hjelp..(snufs). livmoren var tom...

[Missy med sine 2 barn (✿◠‿◠)]

noen som har oppelvd dette og kan dele litt erfaringer. vet det finnes damer her i verden som har hatt velskapte barn som har vokst utenfor livmoren.. men hvordan det har gått vet ikke jeg.. jeg har bare hørt negative ting om det.

jeg skulle egentlig vært 10 uker på vei nå.. fikk veldig smerter i magen i går.. bare på høyre side.. og etter samleie begynte jeg å blø.. og blødd siden. ikke så mye.. men mere sånn sporing som det heter.. men blodet er helt mørkt og bare slimete.. skikkelig ekkelt.

jeg ringte legen min i går. og han ringte sykehuset og fikk bestilt time til ultralyd for meg til i dag. og der har jeg vært.

tok en innvendig ultralyd. og der... der var det ingen foster i livmora mi.. den var helt tom. ingen rester en gang sa han.

han anntok at jeg hadde hatt en SA tidligere i svangerskapet.. syns jeg er merkelig. har ikke blødd tidligere i svangerskapet. heller har det ikke kommet noen klumper ut av meg..om skulle vært fosterets rester.

men han utelukket ikke et svangerskap utenfor livmoren.. så i morgen skal jeg ta en hcg bloprøve på sykehuset.. og har ny time til ultralyden i neste uke..

jeg har så sinnsykt vondt i magen i kveld.. stråler smerter nedover beina mine.. føler meg veldig trøtt og sliten.. veldig slapp og har ingen krefter liksom..og er veldig sår i magen..bare jeg stryker hånda mi på magen syns jeg det er ubehaglig og blir kvalm av det. og oppå dette her kjenner jeg ett trykk i magen..men dette er like ved navelen ett sted. puppene ble ømme bare for noen dager siden.. og de driver og produsere væske som bare det.. klemmer på de.. og da tyter det ut masse væske.gjør seg klar for melka om 6 mnd´rs tid liksom..

og i uke 7-8 så var jeg så heldig at jeg fikk høre hjertelyden til fosteret. dette er visst svært sjeldent sa jordmor å få høre det så tidlig.. dette var med dopler..

 

noen som kan dele sine erfaringeer og opplevelser med meg? trenger masse opplysninger. er så urolig for hva som skjer med meg...

kan ikke tro at dette hender meg...eller oss..

er så nedfor.. har jeg virkelig mista barnet mitt?

fra før av har jeg ei tulle på 4 år.. så forrige svangerskap gikk helt greit.

[Anonym bruker]

Hei! Jeg har ingen lignende erfaringer, men ville bare gi min støtte.. syns det høres helt rart ut at det skulle ha vært en sa uten at det har kommet noe ut, og uten rester? Svangerskap utenfor livmoren har jeg hørt er veldig smertefullt, så det kan jo hende at det er det det er...? Vet at fosteret kan dø flere uker før kroppen støter det ut. Men det er jo vanskelig å tenke seg, når du har hørt hjertelyd og alt mulig. Jeg håper uansett at du får (har fått) svar på alle spørsmålene dine på ultralyden. Føler med deg, lykke til!

[sonicflood]

Hei,

Jeg mistet tvillinger i fjor sommer, og vet godt hvordan du har det. Jeg tenkte liksom 'det skjer aldri meg' og var sikker på at alt skulle gå bra - selv om bestevenninne mi også opplevde å miste sin første...og selv om jeg de siste ukene ikke 'følte meg' gravid. Var kvalm og alt det der, men følte nok at noe var galt...

 

Det ene fosteret mitt døde i uke seks, og var på størrelse med en rosin og kom ut da jeg hadde SA i uke 12.. Det andre mistet jeg i do i uke 11, og dette var sannsynligvis ca. 10 uker gammelt. Jeg gikk og tøyset med at jeg hadde tvillingjenter, da det er tvilllinger i familien min, og da jeg kom på sykehuset sa jeg de måtte sjekke om det var flere der. på ultralydsbildet kunne jeg se en liten flekk, og gynekologen sa det kunne være et foster som bare var ca. 6 mm stort. Det kom ut dagen etter, og var ca. 1 cm stort, og hadde dødd i uke 6-7.

 

Det jeg synes var rart var at fosteret kom først, og det gikk to dager før jeg fikk smerter og blødninger. I mellomtiden fortrengte jeg at jeg kanskje hadde mista, men jeg visste det jo egentlig... Ville liksom utsette å innse at en drøm var blitt knust...

 

At du eventuelt ikke merket at du mistet fosteret kan ha sin naturlige forklaring hvis du ikke har vært gravid utenfor livmoren. Fosteret var veldig lite, bare ca. 4 cm langt og jeg husker bare at jeg tenkte 'oi, kom ikke det noe ut feil sted?' da jeg satt på do.

 

Når det gjelder blødninger og smerter, så vil du kjenne dette i noen uker fremover, litt oppstykket. Livmora skal kvitte seg med røttene til morkaka, så du vil blø litt, så vil det stoppe og når skorpene åpner seg igjen vil du blø litt mer. I tre måneder etter SA opplevde jeg at jeg hver gang jeg fikk mensen fikk skikkelige smerter på begge sider av livmora, og en gang jeg var ute og handlet fikk jeg så vondt at jeg nesten ikke klarte å gå hjem igjen. Dette var tre måneder etter, og da fikk jeg ikke blødninger og hadde ikke mensen. Livmora 'rister' liksom for å bli kvitt alt. Dette er hvis du ikke har hatt utskraping. Det er helt normalt å ha smerter i et par uker i strekk først, og så litt oppstykket igjen.

 

Fosteret du mistet kan ingen gi deg tilbake, og det er en sorg du alltid vil bære med deg, men det vil bli lettere etter hvert. Jeg drev og strikket babytepper til hver av dem for å bearbeide smerten og savnet. Du må forsøke å finne din egen måte å bearbeide smerten med, for minnet vil alltid være der og det kan være godt å 'få det ut' på en eller annen måte. jeg var veldig åpen med det og snakket med mange. Da fikk jeg vite at det var veldig mange som hadde opplevd det samme, både tidlig og noen få til og med sent i svangerskapene. Jeg hadde nettopp fortalt det på jobben, og helga etter var jeg ikke gravid lenger, så da måtte jeg fortelle alle at jeg ikke var gravid likevel... det var veldig tøfft, men så fikk jeg snakket om det, og det hjalp veldig.

 

Jeg vet jeg har to skatter i himmelen som jeg gleder meg til å treffe igjen, selv om det virker uendelig lenge til. Nå er det snart et år siden, og det hender fremdeles jeg opplever smerten og savnet, men de tre første månedene var verst sorgmessig. Etter dette har det avtatt veldig, men det hender jeg trenger litt tid for meg selv for å bearbeide sorgen innimellom.

 

Jeg var heldig og ble gravid igjen etter ca. fem måneder, og skal ha nå i september.alt virker normalt så langt.

 

Vet dette sikkert ikke hjelper deg akkurat nå, men det er vanlig å miste en eller to ganger i løpet av livet. Mange jeg har snakket med mistet første eller andre gang. Hovedårsaken til at man mister er at forsteret sitt hjerte ikke fungerer godt nok. De fleste fosterne dør da mellom uke 6 og 9 og selve SA skjer ikke før ca. i uke 11- 13. Det er derfor man liksom er over den verste perioden når man har passert uke 13 godt og vel. jeg klarte ikke slappe ordentlig av før i uke 14 denne gangen, og hadde ekstra ultradlyd i uke 11 bare for å se at det var liv der.

 

Håper dette kan hjelpe deg litt.

Skal huske på deg i tiden fremover.

Gud tar seg av livet han har skapt, og dette er ingen straff fra han sin side. vi lever i en verden som ikke er perfekt, hvor vi alle har våre skavanker på en eller annen måte. jeg tror fosteret ditt ikke hadde nok krefter eller hadde sterkt nok hjerte til å overleve. Jeg har ei venninne med en sønn på ni år som hun ikke vet hvor lenge vil leve pga stort fysisk handikap, og hun mistet flere ganger før hun fikk ham. Han er en fantastisk fin fyr, og jeg tenker med meg selv at det må være lettere å miste barn i SA enn å bli ordentlig kjent med barnet og leve i kontstant uvitenhet om hvor lenge en kan beholde det...

 

Uff dette ble langt, men jeg håper som sagt det kan være til litt hjelp for deg at det er mange av oss som har opplevd liknende ting.

 

Håper du blir gravid igjen, og kan få oppleve en graviditet som går som den skal igjen. Men, ikke stress med å bli gravid igjen, la det komme når det skal - hvis ikke kan stress føre til at det tar lengre tid enn det trenger.

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

det er ingen trøst, men det kan dessverre skje alle. Selv har jeg hatt en MA og en SA.

 

1 MA i uke 12. Da begynte jeg blø, men hadde ingen smerter, og da jeg kom på ul, sa legen at fosteret hadde dødd i uke 6 antagelig. Tok en utskrapning, og sluttet å blø omtrent dagen etter. Fikk mensen 3 uker senere, og ble gravid på første eggløsning etterpå. Nå har vi en nydelig sønn på 21 mnd:).

 

Nå før jul, var jeg gravid på nytt, men begynte med små blødninger i uke 8. Blødde omtrent 1 ukes tid, og etter ul og hcg-målinger, så vi at alt var kommet ut. ( hadde sett et forster hos legen først da.) Ingen utskapning, og på tredje eggløsning etter dette ble jeg gravid på ny, og er nå 26 uker på vei med en guttebaby:)

 

Om du har hatt en graviditet utenfor livmora, så er det dessverre ikke noe å gjøre med det, det er veldig trist jeg vet, men det er bare å gå på igjen:). kjøp en eggløsningstest og gå på!

 

Lykke til!!

klem!