Har hørt/lest kan ikke bli bortskjemt opp til 1 år!! stemmer ,stemmer ikke..

[tittentei...]

Når barnet ifra nyfødt opp til 1år så kan babyer ikke bli bortskjemt har jeg lest mange plass.Men barn utvikler seg ikke likt.Min gutt på 8mnd syns jeg begynner og vise STERKT hva han vil og IKKE vil.En luring synes jeg,hehe.Han hyler når det er noe han vil ha,ikke grining men roper-symter,den måten.Leggetid også.Står isenga feks og ser jeg går,da begynner det.Jeg må være rask ut av døren.Er jeg i stua,han hyler i senga etter oppmerksomhet og jeg går opp trappen,så stopper han momentant og rope/gape.Han hører jeg kommer.Jeg merker han stopper opp og lytter den luringen.Er så mange ting jeg ser.Men jeg kommer hver gang han roper.Jeg venter litt for og høre om han blir rolig.Han er en blid gutt som smiler og ler hele dagen.Men jeg syns allerede nå jeg må være forsiktig med hva jeg gjør så ikke han blir litt bortskjemt.Han skal få alt han vil,er ikke bra og vise han.Jeg syns han har vært oppegående og helt med siden han ble født.Barn utvikler seg forskjelligt.Opp til 1 år er vel ca....stemmer ikke helt..Noen andre?Barn med sterk vilje rundt 8-9mnd eller noe.Er gøy og se utviklingen.Skjer såååå fort.Litt bortskjemt kan dem bli,men med måte:)

[2 hjertegull :)]

Min personlige mening er at du ikke kan skjemme bort spedbarn! Folk som lar spedbarn ligge å gråte i senga fordi de ikke skjønner at det er natt, det er det værste jeg vet.. "de må jo ikke bli bortskjemt å bli vant til å bli tatt opp me engang de gråter" BULLSHIT!! Når spedbarn gråter, er det noe de trenger.. behøver ikke være mat, ny bleie eller noe slikt, men kanskje bare kos og nærhet!

 

Når barnet blir større å større, så skjønner det mer.. Da synes jeg ikke de skal lære seg å skrike seg til det de skal ha..

 

Mia er 4 mnd.. Hun har aldri, aldri ligget å grått.. Ja, hun får klage litt om kvelden, ja hun får klage litt før jeg snur henne tilbake på rygg etter at hun har snudd seg på mage på gulvet, men nei.. hun trenger ikke å gråte! Nekter å tro at jeg skjemmer henne bort!

[Katharina88*Angelica08]

Barn trenger nærhet, trygghet og kjærlighet!

Går ikke ann og skjemme bort på de 3 tinga!

[Ørna m/2 ørnebarn pp1]

Enig med dere begge! Synes det er litt drøyt å si at de ikke kan bli bortskjemt fram til året, for det kan de. det har jeg sett... og min datter viser akkurat hva hun vil når hun vil og hun har aldri ligget å gråte! selfølgelig har det jo hendt, jeg er alenemamma og har noen ganger vært opptatt når hun har startet, men har alltid vært snar å hente henne.hun har ikke lidd noen nød og er verdens blideste unge:)

[tittentei...]

Jeg er helt enig.Skal ikke la barnet ligge og gråte.Di skal føle seg trygge og få trøst osv.Men nå er gutten min snart 9mnd,og ser viljen hans.Blir illsint om det er noe han vil ha tak i osv,hehe.Min gutt får masse kos hele dagen,og gråter han så får han trøst med en gang.Han utforsker og drar i alt han finner rundt.Må rydde bort en del ser jeg:) som regel legger han seg greit for natten,men noen ganger er det noe som plager.Da er jeg bare på rommet hans og trøster han og det.Tar han ikke ned i stuen.Min gutt er veldig varm av seg og vokner med att han er tørst.Bare 3mnd til så er gutten min 1år.Går får fort.Er kunn nå ca 8mnd jeg mener min gutt kan bli liiitt bortskjemt om jeg skal springe med en gang han roper,eller noe han vil rive i. di jente er så liten enda,hun blir ikke det:)

[Ørna m/2 ørnebarn pp1]

hun er foresten ti mnder:)

[tittentei...]

Jeg er ikke enig med meg selv der jeg skreiv med at din jente er 4mnd og hun blir ikke bortskjemt.Det vet ikke jeg.Jeg er enig med ifra fødsel og videre skal man være der hele tiden og vise babyene trygghet,at du er der osv.Men min gutt på 8 mnd viser STERK vilje.Hylgriner han,så får han selvfølgelig trøst:) Men nå når han er snart 9mnd,så hører jeg forskjell.Enten er det vondt eller bare oppmerksomhet,noe han vil ha tak i osv.På min gutt så fikk han 100% oppmerksomhet,trygghet,kos under 8mnd,men nå ser jeg at nå viser han hva han vil.Han brøler og vil bort til dataen og slå rive i tastene.Han vil ha ting som kan være farlige.Blir sint hvis han ikke får det.;

[2 hjertegull :)]

Jeg føler meg til tider som en alenemor.. Min samboer/forlovede jobber borte.. Drar mandagsmårran, å kommer tilbake torsdagskveld, da gjerne så seint at Mia har lagt seg

 

Blir ufattelig sliten av det, heldigvis står han opp me henne i helgene så jeg får hvile litt lenger

 

Hvis jeg f.eks er på do, å hun snur seg på mage i stua (hun kryper ikke eller noe, så leg tør å la henne ligge 5 minutter alene), så tar det ikke lang tid før hun begynner å klage.. Altså, jeg gjør meg ferdig (hehe) før jeg styrter avgårde for å "redde henne" :-D

 

Samme med om morgenen.. Hun sover mens jeg går i dusjen, legger puter og sånnt rundt henne så hun ikke ruller noen vei, ikke på mage heller i min myke seng, hvis hun skulle våkne.. Hvis hun da våkner, så er hun oppmerksomhetssyk, å begynner fort å klage hvis ikke jeg ligger ved siden av henne.. Kjiker bare ut av døra at hun ligger greit, så får hun klage til jeg er ferdig påkledd..

Det gjør meg ikke til en dårlig mor.. Man er jo faktisk nødt å få gjort litt sånne ting, selv med en liten en

 

 

[2 hjertegull :)]

Jeg begynner å se klare personlighetstrekk allerede..

Det skal ikke lange tiden til før man hører forskjell på klagingen og smerteskrik/ubehagskrik.. Synes det er greit at de kan klage litt, men med det samme de begynner å gråte må de få komme opp! Synes jeg...

Det var noe jeg sa klart ifra til min samboer også da Mia ble født.. Dette er ikke diskuterbart; gråter hun, så ta henne opp!!

 

 

[tittentei...]

Ja,er helt enig med deg.Skriker barnet eller noe,så skal man trøste det osv.Er 2 forskjellige ting med skrik og klaging.Min gutt er så stor også nå!! Høre forskjell på det ene og det andre;) Min gutt skal ha alt.Ledninger,fjernkontroller,dra i skuffer osv.Ta leker ifra den andre sønnen min på 8år som kan være farlige.Må passe på hele tiden.Han kan ikke få få få.

[Gjest 2 nydeIige små]

jeg ville sagt kan ikke bli bortskjemt på ting mye senere enn et år. de skal jo vise sterk vilje, det er naturlige utviklingstrinn de må igjennom for å bli egne små personer.vi som foreldre derimot trenger jo ikke slippe alt vi har i hendene for å springe å ta dem opp, men vi trenger nå heller ikke demonstrere det motsatte for ikke å skulle vise seg som svak.

[mathildas_mamma]

Barn under 1 år kan bli "skjemt bort" av sine foreldre. Bare tenk på dette med mat f.eks. "nei, han liker ikke middag, han spytter det bare ut igjen". Så derfor er det mange som tar lettvinte løsninger og gir barnet det de vet de liker. Ergo, de lærer seg ikke til å spise alt. barn har forutsetninger for å like alt.

 

Om morgenen våkner tulla vår ca 06.00. Vi har lært henne å ligge i sengen sin frem til halv 7. Dette fordi vi ønsker å lære henne at hun ikke kan bli tatt opp med en gang hun våkner. Blir hun tatt opp da, ja så blir hun jo vant til dette.

 

Men jeg tror ikke det er noen "regel" for dette. Jeg tror som HI at det har med modenheten på barnet. Det er jo så stor forskjell på utviklingen til barn, og ikke minst, på oss foreldre. Barn blir ikke bortskjemt av seg selv, det er jo vi som gjør de det

Jeg synes barn skal bli bortskjemt med kos, klemmer og kjærlighet.

[trippeltopp]

Stemmer ikke, mener jeg. Barn lærer fort triksene, og skjønner hvordan de skal få det som de vil. Jeg er enig i at man ikke kan skjemme de bort med kjærlighet og omsorg også - men alt til sin tid; man belønner ikke et barn med kos og klem når barnet gør noe som de bør irettesettes for. Kjærlighet og omsorg bør være en naturlig del av barnas hverdag, men det bør også grensesetting. Min lille sønn som nå er fem måneder, hadde en periode rundt firemnd.alder hvor han laget klagelyder (ikke gråt - bare "liksomgråt") fra sengen sin. Og så fort vi gikk inn til ham smilte han som en sol. Det var helt tydelig at han skjønte at vi ville komme inn om han bare klaget litt, og han gjorde det omigjen og om igjen. Etterhvert så vi også at han lå snudd mot døren mens han laget lydene, fordi han ventet at vi ville komme inn. Mitt bløte morshjerte falt for det en stund; jeg synes det var søtt at han ønsket oss inn på rommet til seg og "lurte" oss inn dit på denne måten. Men det ble bare verre jo mer jeg responderte, og tilslutt slet vi skikkelig med leggingen. Da måtte jeg ta meg sammen, og la være og gi ham respons på klagingen. Uten respons gikk det ikke mange dagene før han gav seg helt, og leggingen igjen gikk "smertefritt": Så de lærer tidlig, og hvis ikke man setter grenser for dem tidlig, så tror jeg man gjør seg selv og barnet en bjørnetjeneste.

[Aibell]

Jeg tror ikke at barn blir bortskjemte når det er små, og da mener jeg under 18mnd

De har begrensede kommunikasjonsmidler og jeg synes man skal ta barnet på alvor når det formidler noe.

Man snakker mye om at barnet er selskapssyk eller klager for oppmerksomhet. Jeg mener bestemt at det er et behov barn har på lik linje med behovet for mat og søvn.

Jeg speiler gjerne situasjonen slik:

 

Jeg forteller samboeren min at jeg trenger hans oppmerksomhet, jeg snakker til han og syter kanskje litt fordi jeg ikke har det helt bra, jeg lider ikke men er litt frustrert. Responsesen jeg får er... ingenting, han velger å overhøre det jeg sier og fortsetter med sitt. Jeg ville blitt kjempelei meg! Og hadde han gjort det mange nok ganger hadde jeg ikke orket å henvende meg til ham mer.

 

Og slik ser jeg det fra babyens side også. Jeg slipper ikke alt jeg har i hendene om hun klager litt, men hun får respons; "Ja, jeg hører deg, jeg kommer straks, jeg må bare gjøre meg ferdig her. Se nå er jeg straks ferdig, nå kommer jeg." Hun forstår ikke så mye av ordene, men jeg gir i alle fall respons og det synes jeg er viktig. Jeg behandler henne på samme måte som jeg ønsker å bli behandlet, det er ikke alltid jeg trenger å få viljen min, men jeg vil i alle fall bli hørt når jeg snakker.

 

Jeg har også et barn som er meget tydelig i sine signaler og det er jeg kjempeglad for!

[Yrha]

Bortskjemt er helt feil ord å bruke. På 60-, 70- og 80-tallet ble det brukt hele tiden, fordi folk var så redde for at babyen skulle bli for avhengig av nærhet helt fra starten.

 

Barn tester grenser de første årene av sitt liv. Utforsker verden for å finne ut hva som går an, hva som ikke går an, hva som er farlig og ikke. De kommuniserer med de få virkemidlene de har, dvs. latter, skriking, trass, noen få ord, slåing, osv.

Hvis vi skal dra all denne kommunikasjonen over en kam, og kalle det bortskjemthet, gjør vi ting for enkelt. Det er en grunn til at en baby skriker når det blir lagt ned. Det er en grunn til at en ettåring prøver å dra ned potteplanta fra vinduet ti ganger. De er ikke bortskjemte, de kommuniserer. Vi som foreldre må gjøre alt vi kan for å lese dette 'språket' og lære barna hvordan de skal oppføre seg, på en kjærlig og trygg måte.

 

 

[Nenya^juni2010]

Er jo forskjellige ting å bli "bortskjemt" med da..

 

Å bli tatt opp når en skriker, å få nærhet når en trenger det osv mener jeg ikke fører til at noen blir bortskjemt, uansett hvor gammel en er..

 

Det er noe annet med å ikke bli bortledet når en styrer med noe en ikke har lov til, får lov å slå å lugge(når bebis nærmer seg året så skjønner han at dette gjør vondt) osv, så blir de "bortskjemt".. Men kan jo ikke kalle det bortskjemt på den måten, men de tester for å se hva som skjer, de lærer..

 

 

[2 hjertegull :)]

Ville bare si at jeg synes du hadde ett meget bra innlegg her.. Jeg også bruker å svare henne når hun ligger å klager, å når jeg ikke kan komme me en gang.. Står jeg med henderne i brøddeigen er det ikke bare å slippe alt

Kjente meg mye igjen i det du skriver om måten du gjør det på

[trippeltopp]

Hva om barnet ditt, etter leggetid, lå og søkte denne oppmersomheten t timesvis bare fordi han/hun visste at han/hun ville få respons. Ville du gått til han/hun et tjuetalls ganger selv om han/hun burde sovet for lengst?

[2 hjertegull :)]

Klarte ikke å se hvilket innlegg du svarte på, men men..

Jeg ville gått inn, gitt smokken, og gått ut igjen... det er slik jeg gjør det her.. Trenger ikke gjøre det mer enn to tre ganger.. Hadde jeg behøvd å gjøre det flere ganger, så hadde jeg gjort det.. Men hun får ikke komme opp etter at hun er lagt..

Når hun ligger å klager og jeg går inn for å gi henne sutta, å gliser hun fra øre til øre, og det er vanskelig å ikke prate til henne, men likevel, jeg gir henne sutta og går ut igjen.. kun det.. og det tar ikke lange tiden før hun søver søtt..

[Aibell]

Om det er meg du spør, ja det ville jeg gjort. Eller, jeg ville antagelig blitt der inne til barnet sov fordi jeg ville tolket det dithen at barnet trengte noen i nærheten når det skulle sove. Om det er klagelyder vi snakker om.

[Dina1]

Tror heller ikke at man kan snakke om bortskjemthet når barn får oppfyllt behovene sine. Men man ser jo tidlig at de bruker det for alt det er verdt:) Jeg er ikke redd for å la vår gutt gråte litt, det gjør ingenting. Av og til har han litt gråtetokt når han skal sove, han er trøtt, mett, har tørr bleie osv osv. Da tar ikke jeg han opp å lar han være oppe. Jeg mener at vi som foreldre må legge litt føringer... Jeg tar han opp når han gråter, bysser litt også legger jeg han ned igjen, gir sutt, litt vann også går jeg ut. Dette er også med på å gjøre han trygg fordi han vet hvordan vi reagerer rundt han. Han vet at om han gråter så kommer vi... Å ja, de har veldig sterk personlighet, å det er bare helt herlig å se på

[Yo&La+spire]

Blir helt feil å si at en så liten gutt er bortskjemt. Han kan ikke snakke enda og gråting/klaging er hans måte å få oppmerksomhet/nærhet og kjærlighet på. Disse tingene kan ikke barna få nok av, og de kan ikke bli bortskjemt på kjærlighet! Dersom han hadde sagt "mamma, kan du løfte meg opp?" ville du sikkert reagert annerledes enn nå som han "klager", men det er hans måte å kommunisere på.

 

Eg kommer ikke til å gi jenta mi mye leker, annen mat enn det vi andre spiser fordi hun liker det vi har, snop hver gang hun vil osv, men det er av praktiske grunner, eller fordi det er til hennes beste. Om hun vil ha kos, bli løftet, få nærhet osv så skal hun få det så mye hun vil ha.

 

Bortskjemt er egentlig ikke et riktig ord å bruke i noen sammenheng synes eg....barna ber om noe (om det er klaging, roping eller ord de bruker spiller ingen rolle når de er så små, de kan ikke annet) og det er vi foreldre som må bestemme hva de skal få. Om du velger å ikke gi sønnen din oppmerksomheten han ber om, synes eg det er litt synd, men det er ditt valg. Eg velger å gi jenta mi oppmerksomhet, nærhet og kos, men holder f eks lii igjen på det materielle.

[Yo&La+spire]

ps;

 

Grensesetting er jo selvfølgelig viktig, og barna trenger at noen rettleder dem og kansje kjefter litt visst de gjør noe galt. Men dette trenger ikke bety at du ikke kan gi sønnen din oppmerksomhet. Grensesetting er også en form for oppmerksomhet mener eg, barnet trenger å bi hørt! Ser du skriver at han klager/roper og når han hører at du kommer så blir han stille. Og derfor er han en liten luring....Vel, dette er jo bare helt normalt! Han roper på deg, og slutter å rope når du kommer. Kjempeflott at han skjønner dette da! Tenk deg at du ropte på en veninne på gaten, og hun ikke snudde seg fordi hun ikke ville at du skulle bli bortskjemt?! Merkelig, ikke sant? Sønnen din tester bare ut måter å kommunisere på, finner ut hva som fungerer og hva som ikke fungerer.

[trippeltopp]

Det er interessant å se hvor ulikt vi foreldre tenker... Det er ikke sagt at det ene er mer rett enn det andre, barn er ulike og trenger ulike ting akkurat som voksne. Vi kjenner vel alle våre barn best, og gjør det vi mener er rett for dem.

Jeg går, som jeg har skrevet over, ikke inn på rommet til sønnen min så snart han "klager", fordi jeg opplever at han bruker det til uthaling fordi han er en sosial gutt som ikke vil legge seg i frykt for å gå glipp av noe. Men han trenger søvn, og haler han det ut nok ender det opp med at han bli utrolig overtrøtt og kan bruke opp til to timer før han roer seg igjen. Men han er en kjempesosial gutt, blid og utrolig kontaktsøkende - noe leger og helsepersonell alle har påpekt. HS sa på sist kontroll at en kan se på han at han har det godt, så det er lite som tyder på at vår måte å gjøre ting på er "feil" for ham.

Oppdragelse vil nok alltid være omstritt, men jeg velger å tro at alle vi som har svart her gjør det vi gjør i beste mening, fordi vi mener det er det beste for vårt barn. Jeg vil ikke påstå at andres måte er feil - men med min sønn hadde ikke den teknikken fungert.

[Lilletrille med to jenter]

Mener bestemt at du ikke kan skjemme bort et spedbarn! Men uvaner derimot, det kan vi raskt tilegne barna våre;)