hvordan kan jeg trøste?

[Gjest]

min gode venninne er i full gang med prøverør og nå har det nettopp gått galt for 4 gang. hun har vært så uendelig lei seg men det virker som om det går litt bedre nå. i perioder snakker vi mye om det, og jeg lar henne styre det ut i fra hennes behov. hun er fornuftig og reflektert så hun kommer til å komme seg igjennom dette, men det er fryktelig tungt også.

 

hva har man bruk for å høre når man er i en sånn situasjon? jeg får meg ikke til å bare forsikre henne om at alt kommer til å gå bra, for det blir bare tomme fraser. jeg prøver å få henne til å sette ord på alle tankene sine så hun får snakket ut om frykten og engstelsen, men samtidig prøve å beholde håpet.

 

håper noen har noen råd til meg.

[snøfilla - mamma til 2]

Veldig bra at du styrer utta de tomme frasene - for det er faktisk ikke alle som lykkes med prøverør. Noen av oss forblir barnløse, og da hjelper det lite at "alle andre" får det til.

 

Hvis du har barn selv så er det lurt å ikke snakke for mye om det til henne. Som ufrivillig barnløs er i hvert fall jeg utrolig lite interessert i andres unger. Spør om det er noe hun har lyst til å gjøre og bli med på hennes premisser.

 

Lykke til!

[Tryne_ nr.3 på vei]

jeg er enig med snøfilla. men jeg har også noe å legge til. Ordene jeg hater er "det er jo bare til å gjøre....", "tenk på alle som har det værre", "du må berre komme dg videre, slutte å tenke på det" osv.... det beste er å møte folk som oppriktig ønsker å snakke med dg om det. Folk som hører etter hva du sier. Folk som faktisk sier at det må være utrolig vanskelig, å som forstår dette.

 

 

[Gjest]

hi her:

 

tusen takk for gode svar begge to. da virker det som om jeg gjør "det riktige". vi er veldig nære hverandre og har kjent hverandre lenge. hun søker seg en del til meg og i går takket hun meg faktisk for at jeg var så ærlig og ikke bare forsikret henne om at det helt sikkert kom til å gå bra. det føltes veldig godt. håper sånn at de får det til...

 

til du som spurte om jeg har barn; ja det har jeg. hun er veldig glad i min lille sønn og er masse sammen med ham. jeg minner henne jevnlig på at jeg ikke blir lei meg hvis hun har bruk for en liten pause fra meg med barn og at det er helt forståelig. men hun trives heldigvis veldig godt sammen med oss begge.

[anonimo & gullprinsen :o)]

Det virker som om venninnen din er litt lik meg )

 

Jeg har to "tantebarn" som jeg elsker å være sammen med, selv om jeg har vært ufrivillig barnløs i 8 år. Den eneste tiden som jeg har holdt avstand har vært i rugetiden og etter MA'en i fjor.

 

Det er godt å vise kjærlighet til noen og utrolig godt å få bekreftet at det er gjensidig. Dette vil jeg heller ikke endre på selv om vi nå venter vårt eget barn. Her kommer ansvarsfølelsen inn i bildet )

 

Bare vær en person som er flink til å lytte, ikke mas om adopsjon og andre ting og fremfor alt vær ærlig. Din venninne er heldig som har deg!

 

 

[Gjest]

gratulerer med graviditeten! for en lykke! :-)

 

tusen takk for fine ord. jeg er heldig som har henne også. jeg har nevnt adopsjon for henne et par ganger men jeg burde kanskje ikke gjøre det mere. jeg vet at ikke hun er i det moduset ennå, selv om jeg vet at hun heller vil adoptere enn å ikke ha barn overhodet. men jeg tror at hun er så fokusert på prøverørsbahandlingene og ikke er moden til å se forbi det ennå.

 

fortsatt lykke til!

[okeke]

d verste jeg kan høre etter neg forsøk er at "d lykkes nok en gang" (d er jo ikke sikkert) eller at jeg "kan jo adoptere" eller at "den og den har blitt gravid med prøverør."...

[Gjest]

det forstår jeg veldig godt okeke. hva har du bruk for å høre i en sånn situasjon? er det overhodet noe man kan si for å gjøre det lettere?