Kan man blåse ut litt her? noe langt dette..

[Kaos_dama]

Hei

Jeg er ny her. Følger litt med i debattene som går og synes det er så deilig og se (misforstå meg rett) at vi er flere som ikke lever ut drømmen om happy family og bla bla..

 

Jeg føler jeg har gjort en stor feil her.. Har som flere andre klart å bli gravid med x´en. Vi kommer aldri til å få noe forhold til å fungere igjen. Mye pga at han er kontrollerende overfor meg og min datter - og at han i tillegg er en lystløgner av dimensjoner. Han er 42 år gammel, og det eneste han gjør er å feste og sove når han har et ledig øyeblikk. Kan aldri tenke meg at han kommer til å få orden på livet sitt så han kan ta vare på et barn. Jeg var veldig usikker på om jeg skulle beholde dette barnet, men har jo lenge ønsket meg en til - og han har ingen fra før og hadde veldig lyst på.. så jeg møtte ikke opp til abort-timen. Nå har det blitt fullstendig kollisjon mellom meg og x. Jeg har hatt en skikkelig utblåsning og fortalt hva jeg synes om oppførselen hans og hans trang til å kritisere meg for det aller minste. Da reiste han bare og ga beskjed om at jeg fikk si fra når jeg ikke var sint lenger. Som om det hjelper hehe.. blir vel bare sintere av sånt.

 

I tillegg har det at jeg ikke tok abort ført til at de jeg trodde var mine beste venner faktisk har sluttet å snakke med meg! Jeg får beskjed om at jeg har valgt vekk min datter på 9 til fordel for denne "sæd-klumpen". Skikkelig ondskapsfulle kommentarer kom de med, og så ble det stille. Greit nok, da er de ikke mennesker jeg ønsker å ha i livet mitt allikevel.

 

Jeg er i uke 13 nå. Han har allerede for flere uker siden spurt en arbeidskamerat om han ville være fadder til barnet (ingen felles avgjørelse her i gården nei - jeg kjenner ikke mannen engang). Han gleder seg til å få masse pappapermisjon og masse fordeler slik sett. MEN.. han har da egentlig ikke krav på noe? Leste i et innlegg her at jeg må søke om å få hans del.. stemmer det, eller må man søke for å få pappa-perm i slike tilfeller? Jeg kommer ikke til å skrive under på noe delt foreldreansvar med han her. Regner med at framtia mi nå er fyllt av krangel og uvennskap og lurer virkelig på hvordan jeg kunne sette meg selv i en slik situasjon.. huff.

[Endelig mamma!]

Skjønner deg så godt!

Er ikke lett å være gravid og alene, og i tillegg ha et meget anstrengt forhold til eksen. Jeg er også gravid med min ekskjæreste, og det er ikke like gøy nei... Han tenker også mer på fordelene han kan få ang jobben, enn hva det vil si å skulle bli far.

Vet desverre ikke hvilke rettigheter/plikter far har ang permisjon. Hos meg er det ikke snakk om at barnefaren skal ha noen permisjon, da jeg skal ha foreldreansvar og foreldreomsorg alene. Men hadde virkelig ønsket at han kunne stille opp for meg, men når alt vi gjør er å krangle sitter jeg bare igjen med smerte og har det jævlig...

Er i uke 28 nå jeg, så håper virkelig ting ordner seg innen fødselen...

Lykke til i all fall, send gjerne en PM om du trenger å snakke.

[Kaos_dama]

Hei Mellissa

Ja.. man kan ønske at ting var annerledes, men er det bare krangel og tull.. så kan man like gjerne la være å ha kontakt..

 

Lykke til du også.. og forresten - ny og "grønn" som jeg er, så vet jeg ikke hva PM er? Hehe..

 

 

[Endelig mamma!]

PM= Privat melding. Men vi kan jo bare snakke her også. =)

Hadde aldri trodd at livet skulle være lett, men av og til så lurer man på hva man har gjort for at alt går en så mye i mot. Men det eneste som er sikkert, er at vi vil vokse på dette, og at vi en gang blir lykkelige. Alt som skjer påvirker oss jo, så er ikke sikkert at det bra som skjer oss hadde skjedd om ikke det jævlige hadde skjedd først... Er du med?

Har du forresten sett filmen "The Buterfly Effect"? Den handler om en gutt som går tilbake til fortiden for å forandre det vonde, men ender bare opp med å gjøre det enda verre for seg selv... Så trøster meg ofte med at selv om jeg kunne tatt bort den biten med å være gravid med eksen, så er det ikke sikkert livet hadde vært bedre i dag.

Men men, dette ble mye babling.