Mistet den lille.. Brutalt møte med ullevål

[AnnieG]

Sukk.. ganske deppa nå. Vi forsøkte nå å få barn nr to. Første svangerskap var veldig slitomt med innleggelse og oppkast i nesten 9 mnd. Håpet at det ikke skulle skje denne gangen, men akk. Like ille. Etter 9 uker sengeliggende hvorav 2 av dem på Bærum sykehus (hvor de er veldig hyggelige og hjelpsomme) fikk jeg innvilget ultralyd og blodprøve for å sjekke at alt var ok. Ikke pga alderen - jeg blir 37 - men pga at svangerskapet var så problematisk og jeg hadde pga av dette fått en skikkelig depresjon. Dette måtte gjøres på Ullevål. Da jeg kom ned dit (jeg var nå i uke 12). tok jeg blodprøve og gikk deretter ned for å ta ultralyd. Legger meg på benken, og har en stor skjerm midt i ansiktet. Jeg sa jeg ikke ville se, i tilfelle det var noe galt. Legen undersøkte, og så sa han rett ut; "ja, her var det ikke no liv". Punktum. Jeg ble helt stiv og husker dårlig hva som skjedde bortsett fra at legen sa jeg måtte ta en utskrapning neste dag på Bærum. Så kjørte han ut en print fra ultralyden og lurte på om jeg ville ha det. (er det mulig???) Han gav meg et telefonnr og jeg ble vist ut. Dett var dett. Jeg var fullstendig i sjokk. Heldigvis fikk jeg fortalt om mitt brutale møte til legene på bærum, slik at de tok veldig godt vare på meg når jeg kom dit for utskraping, men jeg har ikke kommet over dette. Det er nå 2 uker siden det skjedde og jeg er fortsatt ganske deppa. Jeg kan bare ikke skjønne at empatien er så fullstendig vekk hos noen leger. Dette kommer til å ta lang tid for meg å legge bak meg.

 

Jeg har veldig lyst på en til. Når kan jeg prøve igjen? Burde jeg gjøre det med en gang eller vente litt? Pga den ekstreme kvalmen gikk jeg på phenergan (kvalmestillende) og tok akupunktur. Kan phenerganen gi MA? De påstår at den ikke kan det, men det beste er vel å ikke ta medisiner i det hele tatt? Akupunkturen virket litt, men ikke veldig. Har noen andre tips til hvordan man kan gjøre livet litt enklere under kvalmeperioden?

Jeg har jo også en 3 åring, som ikke skjønner hvorfor mamma er så syk og fraværende og som lider under det hele. Noen som har erfaringer de kan dele med meg? Takker for svar.

[God is a dj in babymakin world]

Sender deg en trøste klem siden jeg vet at det er trist å miste...Jeg mistet vår i SA for ca 15 dager siden så vet hvor tøft det er... Vi fikk beskjed vi kunne prøve igjen etter 6 uker men vet ikke med MA om det er samme der.. Vi fikk også bilde og jeg føler jeg måtte ta det siden det var min første svangerskap som gikk i dass..Lyst å ramme det inn og la det stå på nattbordet men frykter folk vil mene at jeg er gal da siden den var dø på bilde...

 

Vil liksom ha det der for å vise at jeg elsket den lille selv om vi aldri fikk hils på den skikkelig...Savner den fælt gjør jeg også...

[Uglemamma er tobarnsmamma!]

Hei vennen.... riste nyheter å få,og veldig unødvendig brutalt levert... At ikke lgene klemmer på oss og slikt er da en ting, men de må kunne minne seg på at det er folks drømmer og håp som knuses ved slike beskjeder.....Beklager at du traff på en slik lege da du trengte det minst....

 

Angående å prøve igjen, jeg hadde en spontanabort i julen, da fikk jeg beskjed om å vente til suklusen min var kommet i gang igjen...

Men nå mistet jeg igjen og fikk beskjed av legen min, som jeg stoler 100% på og som jobber både i privat praksis og på KK i Bergen, at det var bare å prøve når man var ferdig med å blø. Så lenge en selv følte seg klar...

Dette med å vente på syklusen hang igjen fra gammelt av, det kunne ikke forsvares medisinsk. Dette med å vente på syklus var for å kunne sette termin lettere for legene.

 

Om du føler deg emosjonelt klar for å begynne på an som prøver igjen så ville jeg har begynt rimelig snart. Gjerne vente et par små uker etter en utskrapning siden det tross alt er et inngrep, jeg fikk kvittert ( som de kaller det...... ) via piller så det var som en sa igrunnen. Vi skal begynne når jeg er ferdig med å blø.

 

Har ikke tid til sånt tull som SAer... Er 34 og vil ha ett barn til jo

 

LYKKE til videre...Og husk at det er færre som mister to ganger på rad enn som mister en gang, ergo er du godt rustet neste gang

 

 

[scoobydo]

hei...

 

mistet også i MA og var på Ullevåll på flere ultralyder på grunn av blødninger! de konstanterte at det ikke var noe liv på ultralyd nr 4, da jeg var 9+5 på vei!

 

Jeg såg skjermen hele tiden og såg da også at der ikke var noe hjerteslag før legen sa at det var det hun lette etter! FIkk kjempe oppfølging på ullevåll og syns de var kjempeflinke! Men det er vel forskjellig på hva slags folk man møter på!

 

Jeg fikk også beskjed om å vente 1 mens, men har hørt at det er mange som får beskjed om at de bare må prøve igjen med en gang! Vi gjorde det, men har fortsatt ikke blitt gravid! Man må vel berre kjenne etter når man selv er klar for å begynne prøvingen igjen... Det kan være en stor psykisk påkjenning og miste.....

 

 

[Kaosmamma' n]

Vondt å høre din historie, men dessverre er den en del leger som ikke klarer å vise empati.

 

Opplevde selv i uke 31 på Riksen å komme til en lege som var spesialist at han sa følgende etter å ha tatt ultralyd:

"Dette barnet skal dø". Hardt og brutalt, ikke snakk om å prøve å forklare noen ting, og etter å ha gitt oss denne meldingen fikk vi beskjed om å sitte på gangen og vente for at han skulle ta fostervannsprøve. Ble sittende alene der i nesten 2 timer før han kom tilbake, da ble vi vist inn på ett undersøkelsesrom, hvor jeg ble lagt på en undersøkelsesbenk for å ta prøven. Jeg måtte ligge helt musestille og mannen min fikk ikke holde meg i hånda engang. Han hadde med seg en lege som var under utdanning som skulle ta prøven. Dette hadde han tydeligvis ikke gjort før, og han stakk feil flere ganger. En av gangene stakk han slik at det kom en blødning. Når han sier dette til overlegen sier bare denne at "Det spiller jo ingen rolle". Etter x antall forsøk fra den legen som var utdanning, sier overlegen at han kan sette på et spesialinstrument, da dette blir gjort ble prøven tatt på ett forsøk. Og da hadde jeg ligget der en stund og hadde vondt i tillegg til at den første legen ikke fikk tatt prøven. Jeg følte meg rett og slett som en prøvekanin. Etter at dette var gjort fikk vi beskjed om at vi skulle dra hjem, ikke noe sted å ringe eller mer forklaring.

 

Opplevde også MA for 2 år siden, og måtte da på AHUS for utskrapning, og der fikk jeg en kvinnelig lege som spurte og vi "Virkelig ønsket oss dette barnet". Ett litt merkelig spørsmål når vi på forhånd hadde sagt at vi hadde prøvd å bli gravid i flere år.

 

Så det finnes mange mennesker som har fått feil yrke, det hjelper ikke om du er flink, hvis du ikke kan snakke med pasientene.

[Thessa og Bebbis]

Må først bare si at jeg er utrolig lei meg på deres vegne. Vi mistet vår i en veldig voldsom og traumatisk SA, men fosteret hadde vært dødt i ca 4 uker. Men kroppen min skjønte det ikke med engang. Uansett.

Jeg kom på ullevål i helt SINNSYKE smerter. Og gråt til damen i skranken om å få komme inn! Fikk blankt nei, og svar om at det var folk før meg i køen! Satt meg ned i to min før jeg måtte på do og da smalt det!! Mistet altfor mye blod og to leger kjørte meg stresset rundt på en båre. Kom inn til en sur ung kvinnelig lege som skulle ta UL for å sjekke at alt var kommet ut. Hun var hardhent og ga null info og viste ingen empati OVERHODET!!! Mens assistenten hennes var helt nydelig. Hun måtte kle av meg og vaske meg (!?) sier litt om hvor mye jeg blødde. Og trillet meg opp på "abort avdelingen" Der ble jeg møtt av mange søte koselige mennesker. Kirurgene kom og snakket med meg før utskrapning, sikkert for å vurdere om jeg var i form til ingrepet. Og når alt var over fikk jeg klem av to av legene. Hun ene holdt rundt meg mens jeg gråt da jeg våknet fra narkosen.

 

Så det er så hinsides stor forskjell på leger. Og dette var på Ullevål.

 

Jeg har bestemt meg for å vente 1 mens før vi prøver igjen. Ellers vil jeg bare bekymre meg de første ukene om jeg skulle blitt gravid med engang!

 

Lykke til videre! Jeg tror du blir gravid veldig snart og DA sitter`n!

Husk at du ikke er alene!

[AnnieG]

Uke 31, herregud.. Jeg hadde frika ut og skjelt ut legen etter en slik episode... huff a meg for en opplevelse. Det vet jeg ikke om jeg hadde taklet.

[AnnieG]

Har ikke tid til sånt tull som SAer... Er 34 og vil ha ett barn til jo

 

Nei ikkesant?? Vi har jo ikke tid til det;o)

[AnnieG]

Det der hørtes ut som en forferdelig opplevelse. Så flott at du satser igjen! Noen burde ikke vært leger i det hele tatt.

Vi skal også forsøke igjen, så snart ferien er over. Jeg skal nemlig på tur og planlegger å drikke litt vin etc, og da vil jeg ikke beskymre meg for at jeg kanskje er gravid. Men når vi kommer hjem, er det bare å sette i gang ;o)

[1prinsesse+2engler]

Hei

Her var det mange triste historier!!! Føler med dere jenter!!

 

Jeg blir helt RYSTET over å lese om disse legene!!

Vi mistet vår lille gutt i uke 17, for 4mnd siden. Da møtte jeg også en ass.lege som jeg tror jeg drepte med blikket og hater den dag i dag!! Det er en lang historie, men etter jeg fødte vår lille gutt ville ikke morkaka komme ut. Jeg lå og fossblødde i to timer før jeg ble sendt til utskraping. Før dette satt denne ass.legen og sa at "vi må jo få ut morkaka på et vis, hvis ikke blør du ihjæl"....ER DET MULIG?!!?? Jeg lå i senga og fossblødde og var helt knust over å ha mistet gutten og hun presterer å si noe slikt... Men enda så gjorde hun ikke noe for å få meg til utskraping.

Til slutt var samboeren min så sint, jordmor og sykepleier var illsinte, så ass.legen ikke hadde noe annet valg enn å sende meg til utskraping og få stoppet blødningen. At hun ikke skjønnte og gjorde dette lenge før!?! Dette førte til at jeg hadde en Hb på 6.3 dagen etter og måtte få to blodtransfusjoner.

Jeg har tenkt i ettertid at jeg skulle ha klaget på denne ass.legen, men nå synes jeg det har gått litt for lang tid.

Hun skal hvertfall IKKE få være i nærheten av meg noen gang igjen!! Det er helt sikkert!!!!!!!

 

Vi fikk beskjed om å vente i ca 6 uker eller en syklus med å prøve igjen. Så som dere ser på nicket mitt, så er vi i gang;)

 

Masse lykke til alle sammen!!!!!!!!!!!!!!!!!!

[Randis]

Hei. Jeg har og hatt hypermesis i ni mndr i svangerskapene mine. Har to friske gutter og de har det bra. Har mistet selv så alt for mange ganger. Har møtt mange leger som er akkurat slik det du beskriver. Ikke morsomt, og det henger i ekstra når man ikke har det så greitt iforhold til barnet man mistet.

 

Nå når du har mistet ville jeg ikke ha anbefalt akupunktur pga det er stimulerende og kan fremkalle spontanabort når du har hatt det fra før. Kvalmestillende har ingenting og si iforhold til det. Legene sier du kan prøve igjen så fort du er klar for det igjen. Min kvalme er det ingenting som funker på bortsett fra intravenøst.

 

Min eldste tror jeg er gravid så fort jeg er dårlig eller spyr. Han trodde alle gravide hadde det slik. Han så på en tegnefilm at en fugl hadde egg i magen og sa stakkar den. Dårlig den da og hadde en tåre i øyekroken. Søt da.. Litt større nå og skjønner at det ikke trenger å være slik.

 

Sist var jeg deppa ganske lenge etter siste SA. Håper du kommer deg ovenpå sånn nogenlunde til at hverdagen går greitt fort. Håper det klaffer neste gang for deg. Lykke til.