Så skuffet...

[Anonym bruker]

Var på samtale på sykehuset igår pga min enorme angst for fødsel .

Ble møtt av en mannlig lege som hadde en "ovenfra og ned"- holdning uten like. Det første han spurte om var; hva i all verden det var jeg var redd for???Og hva jeg tenkte med som ville helt ukritisk legge meg under kniven(ks) for å ta barnet ut??Om ikke jeg visste at en kunne faktisk få en dødelig utgang av en ks?? Er bare så skuffet, trodde han skulle hjelpe meg å bearbeide dette slik at jeg kan tørre å føde på en naturlig måte..Neste gang skal jeg til samtale med jordmor..Vet ikke hva jeg skal gjøre nå..Fødselsangsten er værre en noen gang:( Frister ikke å reise tilbake for videre oppfølging...Noen med lignede erfaringer..Sukk....

[Anonym bruker]

Hei!

 

Jeg har selv vært igjennom mange runder, med leger og jordmødre for å få innvilget keisersnitt. Ikke gi opp!! Jeg fikk det til slutt, og jeg skal ha KS denne gangen også. Ikke la noen tvinge deg til noe du ikke er 100% komfortabel med, stå i det! Jeg har selv en dyp fødselsangst, skulle veldig gjerne vært den foruten, men nå er det da slik en gang. Du må avgjøre hva som er riktig for deg - og det er det faktisk ingen andre som kan. Du får se på det som posetive samtaler, det kan t.o.m hende det snur, og at du ønsker å føde, flott! Hvis ikke, så vær helt trygg på at ingen kan tvinge deg til noe som helst, selv ikke å føde. Hev deg over " ovenifra og ned" holdninger og andre bedrevitere, fokuser på det som er viktig, det å ha et godt og trygt svangerskap og ro og harmoni i magen. Lykke til!

 

 

[Anonym bruker]

Prøv å finne ut nøyaktig hva ved fødeselen du er redd for, sånn at jordmor får tak i hva du trenger å bearbeide. Er det smertene, å miste kontrollen, at det skal skje babyen noe, tidligere fæle opplevelser...? Hvis det er noe i redselen din som det er mulig å ta tak i for jordmor, kan det hende at hun kan hjelpe deg slik at du blir klar for vaginal fødsel.

 

Det er viktig at du får frem at du egentlig vil føde vaginalt, men at du pr nå ikke ser på det som noen mulighet. Har inntrykk av at de blir mer hjelpsomme med en gang da og vrir hodet litt mer for å hjelpe. I stedet for at de bare har ei sutrete dame på kontoret sitt som krever keisersnitt, har de ei som er åpen for forslag og hjelp.

 

Legen du snakket med hørtes ikke noe særlig ut, men du skal vite at de ofte er strenge ved første møte. Det er en dyr operasjon og i teorien mener de at det beste for mor og barn er en vaginal fødsel. Men ikke for enhver pris...

 

Jeg fikk til en super avtale med sykehuset. Innvilget ks (garantert) men ikke så fastsatt at jeg hadde datoen klar eller noe sånt. Så var det opp til meg å ta avgjørelsen om jeg ville beholde keisersnittet eller prøve å føde vaginalt. Skulle gå til jordmorsamtaler for å nærme meg vaginal fødsel, men det skar seg (grunnet for travel fødeavd.). Har ikke hatt noen flere møter med jordmor etterpå. Dermed blir det ks på meg, siden det ikke er så enkelt å bearbeide skrekken for vaginal fødsel alene...

 

Jeg følte meg først som den heksa som ville utsette barnet mitt for keisersnitt og dermed gi det pusteproblemer i starten og økt fare for allergier. I ettertid fokuserer de (fastlege og kommunejordmor) heller på hvor fint dette skal gå, hvor liten sjanse det er for at noe går galt ved planlagt ks og hvor riktig det er av meg å gi babyen en mor som sannsynligvis er mentalt frisk etter fødselen (er nemlig overbevist om at jeg hadde "klikket" psykisk hvis jeg hadde blitt tvingt igjennom en vaginal fødsel).

 

Lykke til med møtet med jordmor! Håper hun er ei bra dame som kan hjelpe deg med å ta det rette valget - og ikke minst gi deg fred med det valget du tar.

 

Hvis du skulle være sikker på at det er ks du vil ha, er det gode tips i tråden "SLIK kan man få KS!" under keisersnittdebatten.

[Anonym bruker]

Til HI:

 

Som en annen person her nevte: HEV deg over sånt! Spør du meg, så har en person med så underlige personlige egenskaper som denne legen, ikke noe i et sånt yrke å gjøre i det hele tatt! Leger som dette her, har misforstått hva deres oppgave egentlig er. Deres oppgave er både rådgivende og utøvende. Dvs. Jobben hans, er å gi deg råd og å hjelpe deg. DIN jobb er å ta valgene som gjelder deg og barnet ditt.

 

Jeg ble egentlig ganske forbannet bare av å lese hva det er du forteller her, og jeg vet at for min egen del, ville jeg ha snudd på hælen, ønsket ham en god dag videre og forlangt å få snakke med en anne lege / jordmor for senere anledninger!!

 

Hvis de ikke mestrer å utøve yrket sitt og respektere den det gjelder samtidig, bør de finne seg noe annet å gjøre!!

 

IKKE fortvil!! Ikke la dette ødelegge noe for deg nå. Du skriver ikke om dette er første gangen for din del, så da tar jeg utgangspunkt i at dette er den første gangen for deg: Det som skal skje, er en fantastisk ting! Jeg har fått to barn selv. Ikke noe jeg har opplevd verken før eller etter, kan måle seg med å få barn. Du skal glede deg!

 

Det beste er om du klarer å gjøre det så mye som mulig, men hvis du ikke får hjelp med denne angsten, og du får mindre angst av å vite f.eks. at du får keisersnitt, så må du stå på selv. Dette klarer du. Det er din opplevelse, det er din kropp og det er ditt barn. Det at leger og helsepersonell skal trøkke sine egne oppfatninger nedover hodene på andre, er styggedom og du skal ikke finne deg i det.

 

Du kan også fint ta kontakt med sykehuset og si at du ikke har noen tillit til den legen. (Hvis du ikke har noen tillit til han). Si at du ikke vil bli møtt med helsepersonells personlige holdninger. Bare legg frem kravet ditt, som ettersom jeg forsto er at du vil ha hjelp til å takle angsten, alternativt keisersnitt.

 

Du må spå selv, sweetie!

 

Dette med at keisersnitt kan få dødelig utgang, er noe av det fjerneste jeg har hørt! Ja - alt kan få dødelig utgang med max uflax! Det får sannelig vaginale fødsler også når ting går riktig galt - hvlilket er uhyggelig sjeldent. Og det skjer med keisersnitt og. Tingen er at alle norske sykehus klarer å gjennomføre et keisersnitt idag. Man burde kanskje heller spørre denne legen om kirurgene der ikke hadde kvalifikasjoner siden har tar med en "mulig død" i regnestykket sitt!!

 

Ikke hør på sånne eventyrhistorier! For det første, så vet du sikkert selv hvor sjeldent ting går galt, og det går av og til galt med vaginale fødsler også! Da ville det eneste alternativet vært å ikke fått noen barn i det hele tatt. For det andre, så er det en ting jeg synes du skal tenke over: Hvis det var sånn at du ble tvunget til å ta keisersnitt av en eller annen årsak - enten av hensyn til deg - eller barnet. Eller begge, så ville du fått høre ALT om hvor sikkert det er å ta et keisersnitt i Norge i 2008!!

 

Merkelig paradox. Dette som er så "farlig" hvis mor vil ha keisersnitt, er det plutselig ikke lenger i tilfeller der bare keisersnitt er mulig.

 

Ta fatt i det, men ikke stress deg. Bare ta tilbake din egen autoritet over deg selv og fortell DEM hvordan ting skal være for deg og ditt barn. Hvis du trenger hjelp til angsten, så skal du få det. Hvis det ikke hjelper og du tror at keisersnitt hjelper, så er det det du skal ha.

 

Du skal ikke behøve å verken lyve eller bli opprørt i det hele tatt. Bare fortell dem hvordan ting skal være, du.

 

STÅ PÅ!! (Sånn oppførsel fra leger er svært betenkelig!!)

 

Ønsker masse lykke til. Bare du henter tilbake den autoriteten du har over deg selv, og stoler på deg selv - så får du det som du vil ha det.

 

Og det skulle bare mangle!

 

Ønsker masse lykke til! :c))

[Anonym bruker]

Takk for gode ord og råd:) Ska ikke la meg pille på nesa av han der legen nei!!!

-Hovedinnlegger

[Anonym bruker]

Nei - det skal du VIRKELIG ikke!!! *BANKER I BORDET SÅ KAFFEKOPPENE DANSER!*

 

Flott å høre at du fikk opp steamen litt!! :c))

[lchristin-nydelig tulle]

det er forferdelig at det er leger som er på den måten. jeg skrev et innlegg i natt ang. keisersnitt og at jeg nesten mistet min lillegutt. jeg traff en dame lege som skjelte meg ut etter noter da jeg kom på sykehuset med rier. bare gråt. det er det verste jeg har opplevd ifh til leger. det er bare ikke sånn man gjør. men forstår i dag at legene blir litt slått i bakken om hvor "lett"det er å velge keisersnitt. det er desidert farligere enn vanlig fødsel! langt fra lettvint, men forstå meg riktig. keisersnitt er jo en løsning for at barnet skal kommet med livet i behold om ikke fødselen utarter seg slik den skal....ol.

 

jeg sitter selv i dag med nr fire i magen og er livredd. men prøver å finne hjelp som passer for meg. jeg skal ikke ta keisersnitt da det forrige kunne fått fatale følger, men må heller finne ut hva jeg er redd for.

 

må innrømme at man føler seg litt alene i hverden med slike følelser og tanker, men tenker som så at heller gjennom en fødsel enn å miste barnet mitt for at jeg valgte feil. den sjansen tar jeg ikke igjen.

 

håper du finner ut av det, for et svangerskap fylt med angst er forferdelig. men snakk med jordmor el. ikke bare la det gå sin gang gjennom svangerskapet, da blir nervene tynnslitt. ta tak i det nå og ikke gi deg før du er fornøyd.

 

lykke til!!!!