn. Vi har ganske sjeldne norske etternavn begge to. Så for oss var det en selvfølge å finne norrønt navn.

Vi syns også navn er en viktig del av identitet og skal speile kulturen vi kommer fra. Det er viktig å ta vare på navnetradisjoner, spesielt når vi kommer fra et så lite land.

 

En annen ting er at det var/er helt uaktuelt med "10 på topp navn"...

[Chantelle]

For meg er oppkalling viktig og at det ikke er et norrønt navn. Min mann syns dette er tullete, men syns iallefall sist at det tilslutt ble en fin navnekombinasjon det vi ble enig om da nr 1 skulle ha navn.

 

I min familie har vi en "tullete" tradisjon om at 1.fødte jente oppkalles etter mors familie, og førstefødte gutt etter fars familie osv osv ved flere barn enn 2. Og det skal helst være 3 fornavn. Vi fikk jente først, dermed har hun navn fra damene i min slekt. Hun er oppkalt etter min tante, min mor og min farmor.

 

Nå når vi venter en til i desember, så er det min manns oppgave å grave fram navn fra hans familie. Han sitter og klør seg i hodet og holder på å bli smårar, syns det er veldig vanskelig. Så jeg har begynt å skrive ei liste over jente- og guttenavn kombinasjoner som kan være oppkalling etter hans slektninger.

[*lillebolla*]

Det er litt flere ting som spiller inn...

1. Vi syns det er viktig med et navn som fungerer i utlandet. Det behøver ikke være engelsk/utenlandsk, men vil ikke at barnet må stave/gjenta navnet hver gang i utlandet - eller at det har andre betydninger i utlandet (Odd, Even, Randi, Bent o.l. blir derfor uaktuelle). Men navnet skal heller ikke være rart på norsk - som jeg syns mange navn i dag er... (f.eks. Scarlett, Violet, Liam etc, som jeg syns blir litt fjernt når man ikke har utenlandske røtter...)

2. Jeg har av en eller annen grunn ikke lyst på navn med én stavelse - syns det er altfor kort og hardt. Heldigvis er mannen med på dette. Vil heller ikke har for langt navn, så helst 2-3 stavelser.

3. Bare ett fornavn (og ett etternavn). Har selv hatt det hele livet, og også mannen min, og syns det er greiest og finest.

4. Fint å kunne kalle opp, men vrir ikke hjernen min for å finne navn som vi kan bruke. Har funnet et jentenavn som blir oppkalling, men ikke på guttenavn (og der sliter vi også med å finne navn)

5. Gjerne - men absolutt ikke kriterie - at navnet klinger godt med etternavnet. Det må i alle fall ikke kræsje med etternavnet. (Ett navn har faktisk blitt eliminert pga at det ble helt snodig betydning og assosiasjon når man kombinerte fornavn og etternavn...)

6. Betydningen av navnet er heller ikke essensielt, men vi har bl.a. tenkt på navnet Felix, og da er det hyggelig å vite at det betyr Lykkelig!

7. Navnet må selvsagt også ha en fin klang, har litt problemer med enkelte navn som jeg syns er "harde"

8. Det skal helst ikke være på topp 10...

9. Det skal ikke assosieres med personer man ikke syns noe om...

 

Hmm... er jo faktisk endel kriterier, ikke rart det blir vanskelig å finne navn som er bra nok! (Har som sagt jentenavn - og flere av dem - men guttenavn er utroooolig vanskelig!!)

[Gjest]

Vi kaller opp jenta etter hver vår bestemor. Laura Johanne. Gammeldags, men vi ville ikke ha et navn som "alle" har på henne. Fant betydningen av dem......hehe, det er ikke derfor vi har valgt navnet ihvertfall:

Laura-betyr laurbær, seierskrans, norsk kvinnenavn av Lars.

Johanne-betyr nådig Gud, opprinnelig hebraisk.

 

I følge SSB er det 21 kvinner i Norge som heter Laura Johanne :-)

[Gjest]

I konfirmasjonen min for 20 år siden, fikk jeg en slektsbok. Jeg fikk fyllt inn den, og det finnes ikke en eneste oppattkalling av noen i rett linje bakover fra meg. Derfor har jeg alltid vært bevist på at jeg skulle bruke den slektsboka når jeg skulle finne et navn. Og nå er det sånn at barnefaren har meldt seg fullstendig ut, så da er det jo opp til meg hva babyen min skal hete.

[MammaCecilie]

At jeg syntes det er fint, er det viktigste. Hadde jeg fått en jente så ville jeg gått for oppkalling, fordi jeg har funnet noen fine navn i slektstreet. Leonie som er min tippoldemor fra min mors side og Olea som er min tippoldemor fra min fars side. Hvem av dem jeg ville valgt er jeg litt usikker på.

Men jeg får da gutt og da var oppkalling ikke noe alternativ ettersom det guttenavnene i familien er direkte stygge. Kunne aldri kalt sønnen min Paul, Asbjørn eller Kjell for eksempel.

Jeg har forsåvidt bestemt meg for Emilian, et navn som jeg vet at mange ikke liker. Jeg tviler litt på navnet nå ettersom det er så tungt og mange tror jeg sier Emilia når jeg sier litt fort, så det er kanskje ikke så kult for han når han blir eldre. Ellers syntes jeg navnet er veldig kult, spesielt.

 

Og til dere som på død og liv må ha et skikkelig norskt navn, og ikke liker spesielle navn fordi de ofte høres litt mer utenlandske ut; det har hvert en gang hvor disse supernorske navnene var spesielle og nye også.

 

Men smaken er som baken:) Hadde jo hvert veldig kjedelig om vi alle skulle likt de samme navnene. Hehe

 

 

 

[kaang]

Og smaken endrer seg med årene...For meg er det derfor ikke nok å velge et navn bare fordi jeg synes det er fint. Synes det er ekstra stas å videreføre kultur/bakgrunn/familie og på den måten gi mer innhold til et navn man skal bære med seg hele livet.

 

En ting er sikkert, jeg ville aldri kalt opp etter en i slekta hvis jeg ikke syntes navnet var fint! Kan forresten ikke tenke meg at det er noen som gjør det heller.