Hva er egentli en tater ??

[Anonym bruker]

[Northernlights]

Romanifolket kalles de.

Du kan sikkert finne ut mye hvis du googler.

http://no.wikipedia.org/wiki/Romanifolket

 

Sigøynere og tatere er det samme. Og har i mange år vært skjellsord som jøde,neger osv.

 

 

 

[Anonym bruker]

"Et uttrykk ofte feilaktig brukt på sigøynere. Senere brukt om omstreifere med ulik opprinnelse. De kaller seg selv "de reisende" eller romani. Språket romani har likhetstrekk med sigøynerspråk. I Norge har tatere inntil de senere år blitt utsatt for overgrep og trakassering fra myndighetenes side. "

 

Her jeg bor brukes tater som et skjellsord. Da jeg var liten, husker jeg at det kom reisende taterfølger. Tatere var dessverre kjent for å være tyvradder, selv om det sikkert ikke gjelder alle.

[Anonym bruker]

Untermensch ifølge Hitler

[Anonym bruker]

Jeg var rimelig sikker på at tatere og sigøynere ikke er det sammen,men OKAY.

Min bestefar er tater,and im proud of it.

[Anonym bruker]

Det står: "et uttrykk OFTE FEILAKTIG brukt om sigøynere", betyr at mange kaller sigøynere for tatere, og at det er Feil.

[Gjest]

Begrepsforklaring

Vi støtte på noen problemer når det gjelder terminologien, fordi noen begrep er mer dekkende enn andre. I media bruker man ofte ”de reisende” eller ”Romanifolket,” men disse ordene brukes også om andre samfunnsgrupper, som f.eks. sigøynerne. Ordet ”tater” brukes om reisende mennesker, som både er, og ikke er, tilsluttet i Romanifolket. Dette ordet må anvendes med forsiktighet, fordi det tidligere ble brukt som et skjellsord. I denne oppgaven bruker vi disse betegnelsene om hverandre; reisende, romanifolk og tater. I litteraturen vi har tatt utgangspunkt i, brukes også disse begrepene om hverandre. Vi ble under feltarbeidet oppfordret av enkelte tatere til å bruke ordet ”tater,” for å bidra til å snu det til et positivt begrep.

 

 

Fra India til Europa

Når det gjelder de reisendes opprinnelse finnes det flere teorier, men det ser ut til å være en bred enighet blant forskere at de har sitt opphav i India. Omkring år 300 e. kr. begynte de å vandre vestover, og Egypt ble en av portene til Europa. De nådde Balkan på 1300-tallet, kom til Tyskland, Frankrike, Spania og Portugal i første halvdel av 1400-tallet og til Skottland omkring 1500(St.meld.2000-2001:30-32). Taterne er Norges eldste nålevende innvandrerminoritet og har en 500 år lang historie i Skandinavia.

 

Taterne ble etter hvert en blanding av asiater, fremmede europeere og norske/skandinaviske omstreifende personer. Det var sosiale mekanismer som førte til at skandinaver sluttet seg til de reisende. Noen hadde mistet gård og grunn, andre hadde blitt oppsagt fra sine husmannsplasser. Andre teorier på folk som tilsluttet seg taterne var soldater som deserterte, tjenestepiker som rømte, svenner som forlot sin lære og ugifte mødre. Deres eneste mulighet for å overleve var å slutte seg til omstreifende grupper (Schlüter 1993:15-16).

 

Taterne i Norge

På Sørlandet ble de reisende kalt ”fant”, Vestlandet ”splint.” På Østlandet, i Trøndelag og i Nord-Norge var det vanligvis ”tater” som ble brukt. Folkelige betegnelser var ”fark” eller ”fuss.” Fellesnavnet ”omstreifer” ble brukt i lover og offisielle dokumenter. Selv kalte folkegruppen seg ”reisende” eller ”vandriar” (Schlüter 1993:13).

 

”Fantene” på Sørlandet og ”Splintene” på Vestlandet reiste med skøyter eller dekksbåter som de bodde i, tildels både sommer og vinter, med hele familien. Her sov og arbeidet de. Skøytene var deres hjem gjennom århundrer. På Østlandet, i Trønderlag og Nordland reiste taterne med hest og vogn (Schlüter 1993:16). De overnattet vanligvis på bondegårder, husmannsplasser og i fattigstuer. De fikk ligge i tilbygninger der de hadde tak over hodet og tilgang til vask og matlaging. Men de reisendes livsstil og atferd kunne ofte virke truende og angstvekkende på de fastboende. Dette gav grunnlag for negative holdninger, gjensidig mistillit og mange konflikter med bondesamfunnet. Livet på reise var meget hardt, preget av slit og fattigdom. Det var en kamp for å overleve under ekstremt vanskelige forhold (Schlüter 1993:26-27).

 

For å sikre seg tak over hodet om vinteren leide mange reisende etter hvert rom eller hus for hele familien. Andre kjøpte små hytter, stuer eller hus der de bodde i. En del reisende bygde husene sine selv – de var dyktige håndverkere. Ofte kunne flere reisene slå seg ned i nærheten av hverandre. Slik dannet de små grupper på f.eks. 3 – 6 hus i samme grend. Det ga trygghet, en følelse av samhørighet og mulighet for gjensidig hjelp og støtte (Schlüter 1993:28). De livnærte seg ved å reise rundt og tilby salg av tjenester og varer. De var i tillegg veldig tilpasningsdyktige med hensyn til nye produkter og tjenester (ibid).

 

-utdrag fra en oppgave jeg skrev på skolen i 2004. Hvis du vil ha mer av oppgaven så ta kontakt. Oppgaven er skrevet ut i fra probl. stillingen:

Hvordan kommer Romanifolket, med sin kultur, storsamfunnet i møte i 2004?