Noen som har erfaring med baby og hund?

[Gjest]

Mannen min har en Vorster fra før vi flyttet sammen. Den er snill, men ganske klengete og krever mye oppmerksomhet. I tillegg har vi tre ungdomsgutter i huset. Jeg gruer meg til å være alene med baby og hunen på dagtid til høsten.Termin i oktober. Er redd hunden kan bli sjalu. Men synes dette er litt vanskelig å ta opp, ettersom mannen min er veldig glad i den. Noen som kan gi meg råd eller har erfaringer å dele?

C

[Anonym bruker]

Hei.

 

Jeg vet ikke om jeg oppfatter der riktig, jeg får inntrykk av at du er usikker på hunden. Det er ikke en god situasjon for deg med eller uten baby å ha det slik. Kan du ikke snakke med din mann om det og gå inn for dressur.

 

Jeg har selv en hund, når jeg får besøk av folk som er usikker på hunden ber jeg henne gå og legge seg i hundekurva. Fungerer kjempefint, hun får masse ros når hun gjør det jeg ønsker. Jeg er også veldig konsekvent hvis hun nærmer seg noe/noen jeg ikke vil hun skal nærme seg.

 

Når jeg hører at hunden er klengete og krever mye oppmerksomhet høres det ut som dere ikke har klare grenser ovenfor den. Den skal være nederst på rangstigen, det er dere som skal be om kos og ikke omvendt. Så hvis du ønsker å trives sammen med hunden så må dere begynne nå med å sette grenser - før babyen blir født. Det viktigste av alt: du må føle deg TRYGG sammen med hunden.

 

Jeg forstår din mann, han er knyttet til hunden - men jeg antar at du også er et viktig person i livet hans. Så han vil sikkert lytte til det du opplever. Tips: ikke kritiser hunden, si at du opplever at det er vanskelig for deg og at du er bekymret mtp babyen.

[Gjest]

Tusen takk for gode råd, spesielt lurt å ikke innlede med å kritisere en høyt elsket hund, tror jeg:-).

Vi skal prøve på klarere grenser. Det som er vanskelig, er at vi har tre ungdomsgutter i huset som ikke nødvendigvis klarer å følge opp dette. De liker å ta hunden oppi sofaen osv. Ikke rart at den prøver seg!

Så får vi se frem til termin, om vi i det hele tatt kan fortsette å ha den. Men et hederlig forsøk skal vi gjøre.

Lykke til videre med din egen hund og baby (?)

 

Cecilie

[Anonym bruker]

Hei,

 

Kanskje det er lettere om du setter ord på nøyaktig hva du er redd for at kan skje? Da er det nok lettere å forklare partneren din hva din bekymring er.

 

Hvis du primært er redd for sjalusi hos hunden så kan det motvirkes ved at hunden fremdeles føler at den har en plass i familien og er like elsket selv etter babyen kommer, kanskje noen i familien kan få hovedansvar for å gå tur og leke med hunden spesielt i perioden etter at babyen er født? Hunder er flokkdyr og de trenger å føle at de er en del av flokken og være trygg på sin plass. Forstere er hunder med stort aktivitetsbehov og jo mer trim de får jo roligere blir de hjemme.

 

Hvis dere trenger å innføre endringer mht babyens ankomst, som feks at den ikke får være i sofaen lenger så er det kjempelurt å begynne å innføre dette FØR babyen kommer. På den måten vil ikke hunden forbinde dette med med babyen, og følgelig ikke bli sjalu.

 

Men som du sier - alle i familien må være med på det ellers går det ikke. Hvis noen lar han være i sofaen og andre ikke så blir hunden forvirret om hvilke regler gjelder - konsekvent behandling er det eneste som funker.

 

Når det gjelder hundens behov for kos så er jeg sterkt uenig i forrige råd om at hunden ikke skal kunne be om kos - det er et naturlig behov hos en hund og burde ikke være et problem. Men samtidig så kan man ha grenser for måter det er lov å be om kos på, det å få en diger forster opp i sofaen mens man feks ammer kan nok bli det meste for de aller fleste.

 

Husk at problematferd hos hunder stort sett alltid sitter hos eierne, så istedet for å kritisere hunden (som bare gjør det den har blitt lært) så kanskje du heller kan ta opp hvilke signaler dere som familie sender hunden. Ofte så er det ikke så mye som skal til, bare at alle blir bevisste på hva de gjør og konsekvente med reglene som gjelder.

 

Masse lykke til!!!!

 

Hilsen lykkelig baby & hundeeier

 

[Anonym bruker]

Hei.

 

Det var jeg som skrev vedr kos. Hunden min ber av og til om kos - men det er jeg som bestemmer om det passer eller ei (hun får mye kos, tro meg;). Jeg personlig synes det fungerer bra på denne måten. For hvis jeg får gjester så vet hunden min at det er ikke bare å "brøyte" seg fram for en kos. Konsekvensen er at hun er blitt mye roligere/dempet når hun hilser på folk. Hun har forstått at hun er nederst på rangstigen. Jeg synes jeg har fått en fin og harmonisk hund som kjenner sin plass -og er utrolig lydig. Hun får veldig mye ros og belønning for ønsket adferd. Min forrige hund som var var veldig intens/innpåsliten og det ble slitsomt enkelte ganger. Det tok langt tid før jeg fikk skikk på denne hunden pga familiemedlemmene/samboer stimulerte til de adferden jeg ikke ønsket. Denne gang har jeg vært konsekvent fra starten av og det fungerer fint. Jeg var også klar og tydelig ovenfor familiemedlemmene at de også må følge de lydighetsreglene jeg satte opp. Det tok sin tid før de gjorde det, men da de tilslutt så de positive resultatene var de ikke vanskelig å be.

 

Det er alltid ulike meninger i hvordan man vil oppdra hundene sine. Så dere må finne deres måte å gjøre det på. Jeg er enig i anonym ovenfor at man må gjøre det før babyen kommer .

 

Lykke til :-)