Så fikk jeg den i trynet..

[Anonym bruker]

Kom nettopp hjem fra gynekologen. Og er både trist og lei meg..

Vi har prøvd å få barn i vel ett år nå, uten at det har lyktes. I dag var jeg på sjekk - og fikk selvsagt beskjed om at jeg utgjør en fare for barnet mitt hvis jeg blir gravid nå. 170cm og 116kg. Vet jo at jeg veier altfor mye, men jeg sliter så sinnsykt med å gå ned. Det var bare så utrolig kjipt å få det slengt i trynet!!!

Går ned i cm, men ikke særlig mye i vekt.. og det er jo tydeligvis BMI som er viktig

 

Det er så kjedelig når alle venner blir gravide og får barn - og vi har så lyst på..

 

Kjæresten er bortreist hele uka, og dette er ikke noe jeg vil snakke med venninner eller familie om. Så kjipt å være alene når man er lei seg..

[Ella78 m/ A&M]

Nei men stakkars deg!! Det var da en vanvittig brutal beskjed å få av en gynekolog. Jeg veier mer enn deg, men fikk da aldri noen sånn beskjed av min gynekolog. Hun sa tvert i mot at det var det "gammeldagse" synet, at overvekten alene var skyld i at man ikke ble gravid. Bytt gynekolog!! Det er klart at vekt er en faktor for noen, men det er ikke alltid så mye som skal til. Min gynekolog sa at om jeg klarte en vektreduksjon på 5 % var det flott, og om jeg klarte 10 % enda bedre. Det føltes overkommelig for meg, og og ga meg mot. Jeg gikk ned fra 127 til ca 122 kg før jeg ble gravid (var også på en ultralyd av egglederne som kanskje rensket opp i noe grums vi ikke visste var der).

 

Ikke gi opp, i hvert fall! Og ikke la en "råtten" gynekolog ta fra deg alt mot. Han er ikke Gud allmektig heller. Større damer enn deg har blitt gravid før, og du har rett på en skikkelig gjennomgang av hva som kan være problemet. Du skal IKKE bli avfeid med at vekten betyr alt... Nei, stå på!

[Anonym bruker]

skjønner at det er et slag i tryne men du klarer å gå ned det vet jeg du gjør... husk atd et du tar inn av kalorier må du også bruke.. begynn i det små.. gå en rask tur 30 min om dagen.. og kutt ut godis for en periode.. Jeg snakker av erfaring. når jeg fikk første mann veide jeg FAEN meg helt utrolige 140 kilo.. det er rart jeg ikke gikk med for å si det sånn.. men hadde ingen kompilkasjoner annet en høytblodtrykk. I dag venter jeg andre mann om 3 uker å veier 120. har lagt på meg nesten 20 kilo i det siste svangerskapet.. å jeg kan ikke tro hvor tung jeg har vært en gang. kroppen din psyken din har godt av å ta av litt før du blir gravid..å jeg har trua på deg.. ønsker du deg barn nok klarer du det. ikke ha noen fristelser i det hele tatt i huset .. gå tur fin på noe når suge er som værst så forsvinner det etter en stund..

[Uglemamma er tobarnsmamma!]

Pøh, seriøst,ikke hør på ham..... Ja, fedme er alvorlig,men vi er da først og fremst en fare for oss selv før enn barnet vårt...Jeg var 128 kg da jeg ble gravid med jenten min, 182 cm høy. Har heldigvis møtt på snille leger og jordmødre,jeg da..Legen min maser alltid om hvor flott han syns jeg er, nå er jeg 134kg ( ALTFOR mye syns jeg og ikke så flott heller,men men...han syns nå det )....

 

Vi som er overvektige har vanskeligere noen ganger for å BLI gravid.... Men vi har ikke større fare for evt spontan abort eller slikt når vi først har fått spiren vår inn i magen...

Vi har lettere for å få svangerskapsdiabetes og må passe oss for for mye sukker etc... Slik sett har vi litt risikoer, men å si du er en fare for barnet ditt mens du prøver å bli gravid syns jeg er toskeskap. Noen leger syns at store folk er en fare samme ha vi skal til med,andre ser realitetene. Vi er fine rugemaskiner vi også. Ikke gi deg!

[Anonym bruker]

Så kjedelig å høre at fagfolk kan bahandle pasienter slik. Hørtes lite konstruktivt ut... Det kan nok stemme at det hjelper å gå ned ilitt vekt for å bli gravid - det hjalp (kanskje) for meg, men det betyr da vel kke at det er farlig for barnet om du blir gravid nå! (Om det ikke er noe annet enn overvekt som tilsier det). Ta kontakt med en ny lege som har respekt for mennesker!

 

Vi var uten prevensjon i over et år og mer aktive prøvere (brukte eggløsningstester) i 7 mnd før det ble resultater. Det var først da jeg tok meg sammen og skjerpet kosthold/trening at det klaffet. Gikk ikke ned mye (bare ca 5 kg) før jeg ble gravid, men vekta var på vei nedover. Men hva vet jeg? Kanskje var det tilfeldig. Kanskej hjalp det at jeg var i ferd med å gi litt opp, så jeg slappet av...

 

Jeg var bare hos gynekolog på "standardsjekk" da jeg nevnte at vi hadde tenkt oss barn i nærmeste framtid. Tenkte han ville si ifra hvis han så noe som kunne tilsi at det ikke skulle gå bra. Fikk bare et "lykke til" og ingen kommentarer om vekt, selv om jeg hadde bmi på over 30. Så som sagt: gå til noen andre. Den gynekologen der er ikke noe å samle på.

 

Håper du hever deg over dette og ikke gir opp! Lykke til

[Anonym bruker]

Takk for gode, trøstende ord! Dere aner ikke hvor godt det er å lese det dere skriver!

 

Nå har jeg tatt tyren ved hornene, meldt meg inn i vektklubben på VG. Prøve å komme godt i gang med trening igjen. Har klart å gå ned 10 kg siden jul. Og thank god for det, med tanke på utfallet av timen i dag..

 

Tusen takk til dere som rettet opp igjen dagen min. Prøver å fatte mot og kjøre på. Skal ikke la dette stoppe oss..

[Uglemamma er tobarnsmamma!]

Slike leger er bare vanskelige.... Jeg var på legevakten på grunn av spengte blodkar (til de grader) i øynene,vi trodde kanskje det var noe alvorlig...(Det var det ikke,kunne skylde på festen dagen før. kremt. Men...) Legen snudde plutselig på alt jeg sa og begynte å kjefte på meg for å være feit og at jeg sikkert ikke kunne få barn og om jeg hadde tenkt på det og at dette ikke var til å smile av etc etc...Alt foran samboeren min i tillegg. Jeg ble ille berørt selvsagt. Vet jo at fedme er farlig, er jo ikke tapt bak en vogn heller. Men røykere vet at røyking er farlig,- de røyker jo for det om....

 

Jeg hadde ingen planer om å sitte der og bli kjeftet på som en liten drittunge, så jeg viftet det bort og smilte, han ble bare strengere... Og der var jeg pga øynene.... Pffft

 

Noen leger skulle blitt patologer istedet.

[Anonym bruker]

Hei!

 

Jeg er en av dem som faktisk veier mest her ;-) 136 kg. Jeg ble gravid for flere mnd siden (ikke planlagt), og det resulterte i spontanabort i 7 uken. Nå skal det sies at jeg jobbet masse doble vakter og nattevakt denne perioden, så vet ikke om det har noe si. MEN, jeg har begynt på noe som heter Eurodiet - det er supereffektivt! Jeg har gått ned fra 147 - 136 på bare 14 dager. Man må til lege for å få det og man blir grundig fulgt opp både av legen og en ernæringssykepleier/coach. Sjekk også ut www.lavkarbo.no Der står det en del om Eurodiet. Jeg kan nesten ikke vente på å bli gravid når jeg har kommet under 100 :-)

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg veier 97 kg og ble gravid på første forsøk!! Så ikke hør på legen din, hva faen har de med å kjefte på et voksent menneske???? :-( Tror jeg hadde blitt svært lei meg hadde legen min gjort det :-(

[Anonym bruker]

Kjære deg....

 

I dag sitter jeg her med 3 nydelige barn. Ved fødsel veide jeg 125, 127 og 133 kilo...og alle mine barn er heeeelt perfekte!:-D Kroppen min derimot er langt fra perfekt, men hadde ingen problem med å bære fram mine nydelige barn. Så ikke hørt på den dusten av en lege. Det går fint an å bære frem et barn selv om kroppen er stor.

[pivi]

Det å ikke bli gravid å fedme henger nok litt i hop, men ikke hele tiden.. er du generelt frisk skal det gåbra, har selv vært oppe i 132 men har hatt et 14 ukers opphold på "fatcamp" som resulterte i en del mindre størelser, er nå blitt gravid igjen på nøyaktig samme kilo klasse som forige gang, ca 106-108 kg:-)

Fordelen i denne graviditeten er at jeg er i mye bedre form!!

..men den legen din må putte en sokk i den, jeg hørte ALDRI noe nedlatende om størelsen min under graviditet foruten av jeg var overvektig!! BYTT lege du det kan du gjøre inntil 2 ganger i løpet av et år!

 

Lykke til med forsøkene, å prøv å slappe litt av, for det har mye å si om en blir gravid det også + at det hadde vært greit å ha sex oftere enn bare i helgene, det er mye som skal klaffe vet du;-)

[Mamman til A&D]

vi er alle forskjellige, jeg er 164 høy, og veier 127 kg. både ved første svangerskap, og nå. jeg ble gravid på første eggløsning,(etter 9 år med prevensjon uten pause) og hadde et problemfritt svangerskap. lehgen min anbefalte meg å starte med p-piller rett etter fødselen, hvis jeg ikke ville bli gravid med en gang..

 

at en lege sa det til deg, viser jo bare hvor mye iq han hadde da.. ærligtalt..

[gullet0305+09]

Jøss..... en drøy ting å si da! Men jeg fikk beskjed da jeg fødte sønnen min at legen håpet hun slapp å ta keisersnitt på meg for jeg var altfor stor. Da veide jeg 130 kg. "Tok inn" 20 kg med vann de siste 2 mnd. Så etter det bestemte jeg meg for at jeg skulle slanke meg 40 kg minst før jeg fikk flere barn, men det klarte jeg jo ikke.... hehe. Er gravid igjen nå og veier 108.... Men jeg hadde ett helt problemfritt svangerskap sist for babyen sin del. Jeg hadde bekkenløsning, men det går ikke utover babyen. Blodtrykk og alt var supert hele veien.

Jeg spurte legen min før jeg ble gravid nå, om hun hadde noen betenkeligheter med at jeg ville prøve å få ett barn til og hun sa at hun så ingen grunn til å la være. Og jeg har jobbet og snakket mye med legen om vekt og slik.

 

Håper spiren sitter hos deg snart:-)

[☆ fødeklar ☆]

Jeg er gravid med 3.mann,

 

er 170cm høg, og var 115kg da jeg blei gravid med første mann,det tok et par år før jeg blei gravid, men tror det var pga mange år (ca 10 år) på p pille, 113kg med andre og 112kg med tredje. de to siste ble jeg gravid med på første forsøk, og alle er friske.

så ikke hør på den idioten, det var lite profosjonelt av han å komentere noe slikt.

 

Håper inderlig at du får bedre behandling neste gang du skal på noe undersøkelse.

 

lykke til.

[Anonym bruker]

Har en venninnen som fikk samme beskjed som deg,hun veide 120 kg. Hun ble gravid etter noen år med prøving,men hun klarte svangerskapet veldig bra å det gjorde babyen o..........

 

Ønsker deg masse lykke til :-)

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg veldig igjen i din historie.

Fikk samme beskjeden for noen år tilbake, jeg var altfor tykk til å kunne få barn. Enten måtte jeg legge det på is eller begynne å trene og gå ned i vekt.

Jeg hev meg i trening, å gikk ned 17 kg og trodde at nå skulle alt være bra. Men... etter utallige prøver å tester, kurer og forsøk, lyktes jeg ikke. Det viste seg at det ikke hadde noe med vekten min å gjøre, men at jeg rett og slett ikke kunne få barn.

Følte meg både diskriminert å trist etter dette.

Men det hører med til historien at jeg nå, fire år etter, sitter med et lite bane i mage, og forklaringen fra legene var: Et lite mirakel, men også at jeg endelig var lykkelig, både i kropp å sjel.

Lev et fornuftig liv, ta de valgene DU mener er rett for deg å din egen lykke. Lykke til

[Gjest]

Hvor høyt blod trykk hadde du da? Jeg går på blodtrykk medesiner og har da et blodtrykk på 90/140, men fødselen ble satt i gang med nr. 1 fordi blodtrykket ble for høyt.

 

Noen med erfaringer fra medesiner mot høyt blodtrykk under graviditet?

Takknemmelig for svar!

[Glad i høsten]

Som flere her skriver; ikke hør på den idioten!!! Det behøver IKKE være pga. overvekt du ikke blir gravid. Og, du skulle være en fare for babyen? Dummeste jeg har hørt! Det er noe annet med deg selv og din egen trivsel, så klart. Jeg er 19 uker på vei nå, og jeg veide 110 da jeg ble gravid. Det tok meg nøyaktig 2 måneder å bli gravid, i en alder av 30 og etter 14 års p-pillebruk i strekk+ overvekt da... Eggløsningstester slo ikke engang ut, men over en 10 dagersperiode hadde vi sex ca hver 2-3 dag, og da klaffet det! Det var et tips jeg leste fra en lege på babyverden.no I tillegg, gikk jeg til akupunktur og soneterapi. Hun "rensket" litt opp i eggstokkene mine (på foten). Anbefales!

 

Ønsker deg masse lykke til!!! Dere skal nok få plantet et frø snart tenker jeg;)

 

Klemklem;)

[Anonym bruker]

jada dette høres kjent ut!

 

fikk det samme i trynet av overlegen på Riksen for ett år siden.

 

" det er jo ikke lett å kjenne noen eggstokker når du er så feit" sa kjerring skinnet... og fikk beskjed om at her ble det ingen ICSI før jeg gikk ned...

 

er 184 høy og veier 130 kg. Vet jeg er overvektig, men samtidig har jeg midje og er ikke valkete feit noe spesiellt sted på kroppen. Fettet er jevnt fordelt og jeg har grov beinnygning...

er virkelig et slag i trynet...

 

gråt hele veien hjem...

 

man er så utrolig sårbar når man ikke kan få barn. og når man blir uthengt fra et voksent menneske ang vekta di... noe man har blitt mobbet for i alle barneår.... ja da føler man seg liten....

 

VONDT VONDT VONDT!!!!

 

Fikk nytt avslag fra Riksen nå pga vekt, da de mener at med høy BMI er det vanskelig å få hentet ut egg til ICSI.

Legen min er nesten mer sint enn meg for han mener det ikke er noe problem med min grove beinbygning.

 

har fra før gått ned 20 kg, og trodde det var nok , for nå har det stoppet helt opp.. men de skal altså ha meg ned 40 kg til.......

 

Sender varme tanker til deg, for jeg vet akkurat hvordan du har det!!!

 

 

SIgnert

 

Sårbar og oppgitt

[Anonym bruker]

Til sårbar og oppgitt: )#/%/)%&) !!! Det er ikke mulig. Det går ikke an å si sånn! Nå synes jeg virkelig synd på deg.

 

Jeg snakket med en psykolog i går. Hun sa at i en del tilfeller kunne man ofte oppleve at kvinnelige gynekologer var noen skikkelige råskinn. Gjerne verre enn menn.

 

Tror disse menneskene at vi ikke er klare over hvordan vi ser ut, og er?

 

Skjønner ikke hvorfor de ikke kan forstå at det bare er å forklare ting på en pen måte. De må gjerne ha de meningene de har, men det går an å vise medmenneskelighet og empati!

 

Jeg vil igjen takke dere alle som har skrevet inn. Dere hjalp meg faktisk takle hendelsen!

 

HI

 

[Anonym bruker]

ja var liksom ikke helt det man hadde forventet å få slengt etter seg når man kom inn på Riksen liksom..

hater sykehus i utgangspunktet og når man får en sånn beskjed hater man dem jo bare mer...

 

Å få barn er for meg stearinslys og gode følelser til kjæresten sin... ikke å ligge på et sterilt bord på et sykehus..

og når man midt oppi denne følelsen får beskjed om at man kan glemme det sterile bordet i tilleg....

 

nei det er alt annet en hyggelig...

men godt at vi er flere i allefall....

 

hva gjør så du videre nå da?

 

biter i deg følelsen og begynner å jogge?

 

"sårbar"

[Pirat]

Nå skal jeg trene meg fra sans og samling. Så skal hun få se.. eller forresten, hun skal aldri få "gleden" av å se meg igjen. Neste gang skal jeg be om en annen lege.

 

Liker veldig godt å gå i fjellet og marka - så Oslomarka, anyone?

 

Kjenner jeg sliter litt med å glede meg over andre venninners graviditeter. Blir skikkelig lei meg - både fordi vi sliter OG jeg får dårlig samvittighet fordi jeg er har sånne misunnelige tanker.

 

jaja, godt man kan avreagere her inne...

 

HI

[Anonym bruker]

Hei du...

Jeg fikk samme beskjed , men jammen hadde hun ikke rett! Du må trene og gå ned i vekt , da blir det mye lettere!

Når jeg klarte det , kan du også!

Lykke til!