Hei.. kan dette hjelpe noen??

[Anonym bruker]

Eg har ei nydelig datter på 11 mnd, ho er verdens herligste, finnes ikkje bedre liksom, og elsker ho over ALT!!!

MEN.. av og til angrer eg bittert på at eg fekk ho, føle livet mitt harblitt ødelagt.. Hadde store depresjoner i svangerskap og gikk til psykolog ofte..

Då eg vart gravid ville eg ta da vekk med ein gang, men da ville ikkje faren, og siden eg ikkje er så veldig tøff gikk det den veien at eg vart mamma..

Eg gikk med stygge tanke i svangerskapet, tanker som eg skammer meg over.. Håpte på at ungen døde, enten i svangerskap, under fødsel eller kort tid etter.. Eg er selvfølgelig glad for at det ikkje skjedde..

mitt råd er... ta tida til hjelp... det aller mest ordner seg...

Eg har fremdeles tunge perioder, der alt er heilt j***i og har lyst te å grave meg ned om de skjønner.. men de periodene varer ganske kort tid.. for når du ser ungen din smile, eller klare ein ny ting, så føles alt mye bedre..

Den umiddelbare morsfølelsen tror eg ikkje at det er noen som får rett etter fødsel, det er på en måte noe som må jobbes med.. tok lang tid før min kom, og kjem den meir og meir..

Må berre ta eit valg.. Skal eg la dette ødelegge livet, og skal eg med da samme gå glipp av oppveksten og utviklingen til den lille?? eller skal eg forsøke å nyte livet så godt som mulig, og nyte tida med den lille?? Tida går fort, da e ein myte som er sann;)