Dvt og lungeemboli - blodpropp i lyske og lunge.

[krish]

Jeg er ikke så ofte her men leser litt nå og lurer på om mange har hatt det samme problemet som jeg har nå..... Var innlagt på sykehus i helga med blodpropper i lyske og lunge. Ingen kjekk opplevelse, men alt har gått bra. Er gravid i uke 31. Jeg trodde i min naivitet at så fort jeg var hjemme ville jeg være tilbake i min vanlige form...men nei. Jeg føler meg faktisk elendig. Har noe væske på lungene også som følge av embolien, det vil ta noen uker før denne væska forsvinner. Jeg er uvel i hele kroppen og har null energi. Skal til rutine time hos fastlegen imorgen. Andre som har opplevd dette? Takk hvis noen gidde rå svare...

[Mamma*til*3]

Har ikke hatt DVT eller LE, men har behandlet riktig så mange pasienter på sykehuset. Når man har væske på lungene, stjeler det lungevolum, og en får ikke like mye oksygen til kroppen ved hvert innpust som ved normale friske lunger. Det tar tid å hente seg inn etter dette, og gravide bruker lenger tid på å hente seg inn etter sykdom på grunn av immunforsvaret. Håper du får tid til å hvile deg, nok søvn og lette gåturer. Start veldig forsiktig, da mener jeg turer over få minutter. Øk gradvis etter hvert som du kjenner at gåturene blir for lette, om du skjønner hva jeg mener.

 

Min eneste personlige erfaring med lungene, er en lungebetennelse for ca 1 år siden. Jeg er lungefrisk til vanlig, røyker ikke. Men det overrasket meg veldig hvor lang tid det tok å komme tilbake til samme funksjonsnivå som jeg hadde før jeg ble syk. På sykehuset pleier vi å si at det kan ta et par uker fra utskrivelse til man føler man er der man var før sykdom. Det tok faktisk lenger tid med meg... som endatil pleier å være frisk og har alderen til min fordel (31 år nå...)

[LilleMagen]

Jeg fikk lungeemboli i mitt svangerskap. Var ut og inn fra sykehuset flere turer uten at noen trodde på at jeg hadde det vondt. Var syk i hele desember og legene bare gav blaffen. Jeg fødte en frisk og fin jente 8. januar. 9. januar tok de endelig CT-røntgen av meg, og der oppdaget de en stor blodpropp på høyre lunge. Det kunne gått riktig galt under fødselen. Men ingen leger har unnskyldt seg. Det var jo MIN feil fordi jeg var for dårlig til å si ifra at jeg hadde vondt. Logisk?

 

Så i mitt tilfelle så har det vært ganske mye verre psykisk enn fysisk faktisk. Tok ganske lang tid før jeg følte at jeg kom meg i form, men sliter enda med at jeg er redd. Stoler ikke på en sjel, og føler meg veldig dum rett og slett.

 

I tilegg til proppen så fikk jeg så mye blodfortynnende medisiner på sykehuset at jeg holdt på å blø kvakt ihjel... INGEN som sjekket noen blodprosent hos meg på 5 dager tror jeg det var. Vi skal ligge på 11,6, men jeg var nesten nede på 6... sykt.

 

Så håper det går bedre med deg i ditt tilfelle. Er det noe du lurer på så send en post/melding til meg. Lykke til videre.

[LilleMagen]

Forresten, går du på Klexane-sprøyter du nå da? Jeg går på Marevan-tabletter nå, men under mitt neste svangerskap så må jeg ta en Klexane-sprøyte daglig for å forebygge en ny blodpropp.

[krish]

Tusen takk for svar, det var veldig nyttig. Jeg har jobbet på lungeavd selv som spl, men det blir jo helt annerledes med en selv.....jeg trodde ikke jeg var syk heller selv om det ble blålys til sykehus. Skjønner at det ikke nytter å ta seg sammen og gjøre noe fysisk nå de første dagene.

[krish]

Uff du har jo vært uheldig da!! Jeg fikk akutte pusteproblemer og gikk til jordmor som fikk meg i ambulanse. Lå på overvåkningen og følte meg veldig trygg, skal følges opp på gyn. pol. fram til fødsel. Jeg tar to Klexane sprøyter dgl nå frem til fødsel, og så på Marevan i 3-6 mnd. Deretter skal jeg utredes mtp. protein-s-mangel, Leiden og div genetisk.