Hvor mange her inne er imot smertestillende i fødsel?

[Tira]

Hmh... Har igrunn ikke merket noen holdninger ennå hos noen rundt meg i den ene eller andre retningen og har igrunn ikke tenkt så mye på det selv heller, men så har jeg ikke født ennå. Er halvveis i mitt første svangerskap.

 

De tankene jeg har somlet meg til å tenke om saken er at en fødsel som går bra for både barn og mor jo selvfølgelig er målet, og om mor trenger smertestillende eller ikke egentlig er revnende likegyldig så lenge det er medisinsk forsvarlig å gi henne det i forhold til babyens tilstand. Man skal jo komme fra det ikke bare med kroppen, men også sinnet i behold...

 

[Anonym bruker]

Tenker på mamma som har fem barn og ikke brukt smertestillende noen gang. Første fødsel fikk hun ikke tilbud om epidural. Hun lå 38 timer i dødsangst. De fire siste var helt greie fødsler, og hun følte at hun ikke hadde behov for noe smertestillende.

Jeg lå 34 timer med førstemann og fikk epidural. Håper jeg er lik henne og får en enklere fødsel nå. Synes det er så dumt å høre på folk som sier det ikke er vondt, og at de som for smertestillende har lav smerteterskel. Neivel, så brukte ikke du smertestillende- du var du vel heldig og hadde en enkel fødsel! Du burde prise deg lykkelig!

[♥Mammsen&3prinsesser♥]

Har selv født ei med epidural å ei uten noe som helst, siste frøkena brukte jeg ca 4 timer på å jeg trodde jeg skulle eksplodere.

Nå når jeg går gravid med nummer tre så kommer jeg til å be om epidural om det blir anledning til det ja å hva andre mener det bryr meg en plass midt der baki Hehe

Å si at de som bruker smertestillende under en fødsel har svak smerteterskel er vel litt vel å ta i, hva vet du om det?

Har davel ingen verdens ting med om man velger å ha smertestillende eller ikke det!

Å det sier jeg som har født på begge måtene

[Heklemamma]

Da jeg fødte sist, hadde jeg hatt vannavgang i tre døgn for det var ikke plass på ullevål. Rier i tre dager er ikke å anbefale. hadde fødselen forløpt normalt over bare et par timer hadde jeg sikkert klart meg uten epidural jeg. det var jo det jeg egentlig ønsket, Ville ha kontrollen. Men når åpningen min hadde stått på stedet hvil i fire timer med sterkere og sterkere rier, så måtte jeg bare bite i det sure eplet, og ta imot det jeg fikk. Det er ikke alltid sånn at man velger å ha planlagt smertestillende heller. Noen ganger er det rett og slett siste utvei. jeg ønsker å føde uten denne gangen også, men har lært meg nå at det desverre ikke kan planlegges verken den ene eller den andre veien.

[Anonym bruker]

Jm overtalte meg til epidural, hadde tvillingfødsel.

Den epiduralen reddet dyrebare minutter for tvilling 2.

[Miranda01]

Jeg er ikke imot smertestillende, men jeg vil anbefale en naturlig fødsel.

Jeg gikk inn for å føde naturlig, men hadde ville ha tatt epidural om jordmor mente det var nødvendig for barnets beste.

Det gjore vondere enn fy, og jeg trodde jeg skulle dø av smerte, men det var såååå verdt det! Jeg er SÅ glad for at jeg ikke tok noen ting!

[Gjest Tutt1-2-3!]

Jeg kan ikke skjønne hvorfor folk skal henge seg så opp i hvordan andre velge å føde...

 

Selv har je hatt to fødsler uten smertestillende. Kun badekar i åpningsfasen. 1. var såkalt tøff, og endte med vakuum og 40 sting. Syntes ikke det var spesielt vondt, MEN ble fryktelig redd pga stresset i forhold til å få ut gutten pga at de mistet fosterlyden. Og etterpå, når legen begynte å sy før de tre bedøvlsessprøytene virket, ANGRET jeg på at jeg ikke hadde tatt epidural. Men da var det jo for sent.

2. var drømmfødsel, der jeg kunne stå oppe omtrent til gutten kom, og sto på kne i senga siste pressriene. Hadde ingen behov for smertelindring da.

 

MEN: jeg er ingen wonderwoman! Sannheten er at jeg er livredd nåler! Og ser for meg at å få en nål i ryggen må være verre enn å føde uten noe! 1. gang fikk jeg drypp for å prøve å få fortgang på fødselen, og den nåla i hånda er nesten det jeg husker best!

 

Uansett: Alle må få bestemme selv! Og at folk etter ørten timer med rier trenger noe for å hvile skjønner jeg utrolig godt, men mine fødsler har ikke tatt så veldig lang tid.

 

Men det med at smerteterskel varierer veldig er jo sant i alle sammenhenger da!

 

[Anonym bruker]

Hvorfor skulle de som ønsker smertestillende være dårlige mødre??

Slike holdninger skal en være forsiktig med å vifte rundt synes jeg..

 

Smertestillende/ ikke smertestillende.... har ingenting å si på hvordan en er som mor..

 

Jeg kan si fra egen erfaring, at jeg selv trodde (etter å ha lest mange innlegg her inne som jeg ble påvirket av) at om jeg tok smertestillende så ville jeg være ei dårlig mor...

Så jeg prøvde etter all kunstens regler å unngå det.. men måtte kapitulere da jeg nesten ikke hadde sovet, spist eller drukket på 2 døgn før fødselen og var komplett utslitt og klarte ikke å ta riene eller smertene.. Hadde ikke krefter igjen i kroppen..

Jeg følte et så intenst nederlag at fødselen der og da og i ettertid ikke var en så fantastisk opplevelse som det jeg trodde det ville bli og følte meg som ei dårlig mor og følte meg også FEIG..

 

Tok meg lang tid å bygge meg opp igjen etter det. Hender seg at jeg fremdeles i dag føler meg dårlig og udugelig fordi jeg tok smertestillende..noe jeg egentlig ikke burde føle i det hele tatt...

Men da jeg gikk gravid sist, var jeg hormonell, lettpåvirkelig og veldig følsom....så jeg lot meg påvirke av andres holdninger her inne, mye mer enn jeg burde.....

[Anonym bruker]

I den grad det føles overkommelig for mor, bør en unngå epidural. Dette har ingenting å gjøre med om en er dårlig/god mor eller har høy/lav smerteterskel å gjøre. I det øyeblikk en tar epidural klassifiseres det som risikofødsel. En ting er at riene dabber av, og det er økt fare for at det må tas i bruk vacuum eller tang, men risikoen for ruptur øker også. Jeg synes derfor det er litt synd at noen bestemmer seg på forhånd for at fødselen er et smertehelvete og at de skal ha alt de kan få. Dette har jo også med egen sikkerhet å gjøre. Synes heller man skal prøve å ha et åpent sinn, og heller be om det en trenger når dagen kommer og en ser hvordan det går. Kanskje går det fint uten, eller kanskje det holder med lystgass. Men man blir på ingen måte en dårligere mor av å frykte smertene, og bestemme seg for å ta smertestillende. Og som noen over her nevnte - noen ganger er det faktisk best å ta epidural så mor kan få seg en hvil og samle krefter!

[Anonym bruker]

Who cares hvordan man føder, med eller uten smertelindring?! Er det så mye å filosofere og ha sterke meninger rundt?? Jeg blir helt skremt hvor mye rart folk henger seg oppi sånn generelt! Smertelindring til de som vil/må ha det, andre får føde uten! Hvor vanskelig skal man gjøre det???

[spire nr fire :-)]

Det er nok flere som er imot smertestillende, men at noen i det hele tatt gidder å bry seg me hva hver enkelt velger å gjøre er for meg totalt uforståelig! Folk får gjøre som de vil. Jeg har null interesse av å vite om andre brukte epidural under fødsel eller ikke. Alle er ulike og alle tar sine egne valg. Jeg venter mitt 4 barn og brukte epidural under første fødselen men ikke seinere. Ingen spesiell grunn til verken det ene eller det andre annet enn at alle fødsler er ulike.

 

[Meroza]

Bruk av smertestillende er ikke et tegn på at mor er en dårlig mor, du må tenke på at det kan være at de har en lav terksel for smerte, at de har en skade, at de er redd etc etc. Lista er lang.

 

Jeg er opptatt av at ting ikke skal ha en effekt på forsteret under fødsel, så jeg har sendt inn et ønske om akupunktur og lystgass, men har ikke sakt nei til epedural eller annen smertelindrende medisiner av den enkle grunn at jeg ikke vet hvor vondt eller lang fødselen blir, men klarer jeg ikke smertene må jeg desverre se bort fra mitt ønske om en så naturlig fødsel som mulig, det gjør ikke meg til en dårlig mor!

[Mamsen<3]

Jeg var ikke redd for å føde, selvfølgelig vil man ikke ha vondt. Men jeg tenkte som så at jeg vil ikke ha keisersnitt, men jeg kan heller ikke bestemme noen ting.Fødselen går som den går.

Jeg ville prøve meg på uten, for jeg vr mer redd for nålen i ryggen og evt keisersnitt og klipping ++.

Jeg måtte klippes men jeg tenkte ikke over det der og da. Man er så fokusert på å komme seg igjennom en ri, man er sliten osv.

Jeg kom til sykehuset med nesten full åpning rakk ikke å få noe, og er glad for det. men samtidig er hadde jeg nok en lett fødsel i forhold til mange.

 

Man kjenner seg selv best, men jeg tror man burde ta det med ro, kjenne etter og bestemme seg underveis. Kanskje klarer man det fint uten, kanskje er noen så sliten at de bare må ha noe for å kunne slappe av og orke å komme seg igjennom resten.

 

Jeg er ikke noe bedre eller sterkere enn andre uansett. Alle som føder, bærer fram et barn burde være stolte.

 

Men jeg tror nok om man klarer å slappe av og jobbe med kroppen og ta det som det kommer, så går en fødsel lettere uansett om man trenger smertelindring eller ikke.

 

Jeg er ikke imot det

[PrinsessensMor]

syntes man skal få velge selv.

personlig fødte jeg uten noe, men jeg var veldig klar på det hele veien at ikke f... om jeg skulle har noe epidural. Siste sjekk hos legen fikk jeg beskjed om at det kanskje ble setefødsel og at jeg da måtte ha epidural, heldigvis kjente han feil.

 

Men grunnen til at jeg ikke vil ha epidural, er ikke fordi jeg tåler så sinnsykt mye smerte, for det gjør jeg virkelig ikke. Nei det er rett og slett så enkelt at jeg er LIVREDD for sprøyter. 

[mammmo]

De som er veldig opptatt av at naturlige fødsler er bra, kan jo godt bli minnet på at det å føde er aller største dødsårsaken for kvinner på de stedene/til de tidene da man ikke får/fikk "kunstig" hjelp. Det er skrekkelig naturlig å dø av at barnet ikke kommer seg ut i tide, både for barn og for mammaen. Hvis man først vil gjøre ting så kunstig at man skjærer ut babyen for at de begge skal overleve, hvorfor da ikke bruke smertestillende? Kvinnen dør nok ikke at å bli skjært i uten bedøvelse, men hva er poenget?

 

Og det samme med vaginal fødsel - hvorfor ikke bruke de hjelpemidlene man har til rådighet fordi legevitenskapen heldigvis er mot at man skal sitte på baken og finne seg i alt naturen legger opp til?

 

Selv fikk jeg ikke epidural slik jeg hadde tenkt, fordi det så ut som om fødselen var kommet for langt til at det virket som om det var noen vits i det. Da fikk jeg lystgass, og det var god hjelp i!

 

Ved neste fødsel ville jeg ha lystgass, siden det fungerte så godt, men da fødte jeg i sykebilen, og ambulansepersonell høye på lystgass er ikke å anbefale :-)

 

Men da vannet gikk (skikkelig grønt vann), begynte riene å avta (selv uten epidural kan dette skje). Da fikk jeg riefremmende sprøyte fordi jordmoren ville ha jenten ut fort. I tillegg fikk jeg smertestillende spray før jeg ble klippet. Jeg kjente ingenting av klippingen :-), og etter fødselen fikk jeg smertestillende før de skulle sy meg igjen. Herlig! Tenk så unødvendig det ville vært at de skulle klippe og sy uten bedøvelse? Bare fordi de kanskje gjorde det i middelaldren? Eller fordi min mor eller noen andre tidligere måtte gjennom slike smerter?Jeg forstår bare ikke at det går an å tenke sånn!

 

Jeg er glad for at mine barn har kommet ut i live, selv om jeg er smertelig klar over at slik har det ikke alltid vært, og slik er det ikke alltid i dag, heller. Og de gangene det oftest ikke går bra i Norge i dag, er de gangene helsepersonellet er så opptatt av at fødselen skal starte naturlig at de overser tegnene på at babyen burde blitt tatt ut før naturen ville det. Og det er bare utrolig tragisk!

[Ugl@ ruger...]

Slett ikke imot, mener det får være opp til enhver. Jeg for min del har vært heldig med fødslene og kun had smertelindring i form av feks varme risputer, varmt bad, litt lystgass på to, men takket ned til det den tredje gangen, klarte meg uten noe ekstra da. Håper på fin og naturlig fødsel denne fjerde og siste gangen, men tar ingenting for gitt.

[camillla]

Ikke imot smertelindring. Men jeg for min del har sprøyteskrekk... Hehe ja redd for et lite stikk..men de som virkelig har sprøyteskrekk forstår meg sikkert...det gjorde ikke jormødrene! De ville gi meg epidural, akupunktur osv. Men jeg er livredd stikk, så nei takk! Ser selv hvor sykt det høres ut, men sånn er det bare...

De ga seg aldri med den epiduralen de absolutt skulle gi, men jeg nekta.. Brukte litt lystgass, det funket ikke spesielt på det værste, men følte jeg klarte å konsentrere meg om å puste med den

Da ungen endelig var født, skulle di sette en sprøyte i låret på meg for at livmor skulle trekke seg fortere tilbake? Da fikk jeg jo nesten panikk, hahaha ingen hadde sagt noe om denne sprøyta... Da ble jordmor litt oppgitt og sa "du har nettopp født et barn, slutt å tull!!" også stakk hun den i låret.. Huff ja ville nok også blitt irritert x)

Huff jeg er håpløs :/

[bille80]

Jeg er ikke imot smertestillende, men jeg syns at de som bruker det er de med lav smerteterskel og jeg syns at har man bestemt seg for å sette barn til verden får man tåle smerte også sånn man måtte i gamle dager, var ingen klager på kvinnene da nei.

 

SKJERP DEG!!!

[Krepsen79]

En ting som ikke nevnes her er epidural for å få en fødsel til å gå saktere. 

Da jeg fikk førstemann så gikk det altfor fort. Jeg mistet mye blod og måtte sy både innvendig og utvendig. Ved samtalen før utskriving sa jm at jeg skulle ha hatt epidural for å få fødselen til å ta lengre tid. Den var altfor rask og jeg hadde stormrier. Sex har aldri blitt det det engang var og jeg har lært å leve med smerter etter samleie grunnet de innvendige stingene. Heldigvis har det blitt litt bedre med tiden og etter andremann sin fødsel.

 

Nå venter jeg tredjemann og jeg tar imot det som finnes hvis jeg eller jm føler at jeg trenger det. Kun raske fødsler hittil, men tredje skal være en luring   Håper jeg rekker badekaret denne gangen (egentlig blir jeg overlykkelig over å nå sykehuset).

[Frufluffy]

Krepsen

En ting som ikke nevnes her er epidural for å få en fødsel til å gå saktere. 

Da jeg fikk førstemann så gikk det altfor fort. Jeg mistet mye blod og måtte sy både innvendig og utvendig. Ved samtalen før utskriving sa jm at jeg skulle ha hatt epidural for å få fødselen til å ta lengre tid. Den var altfor rask og jeg hadde stormrier. Sex har aldri blitt det det engang var og jeg har lært å leve med smerter etter samleie grunnet de innvendige stingene. Heldigvis har det blitt litt bedre med tiden og etter andremann sin fødsel.

 

Nå venter jeg tredjemann og jeg tar imot det som finnes hvis jeg eller jm føler at jeg trenger det. Kun raske fødsler hittil, men tredje skal være en luring   Håper jeg rekker badekaret denne gangen (egentlig blir jeg overlykkelig over å nå sykehuset).

Det var litt interessant for det har jeg ikke hørt, eller fått beskjed om. Ikke at det hadde betydd noe for vi hadde ikke rukket det.

Min trede var ikke noen luring, gikk like kjapt som nr to, men var noe mer kontrollert