KRISE...

[Anonym bruker]

min datter er nå snart 17mnd, pga av tregt papir jobbing fra nav, har vi nettopp tatt dna test, å den viste at han jeg var sikker på var faren til barne ikke var det. Han ville ikke uansett ha noe me barne mitt å gjøre, noe jeg synst var helt greit, siden jeg har ny samboer, og han blir kalt pappa. Problemet nå er at det må være min eks som er faren til barne mitt, noe som sikkert fører til at jeg må dele omsorgen.. Er så trist å lei meg, vet ikke hva jeg skal gjøre. å hvordan jeg skal si til familie å venner at han jeg trodde og har sagt at er faren til barne mitt ikke er det... noen i samme situvasjon????? håper virkelig på svar.. eller tips,trøst..

 

Jeg er nå forlovet med samboeren min, har fått en gutt 10mnd etter jenta(som forloveden min ikke er faren til):(:(:(:(:(

[Anonym bruker]

Hei,

 

Ikke vær så trist, da! Din datter er jo heldig som ikke har en far som sier at han ikke vil ha noe med henne å gjøre. Synes det er rart om dere skal gå rett fra ingen kontakt i det hele tatt - til delt omsorg! Hvis hun ikke kjenner faren si i det hele tatt, og bare er 17 mdr. gammel, så må dere jo ta ting gradvis og i det tempoet som er riktig for datteren din.

 

Er du så veldig sikker på at det passer pappaen hennes å ha delt omsorg, da? Kan jo hende han synes det er okay med å være helgepappa annenhver helg, vel?

 

For henne må det jo selvsagt være en stor fordel å slippe å vite ettersom hun vokser til at faren hennes ikke ville vite av henne. Det kan ikke være noe lett å leve med. Hvis de skal være sammen, så må jo dette være noe som kommer etter at de har blitt kjent med hverandre først.

 

Hva "andre" sier er jo bestandig noe man tenker på, og jeg forstår det. Det hjelper sikkert ikke at jeg sier det, men folk blander seg oppi så mye de ikke har noe med. Det viktigste må jo være at jenta di vet at hun blir elsket, snarere enn en "far" som ikke vil ha noe med henne å gjøre. Kan virkelig ikke tenke meg at det forventes av deg at du skal sende henne fra deg en hel helg til en person som hun ikke kjenner. Selv om det er pappan hennes aldri så mye. De må jo bli ordentlig kjent med hverandre med deg til stede først. Og ta ett skritt om gangen.

 

Hva "andre" måtte mene om dette, må da være totalt uinteressant. Skulle du møte merkelige holdninger, så husk på at du ikke er den første her i verden som opplever ting som dette, og slett ikke den siste heller. Reis nakken du.

 

Lykke til!