trenger oppmuntring

[Anonym bruker]

Sitter og venter på nemnd i morgen og "fødsel" to dager etterpå og gruer meg helt enormt. Alt føles så enormt urettferdig!!!

Har abortert to ganger før i uke 8 og 10 og trodde jeg hadde fått min del av uflaksen, så skjer dette som bare IKKE skulle skje.

Jeg er 15 1/2 uke på vei. For to uker siden oppdaget de fysiske feil som var alvorlige og som måtte følges opp. Vi tok morkakeprøve og ventet nervøst på svarene på denne. Hvis det hadde vært noe galt her ville jeg tenkt at det hadde sammenheng med de to forige abortene. Heldigvis var de første resultatene fine. Vi ble på nytt optimister og så for oss at vi skulle få et barn som i verste fall måtte opereres etter fødselen.

Ny UL i går. Alt var blitt mye verre. Ikke håp lengre...

Så nå har det verst tenkelige skjedd og jeg lurer på hvordan vi skal komme oss gjennom dette. Syns det var tøft nok med de to forige abortene. Hvordan kommer vi oss videre? Skal vi prøve igjen? Vi har blitt fort gravide før, men i dette svangerskapet har jeg vært veldig redd og nå fått det bekreftet nok en gang at jeg hadde grunn til å være redd. Klarer jeg det en gang til? Klarer jeg å la være når det eneste som kan gjøre dette bedre er å bli gravid igjen?

Takknemlig for svar!

[Malene & 2 1/2 små]

Hei kjære deg.. Føler virkelig med deg. Tragisk når omstendighetene blir sånn..! Har selv akkurat vært igjennom en tøff abort, 13+6. Håper du synes det er ok at jeg spør..men vet de hvorfor du aborterte de 2 første gangene? Denne gangen er sikkert en sjelden situasjon, som gjør at du får bra oppfølging neste gang.. Det har jeg blitt lovet hvertfall. Livet blir litt absurd i en slik situasjon.. Men du er ikke alene!!!! Ikke mist motet... En gang går det bra, og da blir det fantastisk.. Det er sånn jeg prøver å tenke..

KLem fra meg.

[Anonym bruker]

Takk for svar!

De vet ikke hvorfor det gikk galt de to første gangene, og denne gangen er det en sjelden fysisk skade som bare er uflaks. De mener det ikke kan være en sammenheng - og det er jo godt å vite. Jeg har fått progesteron og blodfortynnende denne gangen, så det kan jo hende at jeg produserer for lite progesteron og at det derfor gikk galt de to andre gangene.

Prøver å tenke på at vi kan prøve igjen etterpå, men gruer meg til alle følelsene jeg skal igjennom før den tid.

Det er faktisk litt trøst i at vi er mange som opplever dette.

Klem tilbake