Hormoner

[Anonym bruker]

Uff, jeg vil ikke sette inn et "klage-innlegg", men føler jeg må få det ut på en måte!

 

De siste dagene har jeg vært veldig deprimert, sliten og kanskje litt missfornøyd med de rundt meg, og meg selv.

Samboeren min prøver så godt han kan å være til hjelp,men han er i full jobb og sliten når han kommer hjem. Og når han kommer hjem maser jeg om ditt og datt som må gjøres. Pga jeg har bekkenløsning får jeg ikke gjort stort i hjemmet, og da blir ikke husarbeidet gjort og jeg føler det er skittent rundt meg hele tiden.

I dag har jeg mast mye på samboeren min om ting som trengs gjort som:støvesuging og vasking. jeg har vel kanskje mast litt mye de siste dagene, og pluttselig så bjeffet han noe fryktelig til meg.

Når det er sakt så vil jeg også legge til at han ALDRI har gjort det før.

Men jeg ble fryktelig redd, og skremt av han. Så har tuta i hele kveld, tenker på det stakkars barnet som hørte det, og tenker at mitt barn ikke skal oppleve noe sånt når det kommer til verden!!!

 

 

Har ikke peiling på hvorfor jeg har det så tøft nå når det bare er 5ukers tid til lille gutten vår kommer, og jeg egentlig burde være utrolig lykkelig og glad.

 

Har bursdag i morgen og er engstelig for at det egentlig blir en dag med tårer og dirtt.

 

vet at dette innlegget ble fryktelig sutrete og selvmedlidene, men måtte få skrevet det ned!

 

Fler som har det sånn nå? Setter stor pris på svar,

 

Velger å være anonym

[endelig_mamma_igjen]

Hei du )

 

Disse hormonene er ikke greie med oss! Har fryktelig kort lunte ovenfor gubben jeg og. Han tar det heldigvis helt fint. Skjønner at et møkkete hus er frustrerende nå, for vi vil jo ha det rent og pent til den nye babyen. Også er det ganske deilig å slippe å ha my å gjøre etter at babisen har kommet. Vi fikk en vaskemann til å komme å ta et skikkelig tak i huset vårt. Det var delig og vel anvedte penger. skal jo ikke ha noe dyr ferie i år alikevel )

[Anonym bruker]

Rart dette med å være gravid.. Noen dager er helt topp og andre ikke.. Blir det litt mye kaos oppe i hodet, så tilter det helt for meg og stakkars han som ikke hører etter når jeg snakker og ikke gjør som jeg spurte om. Men heldigvis vet han at det er sånn vi gravide er innimellom. Men om han hadde blitt litt sint, så hadde jeg forstått han godt. De må jo få lov å reagere de også, selvom de ikke har hormon unnskyldninger. Det som er så godt å vite, ihvertfall for meg, er at om en dag føles håpløs og følelsene er helt i ulage så vet jeg at jeg dagen etter er blid og fornøyd og helt har glemt episoden fra i går.

 

Håper dagen i morgen blir en strålende dag:)